Så var det på’an igjen

De siste ukene har jeg våknet kvalm. Jeg har knasket saltpastiller dagen lang for å holde den ugne følelsen i sjakk. Etter henting av barna i barnehagen har jeg vært så utslitt at jeg har sovnet etter barne TV hver bidige dag. Jeg har med andre ord ventet barn.
Graviditetstesten (ok da, fire graviditetstester) stavet det ut i klartekst: Jeg var gravid.

O Lykke!

Denne gang måtte det jo gå bra eller hva? Sjansen for tre mislykkede graviditeter på rad er 0,34 prosent, 

På Ullevål hadde jeg fått tilbud om tidlig ultralyd (slett ingen selvfølge etter “bare” to spontanaborter.) Jeg tuslet bort glad og optimistisk, beroliget av de tydelige symptomene. Men desverre.

Finnes det noe tristere syn enn en tom ultralyd skjerm? Ikke noe baby som spreller. Ikke noe hjerte som banker.

Ikke denne gang heller.

Den dagen gråt jeg så det føltes som om hjertet mitt skulle briste.

Bare å gå videre. Ikke noe å se her.

Det er noen uker siden jeg fant det ut nå, etter nok blodprøver til at jeg så ut som en sprøytenarkoman med blåmerker oppover hver arm. Siden har jeg ventet. Fortsatt kvalm. Fortsatt oppblåst. Fortsatt trøtt. Men uten noen voksende baby i magen.

Jeg var ikke klar over det på forhånd, men det kan gå ukevis før kroppen avslutter graviditeten av seg selv. Nå nærmer jeg meg tredje måned, og valget står mellom en utskrapning og en kjemisk abort.

Ingen av alternativene fremstår særlig fristende.

Bare ordet utskrapning er nok til å gi meg grøsninger. Det får meg til å se for meg en gigantisk isskrape som skal skrape rundt inni meg til jeg er tom som en iskremboks. Selv om legen selvsagt tålmodig har forklart meg hvordan det i virkeligheten foregår.

Den som velger dette må i full narkose. Og det er en (ørliten) risiko for skade på livmoren, som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid igjen.

Så var det medikamentell abort da. Dette er visst enda mer smertefullt enn en vanlig spontanabort siden medikamentene starter utstøtingsriene, istedenfor kroppen selv. Du må ha noen hos deg hele dagen ( fordi det er en bitteliten risiko for å besvime av massivt blodtap.) Og du må regne med å blø i 4-6 uker, i følge lappen jeg fikk med.

Pest eller kolera? Kunne jeg bare hatt en deleteknapp ala den jeg brukte til å slette uke-for-uke app’en på iPhonen. Eventuelt bare trekke dyna over hodet og sove til alt dette er over.

Det positive er at siden dette blir spontanabort nummer tre får jeg nå rett på utredning på IVF-seksjonen til sykehuset. Tre mislykkede graviditeter har nemlig et navn jeg i det lengste hadde håpet å unngå: Habituell abort.

Hvert år diagnostiseres 500 norske kvinner med habituell abort, noe som altså betyr at de har gjennomgått tre eller flere spontanaborter.

Her er et annet ord jeg skulle ønske jeg slapp: Sekundær infertilitet. Selv om det ikke er noe som snakkes mye om, anslår den amerikanske infertilitetsorganiasasjonen Resolve at oppmot halvparten av alle som sliter med å (for)bli gravide har barn fra før.

Hvorfor det skjer og hva som kan gjøres for å hjelpe er vanskelig å finne svar på. Man får som regel ingen oppfølging etter hverken en eller to spontanaborter i Norge. (Utover: “Gå hjem og blø. Ta smertestillende. Ring oss om du får feber”)  For noen hjelper det med noe så enkelt som injeksjon av progesteron eller blodfortynnende. Skuespiller Ane Dahl Torp har vært åpen om at akupunktur hjalp henneå få to barn etter fire spontanaborter.  (Noen som vet navnet på akupunktøren? Rop for all del ut!)

Hos omtrent 1/3 finnes et ingen opplagt grunn. Et annet ord er uflaks.

I mens forsøker jeg å sette den ene foten foran den andre, spise spekeskinke og fokusere positivt; 50-70 prosent av alle kvinner med tre eller flere spontanaborter får barn etterpå.

Kjenner du noen av dem? Alle solskinnshistorier mottas med stor takk. 

Del…Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest
m4s0n501

149 kommentarer on Så var det på’an igjen

  1. Birgitte
    June 20, 2013 at 8:18 am (1 year ago)

    Kjære vakre Susanne!
    Det gjør vondt å lese om smerten din og den sorgen du går gjennom. Jeg har ikke noen magiske ord som vil hjelpe deg, men jeg sender deg og mannen din mange og varme og positive tanker.
    God og varm klem fra Birgitte

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:22 am (1 year ago)

      Tusen takk Birgitte! Varmer bare å vite at noen tenker på meg <3

      Reply
  2. Ingrid
    June 20, 2013 at 8:19 am (1 year ago)

    Etter å ha lest dine tidligere innlegg om dine spontanaborten fikk dette frem tårene. Kjære, fine Susanne. Tenker så mye på deg. Ingen ord kan skrives for å gjøre dette bedre. Du er så utrolig sterk som deler dette. Og virkelig flott at du setter ord på en så grusom skjebne som mange lider av i det skjulte. Du er sterk!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:24 am (1 year ago)

      Takk, Ingrid! Jeg tenker at det er bedre å fortelle og bidra til mer åpenhet, enn at neste kvinne som opplever det samme tror hun er helt alene. Mange klemmer fra Susanne

      Reply
  3. Ine
    June 20, 2013 at 8:27 am (1 year ago)

    Så leit å lese, Susanne! Håper, håper, håper det går bra neste gang. Synes det er veldig flott og modig av deg å dele, det betyr nok mye for mange. Stor klem til deg!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:27 am (1 year ago)

      Takk, Ine! Satser på det går bedre neste gang.

      Reply
  4. Mia
    June 20, 2013 at 8:33 am (1 year ago)

    Susanne!
    Dette var trist lesning. Kondolerer. Jeg har gått gjennom to spontanaborter før jenta mi ble født, og en sein abort i uke 19 av svangerskapet. Dette barnet hadde acrani – det hadde altså ikke utviklet topplokket på hodeskallen, slik at hjernen lå åpen. Det var et under at kroppen min ikke hadde spontanabortert denne gangen også. For meg var og er det hjerteskjærende hvor lett omverdenen og helsepersonell tar på dette. “Bare slapp av, du er jo ennå så ung, det kommer flere sjangser!” Jeg forstår at det sikkert er vanskelig å vite hva man skal si, men å ta så lett på at man har mistet et barn er forferdelig. Hvert år på termindatoen tenker jeg ekstra mye på englene mine. Du er vanvittig sterk som tar opp dette, som så mange mennesker opplever i det skjulte, ja faktisk ender hele 20% av alle svangerskap i spontanabort. Du er fantastisk Susanne!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:29 am (1 year ago)

      Tusen takk Mia! Det var fine ord! Utrolig vondt å lese om hva du har måttet gå gjennom. Og du har desverre helt rett i at empatien hos helsevesenet og folk rundt lett kan være liten for barn som ennå ikke er født. Heldigvis møtte jeg bare snille folk på Ullevål denne gang, men har ikke vært like heldig på legevakta før.

      Reply
  5. Kine Marie
    June 20, 2013 at 8:35 am (1 year ago)

    Takk for ærligheten! Så utrolig trist lesning, jeg skjønner det er veldig vanskelig. Ikke gi opp håpet! Jeg heier på deg og ønsker deg all hell og lykke!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:29 am (1 year ago)

      Takk! Jeg ser fremover og forblir optimist <3 Dette skal vi klare!

      Reply
  6. Mariann
    June 20, 2013 at 8:40 am (1 year ago)

    Uff, dette var veldig trist å lese. Tenker masse på deg og familien din. Og er helt enig med Ine, det er modig og viktig at du skriver om dette. God klem sendes!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:30 am (1 year ago)

      Takk, Mariann!

      Reply
  7. HildeM - Lykkelig med liten
    June 20, 2013 at 8:43 am (1 year ago)

    Å kjære deg. Gråter her jeg sitter, og syntes så synd i deg og skulle ønske jeg kunne gi deg en lang og varm klem! Flott at du tar mot til deg og skriver om dette. Ønsker deg alt godt med dette videre, og det meste ordner seg for gode mennesker, så håper at det vil ordne seg for deg og dine!

    Varm klem fra Hilde

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:31 am (1 year ago)

      Takk, Hilde! Virtuell klem mottatt <3 <3

      Reply
  8. Sissel
    June 20, 2013 at 8:50 am (1 year ago)

    Hei Susanne! Denne må jeg bare svare på… Prøv Klinikk Fjeld – ved akupunktør Vibeke Fjeld! Vibeke har så mye kunnskap om dette – superdyktig og behagelig dame som har hjulpet veldig mange – meg inklusiv ( to ganger)

    Kjenner selv de tomme ultralyd-bildene, og fikk så god hjelp der. Vibeke har lokaler nesten midt i Majorsturkrysset. http://klinikkfjeld.no/
    VH Sissel

    Reply
    • Sissel
      June 20, 2013 at 8:56 am (1 year ago)

      Vibeke kan sikkert hjelpe kroppen din med å komme ” på rett spor” nå også… 22 60 27 00. Hils gjerne fra Sissel på Nesodden ( med barneklærne) Vibeke vil for alltid ha en stor plass i hjertet mitt – hun var så god hjelp i en viktig periode i våre liv. Snart 5 år siden sist jeg var der … ( høres ut som det reklameinnlegget det her… ,men kjenner henne ikke utover den flotte hjelpen vi fikk der altså :) )

      Reply
      • Sissel
        June 20, 2013 at 9:01 am (1 year ago)

        Klinikk Fjeld har barnløshet som sitt spesialfelt og driver vel nesten bare med akkurat dette.

        Reply
        • Susanne Kaluza
          July 1, 2013 at 8:31 am (1 year ago)

          Tusen takk, Sissel! Time bestilt!

          Reply
  9. serena
    June 20, 2013 at 8:51 am (1 year ago)

    Kjære Susanne. Tenker på deg!! En stor klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:32 am (1 year ago)

      Takk, Serena <3

      Reply
  10. Gunvor
    June 20, 2013 at 8:52 am (1 year ago)

    <3 til deg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:32 am (1 year ago)

      Takk Gunvor <3

      Reply
  11. Jeanette
    June 20, 2013 at 8:52 am (1 year ago)

    Uff så trist å lese:-( kjenner dessverre flere som er i samme situasjon som deg. Ønsker deg bedre dager:-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:32 am (1 year ago)

      Ja, det er desverre vanligere enn vi ofte tror. Takk for gode ønsker!

      Reply
  12. Kaisa
    June 20, 2013 at 8:53 am (1 year ago)

    Trist å høre at du mistet igjen. Og ekstra vondt at kroppen fortsetter å tro at det er noe der.
    Når det gjelder akupunktur, så har jeg gått til Gaute Mehl, som nå er på Balderklinikken. Tror Balderklinikken har flere som både er utdannet innen klassisk medisin og akupunktur, så det er et greit sted å starte med å sjekke.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:33 am (1 year ago)

      Takk for godt innspill, Kaisa! Jeg noterer :-)

      Reply
  13. Ulla
    June 20, 2013 at 8:57 am (1 year ago)

    Åh, så lei meg jeg ble nå på dine vegne. Kjenner deg jo ikke, men kjenner følelsene du har nå. jeg har hatt “bare” to spontanaborter/missed abortion, men kjenner sorgen. Første gang måtte jeg til utskraping, men allerede etter første mensperiode ( som kom etter 3-4 uker ) ble Storebror mirakuløs til:) .Neste gang måtte jeg blø ut, og da tok det 3 måneder før jeg fikk eggløsning igjen ( ja, jeg har vært storforbruker av eggløsningstester:). Uansett, så er du i trygge hender kjære Suzanne K.! Flott at du tar opp temaet, da jeg satt og gråt på ullevåll og ventet fra kl 08 til 23 på kvelden før de kunne foreta en utskraping, hadde jeg absolutt ingen forestillinger om at dette var vanlig! For oss kom jo sorgen over det som kunne ha vært som et sjokk.
    Vi heier på deg S! Dette kommer til å gå bra!:)
    Klem!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:35 am (1 year ago)

      Takk Ulla! Veldig glad for å høre at du tenker det har noe å si at jeg deler dette som er så vondt å snakke om. Veldig leit å høre at du jar gått gjennom det samme, men betryggende at barna kom etterpå. Satser på jeg har samme flaks! Stor klem fra Susanne

      Reply
  14. Ane
    June 20, 2013 at 8:58 am (1 year ago)

    Først sender jeg over en skikkelig god klem, og så stiller jeg spørsmålet:

    Har de sjekket om du har et svangerskap utenfor livmoren?? Dette ligner så alt for mye på min historie og den historien ønsker jeg ikke at noen andre skal oppleve. Jeg hadde et svangerskap utenfor livmoren som ikke ble oppdaget (fosteret satt fast i egglederen) og når jeg så ble gravid igjen og de heller ikke da fant noe baby viste det seg til slutt at det fosteret også satt fast i egglederen bak det forrige. Ingen av disse ble sett på ultralyd pga sløvhet hos hun som tok ultralyden og det var kun målinger på sen nedgang av hcg som “beviste” det hele.

    Jeg HÅPER at de har blitt mer obs på dette og at de AUTOMATISK også sjekker dette, så jeg regner med at du har fått beskjed om det, men hvis ikke så tenkte jeg det var greit å gi beskjed.

    Sender over en ekstra klem sånn på på slutten! Tenker på deg!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:36 am (1 year ago)

      Takk for godt innspill, Ane! Jeg har en veldig flink overlege som gjør ultralydene, og har vært på 4, men det er verdt å ha i bakhodet om HcG nivået ikke faller. Tusen takk!

      Reply
  15. Sarah
    June 20, 2013 at 9:00 am (1 year ago)

    Åå, kjære deg! Du vet vel dette allerede, men Frumæla slet med akkurat det samme, og Tobias er kommet til verden! Håper ting ordner seg for dere. God klem sendes!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:36 am (1 year ago)

      Ja, det er litt av en solskinnshistorie! Skal gå og titte litt ekstra på bildene av friske, fine Tobias nå, kjenner jeg :-)

      Reply
  16. Hanne
    June 20, 2013 at 9:04 am (1 year ago)

    Så fint at du deler dette med andre. Det var trsit lesning, men et viktig tema å snakke høyt om.
    Mannen min er akupunktør, og jeg ble så engasjert da jeg leste innlegget ditt at jeg måtte ringe han og spørre. Jeg mente nemlig å ha hørt noe om en klinikk som har spesialisert seg på infertilitet (grøss, for et ord!). Hans råd var å prøve Frøyaklinikken i Pilestredet, se http://www.froyaklinikken.no.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:37 am (1 year ago)

      Takk, Hanne! Jeg noterer!

      Reply
  17. Solskinn
    June 20, 2013 at 9:06 am (1 year ago)

    kjære deg! Er fast leser av bloggen din, men har aldri kommentert før.
    Først: takk for at du deler historien din, vet hvor vanskelig det er og hvordan du har det, jeg har vært der flere ganger… Det å gruglede seg til en ultralyd for så å få alle fremtidsplanene knust er ubeskrivelig vondt. Takk for at du deler dine tanker, dette blogginnlegget vil trøste mange i samme situasjon som deg.
    Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for utskrapning – jeg har selv erfart (og kjenner flere som har opplevd det samme) at pillene ikke får ut alt, så ender man med flere pillekurer og en utskrapning til slutt uansett.
    Solskinnshistorien er at jeg etter utskrapingen ble gravid etter ca 4 mnd og nå er jeg hjemme i permisjon med verdens beste baby!
    Hang in there! Tenker på deg…. Stor klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:38 am (1 year ago)

      Takk for fine ord! Som du skjønner valgte jeg å høre på deg og alle de andre som anbefalte utskrapning. Overrasket over hvor greit det gikk. Satser bare på at min historie får en like lykkelig utgang som din! Store klemmer fra Susanne

      Reply
  18. Vibeke
    June 20, 2013 at 9:13 am (1 year ago)

    <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:38 am (1 year ago)

      <3

      Reply
  19. Linda Hagen
    June 20, 2013 at 9:19 am (1 year ago)

    Dette var trist å lese. Har selv spontanabortert to ganger, en i uke 9 og en i uke 14. Det var ikke etter hverandre, men jeg vet hvordan det føles å miste. Men tre på rad må være veldig tappende for energi. Hesepersonell opplever dette ganske ofte. Sånn jeg erfarer så er det venner og familie man må henvende seg til for trøst, helsepersonell gjør bare jobben sin. På sett og vis kan jeg forstå at det blir sånn, for det kan kanskje bli tungt og vanskelig for dem å sette seg for mye i alle pasienters situasjon. Men litt medfølelse bør de jo ha uansett, det er tross alt en vanskelig tid i pasientens liv. Håper du blir møtt med empati. Sender deg mange gode klemmer og masse håp for fremtiden!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:40 am (1 year ago)

      Takk for at du delte, Linda. Du er jo bevis på at flere spontanaborter slett ikke trenger å ha noe å si for barna man får på sikt :-) Heldigvis ble jeg møtt med masse empati og forståelse på Ullevål denne gang. Veldig takknemmelig for det <3

      Reply
  20. Yvonn
    June 20, 2013 at 9:20 am (1 year ago)

    kjære Susanne. Det er så trist å lese dette innlegget. Ingen skulle være nødt til å oppleve dette.. Jeg så deg på god morgen norge da du snakket om spontanabort. Synes det var SÅ bra at du tok opp temaet. Jeg har selv hatt to spontanaborter det siste året. Det hjalp meg å se og høre at flere hadde gått gjennom det samme.Nå er jeg gravid igjen i uke 10. Har også hørt at akupunktur kan hjelpe for å bli gravid, absosolutt verdt forsøket tenker jeg. Krysser både fingrer og tær for dere:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:40 am (1 year ago)

      Så godt å høre, Yvonn! Nå ble jeg glad! Krysser fingrene for deg og den lille :-) Stor klem

      Reply
  21. Karianne
    June 20, 2013 at 9:22 am (1 year ago)

    Takk for åpenheten din, jeg vil bare sende deg en klem. <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:40 am (1 year ago)

      Takk, Karianne!

      Reply
  22. christina
    June 20, 2013 at 9:22 am (1 year ago)

    kjæreste Susanne8 og din kjære)
    Først tenkte jeg yes,da så jeg bare overskriften…. Men nå sier jeg det ikke. Så vondt å høre. Å vondt at symptomene fortsatt er der….. Jeg hadde en utskrapning i uke 16 da hadde fosteret vært dødt siden omtrent 5 uke eller så….. Etter det ble jeg fulgt veldig opp å når det endelig ble klaff og eldstefrøken meldte sin ankomst, fikk jeg ul på sykehuset tidlig og hos legen hver gang etterpå.
    Ta vare på hverandre nå. Noe mer trøst ende ord kan høres ut som floksler…Nyt de to dere har(jeg har innfunnet meg med at her blir det bare to….. selv om en ønsker flere…) Dere har hvertfall noen det er så mange som ikke har det engang… (oki ja nå trøster jeg veldig….eh…not)
    Bare vit at jeg hvet hva som raser i deg nå. Klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:41 am (1 year ago)

      Takk for varmende ord, Christina! Så leit å høre du måtte gjennom det samme, og det med en utskrapning så sent. Takk for at du tenker på meg! Stor klem

      Reply
  23. eva
    June 20, 2013 at 9:36 am (1 year ago)

    Jeg har tatt medesinsk abort, og min opplevelse av det var ikke slik. Jeg hadde ikke mer vondt enn en vanlig menstruasjon, og blødde ganske mye de to første dagene. Men blødde ikke mer en 5-7 dager.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:42 am (1 year ago)

      Det var betryggende å høre. Jeg ble litt skremt av den sykepleierpraten desverre, selv om jeg skjønner at de bare vil ha dekket alle muligheter.

      Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:43 am (1 year ago)

      Takk! Og så fin gutt hun har fått nå! Det gjør godt å tenke på :-)

      Reply
  24. Mimmi
    June 20, 2013 at 9:57 am (1 year ago)

    Hei – tusen tusen takk for at du deler! Fordi dette er så “vanlig”, men vi snakker ikke om det! Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg har opplevd at det var vanskelig å bli gravid.. Jeg fikk hjelp fra en vanlig akunpunktør -ved å sette nåler tømte han kroppen min for stress og gjorde den klar til å bli gravid . og vi lyktes. Ønsker deg alt godt i den tunge tiden du nå må igjennom og håper du lykkes med å bli gravid! klem.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:44 am (1 year ago)

      Så godt å høre, Mimmi! Håper det funker for meg og :-)

      Reply
  25. Mari
    June 20, 2013 at 9:59 am (1 year ago)

    Så fryktelig trist å høre! Har selv opplevd det samme to ganger, og selv om det er ti år og to friske barn siden, så blir jeg fremdeles lei meg når jeg tenker på det. Jeg hadde utskrapning to ganger, og var som deg veldig skeptisk på forhånd, men det var veldig greit å bare få det gjort. Det gikk helt smertefritt, og da jeg våknet fra narkosen var det bare en lettelse å føle at alt var over, i stedet for å måtte gå rundt med smerter og blødning. Da jeg ble gravid tredje gang så fikk jeg tett oppfølging hos en privat gynekolog, men gikk også til en homeopat, så tilsammen gjorde det at jeg klarte å slappe av og tro på at det skulle gå greit. Ønsker deg alt godt, og håper det ordner seg! Klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:45 am (1 year ago)

      Takk, Mari! Så leit å høre at du har gått gjennom det samme, men veldig godt å høre det kom to friske barn etterpå <3 Satser på min historie også kan få en lykkelig slutt!

      Reply
  26. Marie
    June 20, 2013 at 10:15 am (1 year ago)

    Så trist! Kondolerer. Samtidig: Takk for at du er så åpen!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:46 am (1 year ago)

      Takk for det, Marie!

      Reply
  27. Mandagsmor
    June 20, 2013 at 10:21 am (1 year ago)

    Dette var leit å høre. Sterkt av deg å dele, for du er ikke alene. Har vært heldig og aldri opplevd noe slikt selv, men jeg kjenner ganske mange som har. Det er vanskelig, vondt og preger hele tilværelsen. håper det ordner seg for dere til slutt!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:46 am (1 year ago)

      Man fjerner ingen tabuer med stillhet, i alle fall..
      Takk for fine ord!

      Reply
  28. GryHolmern
    June 20, 2013 at 10:27 am (1 year ago)

    åh, Susanne. Det var veldig trist. Tenker på dere!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:47 am (1 year ago)

      Takk, Gry!

      Reply
    • click here
      February 28, 2014 at 4:55 pm (9 months ago)

      Thanks for your thoughts. It’s helped me a lot.

      Reply
  29. Camilla
    June 20, 2013 at 10:38 am (1 year ago)

    Dette var trist Susanne! Så fint at du deler og er åpen om dette. Det er så trist når den skjøre gleden og forventningen man har følt på, plutselig blir til sorg og fortvilelse. Kjempefint at dere nå blir utredet, og så krysser jeg alt jeg har for at det kommer til å gå deres vei neste gang.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:47 am (1 year ago)

      Åh, de gjør jeg og! Takk for at du heier på meg!

      Reply
  30. Susanne
    June 20, 2013 at 10:49 am (1 year ago)

    Du er så sterk og modig som tør å dele noe så privat og intimt med andre, beundringsverdig. Håper du klarer å bevare håpet om at det vil gå din vei til slutt, og at dere finner trøst i hverandre.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:48 am (1 year ago)

      Takk! Det er ikke lett å skrive om, men er bare å tøffe seg opp. Selv forblir jeg evig optimist. Stor klem

      Reply
  31. Margrethe
    June 20, 2013 at 11:04 am (1 year ago)

    Trist at du opplever dette nå, jeg føler med deg. HUSK: Det er IKKE noe DU har gjort galt som er årsaken til dette! Ta i mot trøst og omsorg fra de rundt deg. Håper ikke du bruker mye krefter og penger på tiltak som ikke fungerer. ( selv om andre har blitt gravide etter diverse sprell, betyr det ikke at det er en årsakssammenheng, og at dette vil hjelpe deg også…)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:49 am (1 year ago)

      Takk! Det er lett å glemme!
      Og når det gjelder alternative metoder tenker jeg at jeg har et avslappet forhold til det. Vil ikke stresse for mye, men er åpen for at f.eks akupunktur kan bidra. (Og uansett er det jo digg å ligge å småsove på et behandlingsrom en halvtimes tid midt på dagen, for en sliten småbarnsmor ;-)

      Reply
  32. monica lien
    June 20, 2013 at 11:06 am (1 year ago)

    Så trist å høre!
    Men gi ikke opp!! Her kommer en solskinnshistorie :-)

    Jeg hadde to gutter, født da jeg var 35 og 36. Jeg ville så gjerne ha en til, enda jeg selvfølgelig var utrolig takknemlig for å ha blitt gravid to ganger, med to herlige barn som resultat!

    Jeg mistet veldig tidlig, i uke 4-5 tre ganger. Fikk utredning og de fant bare litt lavt progesteron. Leste om kuer som ble ferile igjen etter å ha spist hvetegress, og tok et hveteshot hver dag i ett år. I tillegg spiste jeg 70% sjokolade, fordi det visstnok kan oppstå mikroskopiske blodpropper i livmoren som gjør at man mister (70% mindre sjanse for blodpropp ved en rute mørk sjokolade hver dag). Jeg lider av ME, men danset litt når jeg orket i stuen. Dårlig blodforsyning til ivmoren er viktig årsak til abort hos “eldre”.

    I tillegg målte jeg stoffskiftet. Det var innenfor normalen -i Norge- men ikke i USA. I Norge er grensen hele 4,5 (ca) mens den er 2,5 vi USA. Jo høyere tall jo lavere stoffskifte.
    Etter å ha prøvd i 2,5 år hadde jeg fylt 41 år. Jeg leste at færre karbohydrater kunne hjelpe mot lavt progesteron/kort lutealfase.

    Jeg kuttet karber og ble gravid første måneden. Løp til spesialist i endokrinologi (lavt stoffskifte) og fikk målt.Legen sendte meg rett på Haukeland sykehus fordi jeg da ville få svar på testen samme dag. Det hastet før kroppen støtte fra seg embryoet. Stoffskiftet var faktisk over 6, og med et så høyt tall kan ikke kroppen klare å beholde det spirende livet. Jeg ble satt på Levaxin (stoffskiftemedisin) samme dag, og unngikk abort. Hurra!

    Da jeg hadde fylt 42 år fødte jeg vår nydelige lille jente. Jeg er SÅ takknemlig, og tro det var en kombinasjon av faktorer som hjalp meg. Lykke til og alle mine beste tanker! Klem fra Monica Lien
    (Det er forresten jeg som har skrevet kokeboken Søtt og sunt :-) Der har jeg skrevet kort om karbohydrater og progesteron.)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 8:51 am (1 year ago)

      Takk for at du delte din historie, Monica! Jeg noterer og noterer for neste møte med legen min!

      Reply
  33. Karen
    June 20, 2013 at 11:07 am (1 year ago)

    Huff, vennen min, det var leit å høre.

    Jeg har også vært gjennom ma, men sluttet ikke å blø, så jeg valgte medikamentell abort.
    Og det var faktisk ikke så fælt som det står i skrivet fra poliklinikken. Vondt og litt som fødselssmerter, men for meg var det over på ett kvarter og ikke vondere enn vond mens.
    Det verste var å grue seg.

    Men litt skuffet over poliklinikken husker jeg. Selv blir jeg hyper-rasjonell over å ta opp følsomme intime ting med fremmede, (Helsepersonell, Smelchepersonell) mens de var tre som omtrent holdt hverandre i hendene med sorgtunge øyne og gråt i halsen. Som om det var ekstra vanskelig for dem?
    Noen kunne ha prøvd seg med et ” det virker som du takler dette greit?”. Så kan man svare at “griner ikke for fremmede” og “dette er krise, da tenker jeg veldig, veldig fort og nå blir ikke dette noe barn, men vi kan bidra til at det blir neste gang”
    Men det er vel ikke i jobbeskrivelsen…

    Vær lei deg først, og hold motet oppe for neste mulighet.
    Klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:20 am (1 year ago)

      Godt å høre den medikamentelle utveien ikke var så skummel i virkeligheten som den hørtes ut på det skrivet! Har som deg inntrykk av at det er vanskelig for folk å vite hva man skal si i en slik situasjon, helsepersonell eller ei. Men man kommer som du sier langt med vanlig empati og åpne spørsmål.

      Reply
  34. Emmi
    June 20, 2013 at 11:24 am (1 year ago)

    Hei,
    Du skriver at du er usikker på om du vil ha medikamentell abort eller utskrapning. Jeg har vært gjennom begge deler (etter MA), og vil nok anbefale utskrapning hvis du kan velge. Du er på sykehus i trygge hender, og alt er over på noen timer. Jeg hadde min på Ullevål (regner med at du sogner dit), og fikk ligge i mange timer etterpå fordi jeg følte meg svimmel når jeg reiste meg pga blodtap. De var veldig snille og omsorgsfulle, jeg hadde en samtale med en sykepleier på forhånd osv. (Men ta med deg noe god mat du kan kose deg med mens du ligger og slapper av etterpå, du har fastet lenge på forhånd, og sykehusmaten er ikke til å bli frisk av.)

    Andre gang sognet jeg til et annet sykehus. MAen ble oppdaget på en privatklinikk, hvor jeg bare fikk med meg et par stikkpiller og noen smertestillende hjem, og fikk tlf nr til sykehuset dersom jeg ønsket det, men kunne i prinsippet bare tatt de pillene jeg fikk på klinikken. Det føltes helt feil. Dro heldigvis til sykehuset, hvor jeg igjen fikk UL (som to ulike leger så på for å være sikre), god behandling og en ordentlig samtale, og flere piller (bla. modningspille og kraftigere smertestillende) enn på den private klinikken. Men fikk ikke valget om utskrapning, de praktiserte litt annerledes.
    Uansett, den medikamentelle aborten gikk helt fint, de smertestillende du får fra sykehuset er ganske kraftige, det var ikke veldig vondt, og kan ikke huske at jeg blødde veldig lenge. Men alt i alt vil jeg altså anbefale utskrapning fordi man da er tryggere på at man er “ferdig med det”.

    Hvis man kan si det sånn, så var begge abortene “greie” opplevelser, i den forstand at det ikke var særlig vondt, jeg fikk veldig god behandling på begge sykehusene, og var “frisk” igjen relativt kort tid etterpå. Det er jo en fattig trøst, men det oppleves som veldig viktig der og da. Du vil sikkert oppleve at de du kommer til når du først skal gjennomføre aborten er omsorgsfulle og flinke med deg, jeg opplevde absolutt at en grundig samtale med sykepleier var en del av “behandlingen”.

    Ønsker deg masse lykke til fremover:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:24 am (1 year ago)

      Hei Emmi! Tusen takk for nyttige innspill! Jeg gikk til slutt for en utskrapning, rett og slett fordi jeg ble litt skremt av infoen jeg fikk på sykehuset om medikamentell abort, og fordi alle jeg hørte fra som hadde hatt en utskraning syntes det var en ok løsning, mens erfaringene med en medikamentell som du sier var mer blandet.

      Jeg synes også det var greit å føle meg “frisk” og normal igjen etter bare noen dager istedenfor å trekke dette her ut i ukesvis.

      Tusen takk for at du delte dine erfaringer! Stor klem fra Susanne

      Reply
  35. Camilla
    June 20, 2013 at 11:24 am (1 year ago)

    Åh, nå ble jeg lei meg.. Trodde først dette var et innlegg med en gladmelding, men dette er jo bare ufattelig trist! Jeg har ikke tenkt så mye på å få barn ennå, så jeg vet ikke så mye om hvordan dette er, men jeg synes du er kjempetøff som deler dette! Masse varme tanker sendes sørover til deg og familien<3

    Så, en gladhistorie: Søsteren min har en venninne som hadde fire ufrivillige aborter på rad, hvor den siste endte med utskraping, og hun var nær ved å resignere. Så, plutselig, like etter siste utskrapningen ble hun gravid, og hun er nå mamma til en 6 måneder gammel sønn :)

    <3<3<3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:25 am (1 year ago)

      Ja, det begynte jo som en skikkelig gladmelding for meg og, men så ble desverre de følelsene ganske fort byttet ut med nok en sorg. Takk for at du delte søsteren din sin historie! Fire ufrivillige aborter og så et frisk barn: Dette er virkelig en sånn historie jeg sparer på bak hjertet om dagen. Tusen takk!

      Reply
  36. FruMæla
    June 20, 2013 at 11:35 am (1 year ago)

    Kjære, vakre skjønne deg!!
    Så utrolig sterk du er som står midt oppi i dette og er så åpen om det! Jeg mistet selv tre ganger før jeg ble gravid med Tobias, men fortalte ikke om det før jeg var over 12 uker på vei og alt så bra ut.

    Jeg har en solskinnshistorie og Tobias kom til verden etter tre spontanaborter, utredning og medisiner (Ovitrelle sprøyter som er hormontilskudd) og albyl-e som er blodfortynnede. Jeg er overbevist om at det at jeg tok det med ro og at jeg fikk medisiner hjalp oss til at vi endelig fikk vår etterlengtede sønn!

    Jeg kan gjerne forelle mye mer om dette, så bare send meg en mail rebekka@frumaela.no eller send meg melding på facebook om du vil :)

    Her står det også mer under disse innleggene; http://www.frumaela.no/category/barna-vare/tobias/gravid-med-tobias/3-spontanaborter/

    Reply
  37. Mona
    June 20, 2013 at 11:46 am (1 year ago)

    Kjære Susanne!
    Takk for at du deler et så vanskelig tema, selv om jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig for deg akkurat nå.
    Jeg er en av dem som har fått diagnosen habituell abort. Suns faktisk det var ok å få en diagnose og rett på utredning. Uheldigvis var vi, etter myyye utredning, et av de parene som bare har “uflaks”. Det var ingenting galt å finne… Likevell tror jeg den tryggheten og prøvepausen denne utrednibgen ga oss var positiv for oss – for allerede 4 uker etter siste undersøkelse på sykehuset kunne vi komme tilbake for å se på ul-skjermen et lite mitakel som foreløbig utviklet seg normalt. Og her sitter jeg nå- 31 uker på vei med kul på magen!

    Lykke til videre Susanne! Ta det i deres tempo, finn ut hva dere vil – og samtidig nyt tiden dere har med hverandre og te to fantastiske barna deres!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:29 am (1 year ago)

      Takk for fine ord, Mona! Jeg synes også på et pussig vis det var deilig å få en offisiell “diagnose” og rett på utredning. Når noe oppleves som dramatisk er det en langt bedre følelse at helsevesenet bryr seg enn at du er den eneste som synes dette er utenom det vanlige (slik man kan få følelsen av etter 1 og 2 spontanaborter) Utrolig hyggelig å høre at baby er på vei! Sånne historier gjør meg så glad! Gratulerer så masse med kulen på magen! Jeg heier på dere! Stor klem fra Susanne

      Reply
  38. Madikken
    June 20, 2013 at 12:10 pm (1 year ago)

    Kjære deg,

    Jeg vil bare sende deg en stor klem, dette var leit å høre.
    Lykke til videre, håper det lille store vidunderet snart sitter.

    God klem

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:29 am (1 year ago)

      Takk, Madikken!

      Reply
  39. Ufrivillig barnløs
    June 20, 2013 at 12:13 pm (1 year ago)

    Uff.. Utrolig trist å lese! Jeg la igjen en kommentar på det første innlgget du skrev om spontanabort. Jeg og min samboer hadde prøvd å bli gravid i over 1 år når vi endelig fikk det til, men vi mistet i uke 6.. Startet prøvingen i 2009, ble gravid og mistet i 2010. I november 2012 ble vi endelig henvist til St. Olavs Hospital og skal nå gjennom prøverørsbehandling i september. Hos oss er problemet at min samboer har litt dårlig sædkvalitet, men vi håper nå at det går med ett prøverørsforsøk :)

    Jeg har gått gjennom 1 spontanabort, og jeg kan virkelig ikke se for meg hvor vanskelig det kan være for dere som har opplevd dette flere ganger nå.. Håper dere snart klarer det! Ingen fortjener å gå gjennom noe sånt som dette. Det er helt grusomt.

    Reidun Beate (reidunbeate.com) gikk gjennom 7 spontanaborter før hun endelig fikk sin drøm oppfylt. Det gikk til slutt! Men håper virkelig ikke du kommer til å gå gjennom dette så mange ganger..

    Jeg startet for litt siden bloggen ufrivilligbarnlos.blogg.no. Der skriver jeg om vår historie, vår hverdag som ufrivillig barnløs og jeg kommer til å skrive om alt på veien gjennom prøverørsforsøket :) Du må gjerne ta turen innom.

    Ønsker dere mye lykke til fremmover, og jeg håper dere snart kan glede dere gjennom et helt svangerskap og til slutt få et nydelig og velskapt barn <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:31 am (1 year ago)

      Takk for link! Den bloggen gleder jeg meg til å følge framover. Jeg heier på dere! Og historien til Reidun Beate er virkelig til inspirasjon. Satser på både du og jeg skal ut og trille i 2014 :-)

      Reply
  40. Kristine
    June 20, 2013 at 1:12 pm (1 year ago)

    Åh..søteste deg!
    Så utrolig trist å høre. :o(
    Jeg vil også anbefale Vibeke Fjeld hos http://www.klinikkfjeld.no
    Hun har hjulpet meg veldig, 2 av mine 3 takker jeg henne for. ;o)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:31 am (1 year ago)

      Takk for bra tips! Det hørtes strålende ut!

      Reply
  41. Siw Charlotte Teigland
    June 20, 2013 at 1:24 pm (1 year ago)

    Veldig trist å høre, Susanne. Kjenner igjen den lammende, svarte sorgen. Homeopat og akupunktør Anette Heggemsnes ved Frøyaklinikken i Oslo skal ha gode resultater – ta en prat med henne :-)
    Lykke til og klem:-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:33 am (1 year ago)

      Takk! Det er notert!

      Reply
  42. Nann Karin
    June 20, 2013 at 1:34 pm (1 year ago)

    Så trist, Susanne!
    Varme tanker, og takk for at du deler. Jeg synes at sorgen rundt abort og ufrivillig barnløs er tiet i hjel og lite “akseptert” .

    Ønsker dere lykke til fremover. <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:33 am (1 year ago)

      Ja, det er rart med det. Kjenner jeg må tøffe meg opp litt for å fortelle om det selv. Minne meg på at det 1) ikke er noe å skamme seg over og 2) ikke er min feil. Rart det der..

      Reply
  43. Klara
    June 20, 2013 at 1:56 pm (1 year ago)

    Så trist å høre, og så sterkt av deg å skrive om det. Vi er så mange med lignende erfaringer, og din offentlige stemme er verdifull!

    Jeg har “bare” hatt en abort, men ble av andre årsaker henvist til IVF-klinikken på Ullevål. Vi har fått to deilige IVF-barn, og blitt ivaretatt med varme, kunnskaper, erfaring og forståelse for vår situasjon på en fantastisk måte ved Ullevåls IVF-avdeling. All mulig ære til de skjønne damene som jobber der – dere vil være i de beste hender når dere kommer inn under deres vinger!

    Ønsker dere lykke til på ferden videre :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:34 am (1 year ago)

      Takk for at du synes det! Så godt å høre at du ble vell iveratatt på IVF-klinikken på Ullevål. Satser på de kan hjelpe meg og!

      Reply
  44. Mie
    June 20, 2013 at 1:57 pm (1 year ago)

    <3 Sender over en stor hjerteklem til deg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:34 am (1 year ago)

      Takk for det Mie <3

      Reply
  45. Nina
    June 20, 2013 at 2:04 pm (1 year ago)

    Anne Christine Haagensen hos Heggeli helhetsmedisin er en svært dyktig akupunktør (og fysioterapeut) i tillegg til at hun er et flott menneske. Anbefales på det sterkete. Lykke til!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:35 am (1 year ago)

      Takk for godt tips! Det er notert!

      Reply
  46. Rudolfine
    June 20, 2013 at 2:21 pm (1 year ago)

    Så trist å lese.
    Du skriver så godt om noe så vondt.

    Sender en stor klem, jeg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 1, 2013 at 11:35 am (1 year ago)

      Takk for det! Det var hyggelig å høre <3

      Reply
  47. molar85.blogspot.no
    June 20, 2013 at 4:29 pm (1 year ago)

    Kjære deg.
    Så urettferdig å trist at dette skulle skje enda en gang. Jeg mistet selv tre ganger før førstemann kom til verden og i mars 2012 kom min lille Oleander-engel stille til verden seks uker før termin etter morkakeløsning. I januar 2013 kom lille trille med et skrik (phu…heldigvis).
    Så du har all min sympati og jeg vet hvordan det føles.

    Jeg fikk ikke utredning før etter dødfødselen noe som viser seg i ettertid at jeg skulle hatt. I svangerskapet med lille trille fikk jeg beskjed på at jeg skulle stått på albyl.e (blodfortynnende) i svangerskapene mine på grunn av de tre spontanabortene. Det viser seg også at jeg er positiv på lupus antikoagulant. (har gått på blodfortynnend sprøyter dette svangerskaper)
    For å finne ut av dette må de ta blodprøver.
    Hadde jeg vært deg ville jeg spurt om de kunne tatt blodprøver som heter antifosfolid-syndrom. Og uansett bør du ta albyl-e når du blir gravid igjen. ( bare litt råd fra meg som har vært gjennom det ene og andre)

    Ellers vil jeg gi deg tonnevis med gode klemmer. Håper virkelig det order seg.Lurer du på noe er det bare å sende meg en e-post.

    Reply
    • Line
      June 24, 2013 at 3:38 pm (1 year ago)

      Jeg har mistet 4 ganger det siste året. En MA i uke 10 og tre SA i uke 4-5. Har gått privat til en spesialist som tok disse blodprøvene på meg også og slik fant jeg ut at jeg har antiforfolid syndrom. Var til spesialist på senteret for blodsykdommer ii forrige uke og hun sa at dette er noe som rammer kvinner i graviditetsalder og er årsak til at man mister. Selv så tidlig som jeg har gjort. Dessverre er dette blodprøver mange ikke kjenner til så mange finner ikke ut av dette. Jeg har fått beskjed om å gå på albyl-e samt fragmin i hele svangerskapet. Selv da er risikoen der, men det går bra med 80% av svangerskapene. Så jeg signerer hun over her om å få dette sjekket. Jeg må ha fått dette etter jeg fikk min første sønn.

      Reply
    • Susanne Kaluza
      July 2, 2013 at 8:32 am (1 year ago)

      Så utrolig vondt å høre! Men tusen takk for gode råd. Jeg noterer alt og lager meg en liten liste som jeg skal snakke med legen min om neste gang jeg er på Ullevål. Håper det kan hjelpe. Takk for gode klemmer, og en stor klem tilbake! Hilsen fra Susanne

      Reply
  48. Marianne SW
    June 20, 2013 at 4:54 pm (1 year ago)

    så trist å høre at dette skjedde igjen. sender varme tanker til deg og dine.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 2, 2013 at 8:32 am (1 year ago)

      Takk, Marianne <3

      Reply
  49. Hanna
    June 20, 2013 at 5:07 pm (1 year ago)

    Å kjære deg! Det gikk fra å se tittelen og tenke: “Jippi, hun er gravid!” til å lese videre og se ultralydbildet… Så trist! Jeg måtte også gråte litt her… Synes du er så tøff som står fram og sier det så tidlig etter du selv har fått den dårlige nyheten. Sender deg varme tanker!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 2, 2013 at 9:09 am (1 year ago)

      Takk for varmende ord, Hanna. Delt sorg er halv sorg <3

      Reply
  50. Tobarnsmamma
    June 20, 2013 at 5:57 pm (1 year ago)

    Dette var trist å lese, og tok meg tilbake til da jeg selv opplevde det samme som deg. Jeg hadde tre spontanaborter på rad for flere år og to barn siden, men husker fortsatt godt hvor utrolig trist det var. Noe som irriterte meg en del var hvor lite oppfølging jeg fikk, det var ingen tilbud om tidlig ultralyd eller utredning før etter tredje spontanabort. Samme dag som jeg hadde time på Ullevål for å begynne utredning oppdaget jeg at jeg var gravid igjen, og jeg fikk derfor aldri begynt utredningen. Heldigvis gikk det bra og da jeg kom til uke 12 klarte jeg endelig å slappe av og nyte å være gravid. Den gangen prøvde jeg både akupunktur og hormontilskudd, uten at jeg vet om det hadde noe å si, men det føltes godt å gjøre noe annerledes. Før eldste var ett år ble jeg gravid igjen, så nå er jeg stolt mamma til to fantastiske jenter.

    Det var mitt bidrag til solskinnshistoriene, håper du også blir en av dem :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 4, 2013 at 12:35 pm (1 year ago)

      Ja, jeg synes også det er rart at man ikke får noe som helst oppfølging etter én og to spontanaborter. Det kan oppleves traumatisk nok.
      Det jeg har lært er at legevakta gir null oppfølging, men hvis man drar på Ullevål så får man tilbud om utskrapning/medikamentell abort, og de ringer deg etterpå for å høre hvordan det går. Myyyye bedre enn “bli hjemme og ring oss om du får massivt blodtap eller feber” med andre ord.

      Utrolig hyggelig å høre å høre din solskinnshistorie! Sånt er veldig oppløftende å lese akkurat nå :-)

      Reply
  51. Johanna
    June 20, 2013 at 8:10 pm (1 year ago)

    Hei! Så trist å lese om spontanaborten din… vet så alt for godt hvordan det føles å se en tom ultralydskjerm.. :( Jeg har hatt to missed abortions, hvor vi ser tom fostersekk på ultralyd.. Den ene i uke 12 og den andre i uke 8.. I begge tilfellene har det aldri blitt liv laget, men kroppen har fortsatt å produsere Hcg pga fostersekken som fremdeles er der. Jeg valgte utskrapning begge gangene, da kroppen min tydeligvis ikke setter i gang blødningene selv.. iværtfall ikke på flere uker.. Dette har gått så fint! jeg har vært i veldig god form etterpå, og blødningene mine har kommet igjen måneden etter. Begge gangene ble jeg gravid igjen etter 1-2 måneder. Jeg har to “gode” opplevelser med utskrapning. For meg har det vært viktig å komme meg videre.. bli “frisk” igjen.. få begynne å prøve på nytt.. for det du skriver her, om å gå rundt med tydelig graviditetssymptomer uten noe bankende hjerte i magen… det er helt grusomt…..

    Håper du får god hjelp på IVF seksjonen! :) Ta vare på deg selv.. ! klem..

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 4, 2013 at 12:37 pm (1 year ago)

      Takk, Johanna! Etter å ha lest så mange av dere som forteller om “positive” opplevelser med utskrapning valgte jeg det samme selv. Og jeg må si det var herlig å bli ferdig med alt sammen. Veldig slitsomt med graviditetssymptomer når jeg vet det ikke er noen voksende baby inni meg..
      Takk for gode ord! Håper IVF-seksjon kan hjelpe meg og! Stor klem

      Reply
  52. susan
    June 20, 2013 at 8:12 pm (1 year ago)

    Uff, dette var inmari trist å høre. Jeg har selv diagnosen habituell abort og har hatt 4 stk med 5 utskrapninger siden jeg måtte gjøre det 2 ganger for de ikke med seg alt den ene gangen. Jeg mistet en gang før sønnen min og 3 ganger mellom sønnen og datteren min.
    Jeg ble utredet og de fant ingen grunn til at jeg mistet. Når jeg ble gravid med datteren min fikk jeg blodfortynnende og kunne komme inn på sykehuset når jeg selv følte det var nødvendig. Var så heldig at jeg hadde en fantastisk sykehuslege som hjalp meg masse. Var et langt svangerskap med mange bekymringer i første trimester – hadde småblødninger og var ofte på sykehuset. Men når først datteren min begynte å røre på seg i magen, da ble jeg berolighet for hun virket så sterk og det var så mye liv i magen.

    Jeg har som sagt tatt mange utskrapninger og jeg syns ikke det var så ille. Fælt, men på en måte ble jeg vant til det. Det er iallfall over når du våkner opp og du kommer deg veldig raskt. Men skjønner at det blir på en måte å velge mellom pest eller kolera.

    Tenker på deg og syns det er modig og fint at du skriver om dette, tror dette vil hjelpe mange som er i samme situasjon.

    Reply
  53. Frøken Makeløs
    June 20, 2013 at 8:21 pm (1 year ago)

    Kjære Susanne, så utrolig vondt å høre. Jeg har opplevd én missed abortion og det var fryktelig, kan ikke forestille meg hvordan det må være å miste tre ganger. Sender deg en stor klem og håper du finner noen som kan hjelpe!

    (Jeg valgte forøvrig utskrapning og opplevde det som udramatisk, om enn veldig trist. Hadde heller ingen komplikasjoner etterpå)

    Reply
  54. Steinsdotter`s Saga
    June 20, 2013 at 8:29 pm (1 year ago)

    *Stor klem*

    Her har det også vært noen tårefulle tunge timer. Fant ut forleden dag at vårt 2 Ivf forsøk heller ikke gikk riktige veien. Utrolig smertefullt når man føler man har ett barn for lite. Men vi skal forsøke igjen, og jeg klamrer meg til håpet om at man har en 70-80% sjanse etter å ha prøvd i alle fall 3 ganger.

    Det er et fint tilbud, med utredning og evt hjelp senere. Ønsker deg masse lykke til. (Ps. Crinone, som jeg tar i forbindelse med Ivf, hjelper mange “vanlige” som spontanaborterer tidlig, du kan spørre om informasjon angående det)

    + Jeg ville anbefalt utskrapning. Selv om det høres forferdelig ut. En nær venninne av meg, gikk for litt siden gjennom det samme som deg, og fikk “medisinsk abort”. Hun ble etterhvert veldig dårlig, blødde masse og endte opp på sykehuset, nesten septisk og måtte ha en utskrapning på toppen av det hele. Ved en utskrapning sjekker vel legen at de får med seg alt med en gang, så ser for meg at det er tryggere.

    Nok en gang, masse lykke til, neste gang <3

    Reply
  55. Sofie
    June 20, 2013 at 8:34 pm (1 year ago)

    Kjære deg, så trist å lese :( Sender en god klem! <3

    Reply
  56. Elise
    June 20, 2013 at 9:09 pm (1 year ago)

    KJære Susanne, du må ha det virkelig tøft nå. Tenker på deg. Takk for at du tør å dele!

    Reply
  57. Pia
    June 20, 2013 at 10:11 pm (1 year ago)

    Huff, dette var trist. Ønsker deg lykke til.

    Reply
  58. Beate
    June 20, 2013 at 10:16 pm (1 year ago)

    Føler med deg, og sender deg mange varme tanker <3 Jeg har ikke hatt så mange spontanaborter, men slet i mange år med å bli gravid. Først etter en gastric bypass operasjon og i en alder av 40 år ble jeg gravid for første gang. Håpet mitt om å bli mamma var ganske tynnslitt da, for å si det sånn.
    Vil bare si: ikke gi opp! Det løser seg :)

    Reply
  59. Jane
    June 20, 2013 at 10:59 pm (1 year ago)

    Så trist å høre. Jeg fikk også den utrolig kjipe diagnosen habituell abort for to år siden da jeg mistet for tredje gang på rad. Har også to barn fra før og hadde aldri opplevd en abort tidligere, så det kom som en stor overraskelse på meg at vi plutselig ikke skulle få det til.
    To av abortene mine måtte settes igang med piller da kroppen ikke skjønte tegninga og fortsatte å produsere Hcg i flere uker etter at utviklingen stoppet opp. For meg var hverken smertene eller blødningene noe verre etter de igangsatte abortene enn den spontane, så jeg håper du erfarer det samme som meg.
    Selve utredningen i etterkant opplevde jeg som veldig grei(endel blodprøver av meg og mannen samt hysteroskopi…noe som var litt ubehagelig, men var fort unnagjort), selvom vi dessverre ikke fikk noe svar på hvorfor dette skjer med oss. Det er jo som du skriver veldig uvanlig at et ungt, friskt par med to tidligere vellykkede graviditeter plutselig mister 3 ganger på rad….så konklusjonen ble at vi bare har hatt uflaks.
    Vi trengte en lang pause fra det hele etter de tette abortene og utredningen, og bestemte oss etterhvert for at vi ikke ville prøve igjen. Det var utrolig godt å bare bestemme seg for det, og nå kjenner jeg ikke noe savn etter nr 3, bare en lettelse over å være ferdig med graviditeter og fødsler for alltid.

    Lykke til med utredning og evt videre prøving.

    Reply
  60. Cath
    June 20, 2013 at 11:30 pm (1 year ago)

    Hei! Her kjente jeg meg veldig godt igjen.. Jeg har selv vært der tre ganger. Dette var mellom førstefødte og nummer to. Tre ganger, i tredje måned (eller i hvertfall da jeg fikk budskapet om at det ikke ville bli et barn), over en periode på to år. To ganger rett i narkose med full utskrapning, uten å få servert noen andre alternativer heller. Det hele gikk fort, og morfinen hjalp til på smertene. Det blødde rundt tre-fire uker etter hver gang. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å få flere barn. Den tredje gangen dette skjedde var jeg i utgangspunktet veldig skeptisk når jeg fikk se tegn til liv etter å ha blitt sendt til ul-sjekk pga sterke magesmerter. Alt var tilsynelatende fint, men i uke tolv startet jeg å blø. Jeg tenkte mitt og ringte legevakten, som fortalte meg at jeg kunne vente hjemme og se det an. Jeg var jo da selv helt sikker på at her hadde det gått galt. Det endte med at jeg aborterte meg gjennom natta og kroppen ryddet opp selv. Det kjentes forøvrig litt ut som svake fødselsmerter. Fikk beskjed om å ta kontakt med lege dersom det blødde så kraftig at jeg følte meg uvel. Det blødde og blødde, men så lenge jeg holdt meg i ro liggende gikk det greit. Så var det også over, og jeg tenkte at dette var siste sjanse. Jeg fikk aldri tilbud om noen oppfølging eller etterkontroll. Et år etter var det på’n igjen, med null optimisme og skjuling av graviditeten helt til femte måned. Da først turte jeg å innse at jeg skulle få et barn til! Ingen spesiell oppfølging underveis denne gangen, bare et “det er ikke uvanlig med tre aborter på rad, faktisk”. Da nummer to var såvidt fylt et år var det på’n igjen! Da tok det jaggu 12 uker FØR jeg forsto at jeg var gravid igjen! Jeg blødde som vanlig i måneden, selv om det var litt mindre enn normal menstrusjon. Jeg har altså fått to barn på rekke og rad etter disse tre mislykkede svangerskapene. Kroppen er fantastisk og jeg hadde aldri trodd at jeg ville fått tre barn, men det har jeg altså fått, uten noen utredning eller å vite hva som egentlig skjedde de tre gangene jeg mistet. Det er håp selv om det virker litt håpløst der og da. Masse lykke til videre! klem

    Reply
  61. Carina
    June 21, 2013 at 8:29 am (1 year ago)

    Dette var vond lesning, kjære Susanne. Sender deg en stor klem. Og, fy fader så tøff du er som deler! Da jrg var gravid for tre år siden visste jet ikke hvor vanlig dette egentlig var, for ingen snakker jo om det. Men i ettertid har jeg sett og forstått at svært mange opplever dette. Takk for at du deler. Mange varme klemmer fra Carina

    Reply
  62. Guro
    June 21, 2013 at 11:06 am (1 year ago)

    Du er tøff som forteller og tøff som ikke gir deg. Vi får vel erfare- de fleste av oss – at livet ikke lar seg planlegge eller styre dit man ønsker bestandig. Kunsten er å holde mot og håp og humør oppe ved å glede seg over det flotte man allerede har. Håper du kan finne styrke og livsglede i dine flotte barn og i din kjekke mann!! Lykke til med alt – er det ikke Alf Prøysen som sier at “på det fjerde skal det skje” ?! Varme tanker til deg! :)

    Reply
  63. Torunn
    June 21, 2013 at 11:40 am (1 year ago)

    Hei Susanne.
    Så trist lesning, og så utrolig nært og personlig. Så fint at du, som har en stemme som blir hørt, tør å åpne opp for denne smerten. Ser jo av alle svarene her at det er mange, mange som har vonde erfaringer og opplevelser rundt dette livets mirakel.
    Vi snakker ikke høyt om det, men har egentlig et sterkt behov og ønske om det.
    Så takk for at du åpner opp døren litt.
    Og håper du finner den beste løsningen for deg, slik at det vonde blir litt mindre vondt.
    Ikke gi dere!

    Reply
  64. Hild Frøya
    June 21, 2013 at 12:19 pm (1 year ago)

    Huff.. Så trist. Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig, for jeg aner ikke hvordan det føles. Har aldri opplevd det selv. Håper du klarer å finne den løsningen som er best for deg, og at du har støtte i de rundt deg. Jeg tror det hjelper, at de rundt deg støtter deg. God klem til deg..

    Reply
  65. Linda
    June 21, 2013 at 1:14 pm (1 year ago)

    Ikke noe gøy. Har opplevd det samme en gang. Jeg fikk da med noen piller hjem, og aborterte. Blødningene stanset ikke etter fler uker, blodprøvene viste at jeg fortsatt var gravid, etter 6 uker tok de endelig en ny UL, hvor de så akkurat det samme på bildene som sist. Da ble det utskraping. Det verste er den lange tida hele greine tok. Hadde jeg visst dette, hadde jeg selvsagt ønsket utskraping med en gang. Ønsker deg all mulig lykke. (2 måneder etter dette var jeg gravid med tvillinger, jeg fikk beskjed at man er ekstra fruktbar etter en abort. ) klem

    Reply
  66. Elen
    June 21, 2013 at 10:31 pm (1 year ago)

    Kjære Susanne, så ufattelig trist å høre!! Synes det er forferdelig at dere har måttet gå igjennom dette en tredje gang! Selv har jeg mistet en gang, i uke 12. Kroppen min satte selv i gang og fullførte spontanaborten, det var en tøff opplevelse med rier i 5 timer før fosteret kom. Utrolig smertefullt både fysisk og psykisk, men for meg var det godt at kroppen ordnet opp, og at jeg fikk se babyen min… Dette er snart 1år siden, og jeg håper at jeg aldri må gå gjennom det igjen! Du er ufattelig sterk og tøff som forteller din historie til verden! Jeg setter utrolig stor pris på at du snakker så åpent om dette! Ønsker dere alt godt, og håper dere får god hjelp videre!! God klem!!

    Reply
  67. Bitte
    June 22, 2013 at 11:27 pm (1 year ago)

    Kjæreste deg,

    du er virkelig, virkelig modig som tør å eksponere et så personlig og “tabu”-belagt emne. Jeg føler virkelig med deg og synes du er helt super som velger en slik åpenhet.

    Jeg vet hvordan det er å være der du er nå. Jeg har selv mistet i seks graviditeter, sist gang for noen få mnd siden i uke 10. FIkk tett oppfølging og det lille hjertet slo flott i flere uker før alt bare var over en dag da vi kom på ultralydkontroll. Jeg har sett de der stille ultralydbildene litt for mange ganger…

    Jeg har midt oppi dette fått en veldig fin sønn, og det priser jeg meg lykkelig over. Likevel er det en stor sorg å leve med alle disse graviditetene som aldri skulle bli noe mer. Jeg føler med deg, det er fryktelig vondt og fortvilende.

    Det finnes et eget forum for kvinner med diagnosen habituell abort på siden barnimagen.com, dersom du ikke allerede kjenner til det. Det kan være en fin støtte å ha anonym kontakt med andre som har opplevd det samme, om det er noe du ønsker.

    Vil igjen si takk for at du bruker stemmen din på denne måten. Og jeg håper utredningen gir svar. For meg gjorde den det, selv om svaret ikke var så hyggelig.

    Reply
  68. Kristin
    June 23, 2013 at 1:26 am (1 year ago)

    Kjære deg,
    jeg føler så inderlig med deg nå. Har vært der selv, og vet hvor vondt det er. Vi orket ikke være så åpne rundt det for det ble for belastende for meg med alle forventningene rundt om/når jeg ville bli gravid igjen. Jeg følte de mislykkede graviditetene som noe jeg ikke fikk til, noe jeg feilet i gang på gang, og det var så vondt. I tillegg tok det lang tid å bli gravid hver gang, og hver gang jeg mistet bidro det til å svekke håpet om at det noen sinne ville gå bra.

    Sekundær infertilitet er vanskelig fordi man lett kan komme i tanker om at man ikke har “rett på” den samme sorgen som de barnløse. Og “trøstende” kommentarer fra utenforstående kan bidra til dette, som at jaja, heldigvis har dere barn fra før! Eller, jaja, kanskje du får være fornøyd med to barn da. -Som om ønsket om flere barn handler om å være misfornøyd med hva man har..!

    For min del skyldtes den plutselige uforklarlige (og altså sekundære) infertiliteten endometriose. Det kan man ha uten å vite om det, og også uten typiske symptomer som sterke menssmerter og kraftige blødninger. Dessverre visste jeg lite om diagnosen da jeg ble utredet for infertiliteten, og lapraskopien (som er eneste sikre diagnostiseringsmåte) ble foretatt av en kirurg som ikke hadde kunnskaper om de særlige hensyn som må tas ved endometriosekirurgi. Resultatet ble mye sammenvoksninger med påfølgende smerter og plager i etterkant av operasjonen. Jeg sier dette fordi jeg synes det er viktig å vite om i en utredningsfase; be om henvisning til endometrioseteamet på kvinneklinikken på Ullevål hvis du skal ha lapraskopi!! Det er dessverre alt for liten kunnskap blant leger om endometriose i Norge.

    Så til solskinnshistorien; jeg gikk for IVF til slutt, og på 2. forsøk fikk vi jenta vår. Blodfortynnende hadde jeg prøvd begge gangene, men denne gangen hadde jeg bedt om prednisolin i tillegg, i tilfelle et såkalt overaktivt immunforsvar skulle hindre graviditeten å etablere seg. Det ble full klaff, og fine egg på frys i tillegg. Fra disse kom lillesøster til to år etter, og mens vi gikk og talte på knappene om vi skulle sette inn det siste fryseegget eller ikke ett år etter dette igjen, var jeg plutselig blitt spontant gravid. Denne gangen var jeg faktisk ikke redd for å abortere – det var som om kroppen visste at det ville gå bra! Og nå sitter jeg her og nyter det lille mirakelet, og føler meg som verdens heldigste menneske.

    Jeg håper inderlig – og tror også – at din historie også vil ende som en solskinnshistorie. Jeg ønsker deg styrke videre på veien!! Stor klem.

    Reply
  69. Lisa
    June 23, 2013 at 6:05 pm (1 year ago)

    *klem*

    Reply
  70. Cathrine - Trettien
    June 23, 2013 at 9:51 pm (1 year ago)

    Trist lesning og samtidig provoserende at helsenorge opptrer på en sånn måte. Selv om det å få barn dessverre ikke er en selvfølge, kan man iallefall bli behandlet med omsorg selv om man ikke har fysiske sår når man drar derfra. Man har “sår” i hjertet og trenger støtte! Håper ønsket om flere barn går i oppfyllelse en vakker dag (…rimelig raskt!) Klem

    Reply
  71. Andie W.
    June 24, 2013 at 9:46 pm (1 year ago)

    Det var utrolig sterke bilder, både det tomme UL-bildet og screen-shoten av “slett pregnancy”, det er som om man skal slette telefonnummeret til noen som har dødd, man kvier seg, men vet at det ikke vil bli brukt.
    I ditt tilfelle håper jeg det blir nytt svangerskap, ny app, og ikke minst nye håp og drømmer som forhåpentligvis blir virkelighet, -uten at det tar bort sorgen over de som ikke ble.
    Ser at det er mange innspill og råd som virker fornuftige over her, og vil tro det er noe av det som vil passe til deg/dere.
    Jeg har opplevd en MA, oppdaget mellom uke 11 og 12, hadde skjedd ca uke 8. Valgte utskrapning. Det kjentes som jeg skulle slaktes, frøs sånn at de ikke fant blodårer, grudde for narkosen, men alt gikk fint, etter omstendighetene. Dyktige mennesker, og han som gjorde inngrepet fikk åpenbart med alt som skulle ut for det var ikke en dråpe blod i etterkant. I overkant av et år etter dette ble jeg gravid, og er nå i uke 14. Jeg er glad og takknemlig men redd, vet at det ikke er en selvfølge, og at noen utgjør tallene i statistikker.
    Ønsker deg all lykke til videre og håper en kombinasjon av det du måtte lande på, akupunktur, tilskudd i den ene eller andre formen, kombinert med at det neste gang er en helt frisk baby som skal vokse seg frem, hjelper. Tusen takk for at du deler en sterk og personlig historie.

    Reply
  72. Anna Nilsson
    June 24, 2013 at 11:08 pm (1 year ago)

    Hej Susanne. Har troget följt din blogg ett bra tag nu och har så många gånger tänkt att skriva till dig. Ironiskt nog blir detta den första. Först och främst, jag är verkligen ledsen för deras skull. Att läsa din historia var precis som att läsa det jag själv upplevde för tre veckor sedan. Jag var gravid och skulle gå in i vecka 11. Vi hade redan haft två ultraljud, allt såg ut som det skulle och hjärtat slog fint. Precis som när jag väntade min dotter fick jag plötsligt en lätt blödning men räknade med att allt stod bra till, då det gjorde det sist. Det var en chock att inte längre se hjärtat slå på skärmen, en totalt fasansfull upplevelse. Jag mindes ditt inlägg om spontanabort och den kvällen läste jag det ingen. Det hjälpte och förberedde mig på vad som skulle ske. Jag tänker då främst på att faktiskt få se det foster som en gång skulle utvecklats till en bebis. Detta hände dagen innan jag fått tid på sjukhuset men fick där ändå erbjudande om medicinsk abort för att få ut eventuella rester. Detta gick väldigt smärtfritt, säkert på grund av att kroppen skött det mesta själv natten innan. Nu tänker jag som du, det är bara att sätta den ena foten före den andra, och gå vidare. Men sorgen finns där, den hemliga sorgen som du beskriver det. Det är en så talande beskrivning och därför också så skrämmande. Tack för att du delade med dig av dina upplevelser. De har bidragit till att göra detta mindre tungt för andra. Jag beklagar verkligen er sorg och hoppas att vi båda snart igen kan gå med växande magar. Många kramar från Anna

    Reply
  73. Hanne
    June 25, 2013 at 10:13 am (1 year ago)

    Sender varme tanker til deg.
    Vi er flere som har opplevd dette ser jeg ut ifra kommentarene. Det kan være en trøst i en slik tung tid som du opplever nå.
    Mannen min og jeg hadde 2 barn sammen (såkalte ops barn) og ønsket oss 1 liten til.
    Jeg ble lett gravid og gleden var stor. Er litt utålmodig så bestilte tidlig ultralyd, tom fostersekk. Fikk utskrapning da jeg ville ha det overstått så fort som mulig (+ at det var litt rar form på det inni der så de var urolig for mola). Jeg fikk et lite rift i livmoren ved dette inngrepet, men med antibiotika så leget det seg fint. Tok 1 syklus så ble jeg gravid igjen. Gleden var stor, og like utålmodig denne gang ble UL bestilt. Nok en gang var fostersekken tom. HCG ble målt og verdier var ikke som de skulle. Ny utskrapning (2 ganger måtte det utføres utskrapning denne gangen da det ikke ble tømt første gang). Ifølge en gammel traver som utførte utskrapning nr. 2, mine eggledere er så krokete at en SA er lite sannsynlig (“må inn å få ryddet opp du” var hans ord). Dette viste seg å stemme da jeg senere har fått 2 runder på samme graviditet med piller hvor ingenting ble borte og utskraping var siste løsning.
    Ønsket om en liten baby økte i takt med mislykkede forsøk, så etter 2 sykluser denne gangen ble jeg gravid på nytt. Faktum var at denne gangen også var mislykket. Tom fostersekk. På sykehuset satt de oss opp på utredning, men fikk beskjed om at det kunne ta lang tid før vi fikk time. Jeg tok kontakt med fastlegen som laget en henvisning til Aleris fertilitetsklinikk. De tok nødvendige blodprøver og undersøkte meg med UL. Ingen problemer funnet hos meg eller mannen. Gå hjem og forsøk igjen var legens råd. Når du blir gravid skal du kontakte oss og starter på hormonstøtte. De bruker en annen hormonstøtte (gjorde det når jeg brukte) enn offentlige sykehus. De jeg fikk har høyere verdier progesteron.
    I mellomtiden fikk vi time på offentlig sykehus. De tok UL og jeg skulle settes opp til kikkhull undersøkelse. Da var jeg litt redd for at jeg allerede var gravid, men turte ikke si ifra meg plassen. Av legen fikk jeg resept på sterkere dose folsyre. Denne startet jeg på med en gang. Uken etter var det positiv graviditetstest. Startet på Cyclogest (progesteronstøtte) Kuttet ut Pepsi og kaffe helt. Fikk jevnlig UL og god oppfølging. Gikk på Cyclogest ut uke 14 og i dag har vi en herlig sprudlende jente på 3,5 år.
    Trenger du noen å snakke, oppmuntrende ord eller råd er det bare å ta kontakt.
    Hanne

    Reply
  74. Ingrid Fjeld
    June 25, 2013 at 3:49 pm (1 year ago)

    Kjære deg! Kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men var akkurat i en lignende situasjon. Forrige uke måtte jeg ta avgjørelsen selv: medikamell abort eller kirurgisk abort… Ble medikamell abort for min del, og det gjorde jo fryktelig vondt…

    http://vaarlillesara.blogspot.no/2013/06/vi-valgte-bort-et-barn.html?m=1

    Klem til deg.

    Reply
  75. Mitt Lille Smykkeskrin
    June 27, 2013 at 2:41 pm (1 year ago)

    Veldig trist å lese det du har gått gjennom Susanne – unner ingen å gå gjennom noe slikt. Jeg ville bare sende deg mange gode klemmer, ønsker om en rask recovery ( i mangel på et bedre ord) og at det ordner seg raskt.

    Takk for at du er så ærlig og skriver så fint selv om det er vondt.

    Igjen mange store klemmer til deg!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      July 2, 2013 at 7:48 am (1 year ago)

      Tusen takk! Føler meg heldigvis allerede mye bedre. Satser på formen er på topp igjen snart!

      Reply
  76. Gry-Wenche
    July 10, 2013 at 11:56 am (1 year ago)

    Hei, det er tøft å gå igjennom det du går igjennom nå, jeg har selv opplevd det 6 ganger. min løsning ble pergotime. legene tror at det som har ført til at jeg aborterte var at jeg fikk et dypp i hormonene mine tilig i svangerskapene slik at fosteret ikke fortsatte og utvikle seg, men pergotime hjalp ikke bare på eggløsning men også på svangerskapshormonene. så med begge de velskapte barna mine så gikk jeg på det.
    syns det er kjempe bra at du deler historien din.
    husker veldig godt hvordan det var å ligge på benken å skulle få oppleve å se babyen sin for første gang var da tolv uker og ikke se annet en en stor tom livmor.. føltes som det sorte hullet av altoppslukende..
    men livet går heldigvis videre. kos deg med barna du allerede har, så vil nok spiren blomstre og klamre seg fast <3

    Reply
  77. Monica
    July 10, 2013 at 12:30 pm (1 year ago)

    Hei!

    Sender en stor klem og en liten solskinnshitorie;

    Vi mistet 4 ganger før vi på 5. forsøk endelig fikk en datter i 2009. Tror jeg brøt alle fartsgrenser da de ringte fra Ullevål og sa at hcg var veldig høyt (Ref lege: “Det ser dårlig ut denne gangen også, men vi tar blodprøver for sikkerhets skyld”) Vi hadde innstilt oss på at vi mistet for 5. gang, men det var rett og slett legen som hadde tatt ul for tidlig i svangerskapet…

    Alle tester vi tok ga oss aldri svar på hvorfor det var slik, men på det 5. forsøket brukte jeg Crinone fra da jeg fant ut at jeg var gravid og frem til ca uke 12.
    I dag har vi to vakre jenter – på runde nr 2 (født april 2012) gikk alt fin på første forsøk, også den gangen brukte vi Crinone. Aner ikke om det var det som “gjorde susen”, men jeg nektet å prøve uten :)

    Det er fryktelig tøft å gå gjennom slikt – alt føles så urettferdig! Håper at dere slipper å oppleve det flere ganger!! Krysser alt jeg har!

    Med ønsker om en god sommer :)

    Reply
  78. Maria
    July 10, 2013 at 10:08 pm (1 year ago)

    Hei,etter 2 spontanaborter fikk jeg albyl e for sikkerhetsskyld. På 3 dje forsøk satt spiren:) da sltså med albyl e, selv om ikke noen av blodprøvene tilsa at jeg trengte blodfortynnende.

    Reply
  79. Ragnhild
    July 10, 2013 at 10:21 pm (1 year ago)

    Hei,

    Jeg vil også takke deg for din åpenhet. Jeg har selv hatt en spontan abort og en missed abortion. Jeg prøver å være åpen om dette i min omgangskrets og du inspirerer meg til å fortsette å ikke være så redd for å fortelle om dette. Tausheten om tema gjør at man føler seg så alene selv selv om legene forteller om statistikken.

    Da jeg hadde min ma sa legen på sykehuset at sjansen for å abortere øker jo med alderen og jeg måtte jo tenke på hvor lenge jeg skulle prøve (jeg var 37. Slitt i flere år med å få barn. Har nå en nydelig jente) Hun fikk meg virkelig til å føle at det var min egen skyld siden jeg var såpass gammel. Ikke noe hyggelig å høre når man nettopp har fått høre at babyen i magen var død. Helsepersonell bør kanskje få mere kunnskap i hvordan møte kvinner i denne type krise???

    Fikk pille for å sette igang aborten. Syntes det var greit, det føltes på en måte godt å ha en fysisk prosess med å blø ut alt samtidig som man hadde en psykisk prosess for forstå og godta at det ikke ble noe baby denne gangen heller. Smertene var ikke så ille, brukte ikke på langt nær så mye smertestillende som legene sa jeg kunne bruke.

    Takk igjen og lykke til videre!

    Reply
  80. Chammah
    July 17, 2013 at 11:32 pm (1 year ago)

    Uff, så frykteleg trist at du måtte gjennomgå dette nok ein gang. :( Håper inderlig dere får nokon svar og at dere slepper å vente så lenge for å få ein liten baby.

    Me mista 2 ganger på rad etter å ha prøvd å få barn i over 2 år. Det å vere ufrivillig barnlaus er ei stor sorg i seg sjølv. Det å oppleve miste var heilt jævlig. Særlig når ønsket er så stort. Eg vart fysisk og mentalt sliten av hormoner, håp, og tanker.

    I etterkant så opplevde eg at mange ikkje veit korleis dei skal møte ein i sorg etter ein abort. Eg har lært ein del om sorg i 2012. Blant anna at det tross alt er det betre å sei noko som er “feil” enn å ikkje seie noko som helst. Sjølv meldinga med “betre lukke neste gang” var betre enn fullstendig taushet.

    Me fekk ta blodprøver for habituell abort etter abort nummer 2. Prøvesvara gav oss ingen svar. Det kan virke som om det i vårt tilfelle var “uflaks” for nå ligger det ein liten baby og romsterer i magen. Det har tatt oss over 3 år og 3 graviditeter for å få barn, men i haust får me endelig helse på nurket.

    Eg har vore relativt åpen om mine aborter. Delvis fordi den fyrste graviditeten vart annonsert før me mista og delvis fordi eg har tru på at åpenhet om temaet gjer det enklere å snakke om. Dei fleste snakker ikkje om aborter og derfor føles det veldig ensomt å gå igjennom ein abort.

    Mange som har fått høyre om mine aborter har nevnt at dei også har opplevd å miste. Det har gitt meg ein liten “aha”-opplevelse som eg ikkje fekk ved å lese statistikktala for abort. Eg har innsett at det å oppleve abort er relativt vanleg men at få snakker om det.

    Eg krysser fingrene for at det blir ein ny baby i familien deres om ikkje så veldig lenge. I mellomtida ønsker eg deg ein super sommar med familien, gode venner, deilig mat, og god drikke.

    Reply
  81. Anonym
    September 17, 2013 at 3:13 pm (1 year ago)

    Tusen takk for at du er så åpene og ærlig om dette.
    Jeg hadde selv hatt en dødfødsel i uke 22, og en spontan abort i uke 8.
    Dette er en stor sorg for meg, og jeg føler meg nok som mange andre “mislykket”.
    Men når du velger å dele dette med meg/med oss, så får det meg i hvertfall ikke til å føle meg så alene..

    Tusen takk

    Reply
  82. oldmama
    February 5, 2014 at 3:47 pm (10 months ago)

    Hei! Kjenner to flinke akupunktører i Oslo; FRIDE MØLLER og Kathrine Aschehoug. førstnevnte har hjulpet oss til å lage våre fantastiske to (skulle gjerne hatt et tredje, men tiden er gått….) som jeg fikk i en alder av 44 og 45 år og som ingen gynekolog ville trodd. Blodprøver og utredning viste at jeg hadde hormonnivåer som i tidlig overgangsalder før jeg gikk et år (en gang pr uke) til akupunktør og så plutselig! Så prøv akupunktur, jeg ønsker deg all mulig Lykke til!

    Reply
  83. Ønsker 3.mann!
    February 15, 2014 at 11:05 am (10 months ago)

    Hei!
    Tusen takk for god informasjon og for at du deler din opplevelse.
    I går tok jeg pillene som skulle gjøre meg “bra” igjen, som skulle fjerne min lille skatt for godt.
    Det er jo viktig og må gjøres, men det var en liten trøst å ha han hos meg og.
    Nå er jeg tom.
    Dette er andre gang på rad i uke 12, bare et par dager fra den magiske grensa.
    Jeg hatt en sa tidligere og, i uke 6/7, tror du det holder til å få tidlig ul og bedre oppfølging, når jeg orker å prøve igjen?

    Jeg har stor respekt for jobben du gjør med å opplyse og være kritisk, du engasjerer og setter fokus på emner slik at politikere og hvermannsen må danne seg en mening. Det er viktig!

    Mvh
    Hk

    Reply
  84. Heidi Cecilie Løken
    March 22, 2014 at 10:22 am (8 months ago)

    Pokker. Jeg trodde alle innlegg måtte godkjennes først, slik de pleier i andre blogger. Den gang ei, og jeg brettet ut min historie til alle som måtte lese bloggen din. Det var ikke meningen.

    Kan du vennligst slette dersom det lar seg gjøre?

    På forhånd takk.

    Reply

5Pingbacks & Trackbacks on Så var det på’an igjen

  1. […] dere skjønner gikk jeg for luke 2, etter mye gode innspill både her på bloggen, på mail og på telefon fra folk som hadde tatt en utskrapning selv og ville forsikre meg om at det […]

  2. […] denne bloggen prøver jeg å dele begge disse sidene ved foreldrerollen: Både de fine stundene, de hjerteskjærende, og dilemmaene vi til stadighet støter på etter som barna blir eldre og nye utfordringer kommer […]

  3. […] Hvordan har de løst permisjonen?) Rett nok er det ikke lett for oss kvinner heller. Skulle jeg jeg vært så heldig å få en baby til  måtte jeg nok jobbet på spreng i tida fram mot fødsel, vi måtte brukt fleksibelt uttak og jeg […]

  4. […] av dere har naturlig nok vært nysgjerrige på hvordan det er gått med meg etter alle spontanabortene, om legene har funnet ut hvorfor dette rammet akkurat meg og ikke minst: Hva som kan ha hjulpet […]

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *






Comment *