20/05/2013 - 06:00

Har dere hatt en fin pinse? Vi har bare slappet av og grillet i hagen de siste dagene, og i går tok vi en sjau og vasket og ryddet i lekehuset så det ble klart for sommeren igjen.

Casa Kaluza!

Huset kjøpte jeg for to år siden. Jeg hadde selv mye moro med lekehuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp. Det fine med et lekehus er at det vokser med barna, og at leken forandrer seg etter som barna blir større. Jeg husker Karoline og jeg lekte butikk, barnehage, fengsel og restaurant i lekehuset vårt. Det var det topphemmelige klubbhuset til “Mikkes Detektivklubb” og når vi ble større overnattet vi der med venner.

Barna liker å ta med seg lunsjen sin ut i lekehuset.

Sommeren barna var 1 og 4 lette jeg derfor med lys og lykter etter et fint lekehus vi kunne ha i hagen. Jeg sjekket byggvarehus ala Maxbo, jeg hørte med den lokale snekkerlinja på videregående om de kunne lage noe sånt, men til slutt falt valget ned på et nydelig lite hus som sto utenfor lekebutikken Sprell. Dette huset var dog ganske dyrt, nærmere 20 000. Det måtte da finnes en måte å få tak i dette huset billigere på?

Vi har ikke så mye interiør inni lekehuset, fordi jeg vil at barna skal kunne leke i det lenge og på mange forskjellige måter.

Et søk på finn ga noen treff, men desverre for langt unna til at vi hadde sjans til å dra og hente. Og jeg var utåååålmooooodig.

Etter endel mer leting fant jeg hjemmesiden til den danske produsenten som lager lekehusene for Sprell. Og de kunne levere rett til meg i Norge! Pris for frakt inkludert fortolling var 2000 danske kroner. Pris på husene. som er laget i samarbeid med vernede bedrifter lå på mellom 8000 og 10 000 danske kroner.

Etter hvor handy man er kan man også betale for at huset kommer ferdig malt (4500 dkr) og ferdig montert (1950 dkr) (gjett hva vi gjorde..)

Man kunne velge farge selv: gult, hvitt, blått, rødt og sort. Selv gikk vi for rødt, med sort tak, hvite lister, og helhvitt inni.

Et bord og to hyller fra Ikea, en vimpel fra Etsy, plastblomster fra Kremmerhuset og en gammel Brio komfyr som svigermor hadde stående på hytta fra mannen min var barn utgjør hovedelementene inni lekehuset.

Huset kom opp i juli for to år siden, og det er et av de beste kjøpene vi har gjort noensinne. Det har virkelig gjort hagen De drar med babydukkene sine ut og leker familie, de fyller tesett med vann og gress og leker middagsselskap, de tegner på tavla vi har hengt opp og leker at de er skolebarn, de skriver brev og legger i postkassa til hverandre og de tar med seg lunsjen sin ut dit og spiser brødskiver og drikker juice rundt det lille barnebordet.

Til Susanne -Mamma- Kom på besøk til meg!

Vi valgte en stor modell for at barna skal kunne bruke det lenge. I fjor sommer fikk datteren min lov til å overnatte i huset. Det er stort nok til at to, til tre kan sove komfortabelt, så nå har maset begynt for å få sove der med venninnene. Jeg tror dog vi venter til litt senere i sesongen..

Mens barna leker i lekehuset kan mødrene late seg og skravle.

Danskene lager også andre superkule lekehus i samme prissjikt (ca 10 000). Som verdens kuleste ridderborg:

eller et sjørøverskip med klatrevegg. Jeg vil ha!

 

Har dere lekehus? Hvor fant dere det? Og hva liker barna å leke der ute?

17/05/2013 - 00:01

17. mai er jeg så glad i!

Hurra for søttene mai! Håper dere får en strålende dag med is og bunad og glade barn og flagg og gnagsår og gassballonger og jordbær og sekkeløp og sang og kanskje en digg salat og sol og venner og latter.  Her er mitt lille bidrag for å sette stemningen.  (Jeg spiller til min elskede manns store glede alle søttene mai sanger for full guffe hele dagen gjennom og synger entusiastisk med mens barna og jeg marsjerer rundt i stua.)

Hipp hipp hipp hurra!
















16/05/2013 - 07:10

Det kommer stadig flere app-er rettet mot barn og det er vanskelig å ha oversikt og vite hva som er bra. Her er 3 gode, norske app-er vi elsker hjemme hos oss:

Dragonbox lærer barna matte med en dyp forståelse av hvordan barn lærer kombinert med lekne bilder av monstre.

Dragonbox – er en revolusjonerende app utviklet av en lærer på Elvebakken videregående skole, og allerede lastet ned over 100 000 ganger etter at den ble sluppet på app-store i fjor.

Her lanseres konseptet “brøkregning”. I løpet av spillet feier man gjennom avansert storskole og ungdomsskolematte!

Og det er jammen ikke rart. Dragonbox lærer nemlig spillerne avanserte algebra-prinsipper, men på en leken måte som barna faktisk forstår. Spillet brukes på elever fra 5. til 10. klasse, men er så intuitivt og gradvis bygd opp at selv de minste barna får det til. Datteren min er helt hekta, og det er så gøy å se hvordan hun leker seg gjennom likningene, uten å ha noen anelse om at hun snik-lærer avansert matematikk.

Gjenstår ennå å begynne på skolen og lære pluss og minus, men algebra? Går som en lek!

I begynnelsen handler det bare om å få en mystisk boks (x-en) stående alene på den ene siden av streken (= tegnet). I stedetfor tall bruker spillet kort med bilde av monstre, drager og snegler på.

Og med det var enda et nivå fullført!

Barna lærer for eksempel hvordan negativ nuller ut positiv (+ og – illustrert med monstre om dagen og om natta) og kobler etterhvert på mer avanserte begreper som gangetegn og brøkstreker,-uten at barna ramler av! De tror fortsatt de bare spiller et morsomt spill!

Mummi -Let og finn Dette er en interaktiv bok for de aller, aller minste barna. I tillegg til å få en søt, liten fortelling om Mummitrollet lest høyt av fortellerstemmen kan barna også være med å lete etter ting underveis.

Lillebror finner veska til Mummimamma under bordet.

Hvor er fløyta til Mummitrollet? Lillebror koser seg med å trykke rundt på bildet, løfte på hatten til Snusmumrikken, bøye sivet til side eller lete gjennom buskaset til han finner det.

Er fløyta under hatten? Neeei.

Peter Pan-et eventyr for barn For de eldre barna har det lille norske forlaget Propell laget mange fine lydbøker. Favoritten til datteren min om dagen er Peter Pan og Den stygge Andungen.

Magiske illustrasjoner.

I tillegg til nydelige illustrasjoner har bøkene også fine spill som puslespill, memo og quiz.

Puslespill med bokens tema.

Men den morsomste effekten er at du kan ta opp din egen stemme når du leser høyt. Stor stas å ha pappas, eller for lesestartere: seg selv som fortellerstemme! Bakgrunnsmusikk og lydeffekter blir lagt på automatisk slik at resultatet høres proft og kult ut.

Hvilke app-er er populære hjemme hos dere om dagen?

Gøy å ha pappas fortellerstemme på boka!

 

15/05/2013 - 07:56

Det fine med gode råvarer er at det krever veldig lite energi til for å lage god mat med dem.

På 17. mai, etter at vi har stappet oss med pølser og is dagen lang (og pappa kanskje har underholdt barna ved å lage Donaldstemme med gassballongen) pleier vi å samle noe venner til en avslappende avslutning på dagen i hagen.

Da har jeg lyst på noe lett og friskt. Jeg er som oftest sliten etter å ha gått omkring i byen hele dagen i bunadssko, så maten bør være klar i løpet av få minutter.

Vi pleier å sette fram litt skinke, noen gode oster og godt brød, og så spe på med en fresh salat.

17. mai er jeg så glad i!

Denne bygger på råvarer jeg gjerne har i huset lell på 17. mai: Asparges, spekskinke, friske urter, jordbær og en god blåmuggost.

Jeg brukte Saga, som er en hvit- og blåskimmelost som matcher de søte jordbærene perfekt, men du kan bruke den osten du liker best selv. Castello Mild er en mildere blåmuggost, om du foretrekker det. Vil du lage en rødt, hvitt og blått salat er det bare å slenge en neve blåbær oppi også. Den søte frukten matcher den salte osten perfekt.

Du kan bruke all slags salat du har for hånden, enten velge én type eller kombinere. Nøtter på toppen av salaten gir deilig crunch. Jeg har brukt mandelflak, men ristede hasselnøtter eller pecannøtter smaker også nydelig. Aspargesen trenger bare et minutt eller to i kokende vann før du kjøler de raskt ned i isvann. Da beholder de den friske og fine fargen sin.

Vær raus med urtene. Jeg har brukt mynte, som gir en frisk smak til jordbærene, men du kan også bruke timian om du foretrekker det.

Nam! En skikkelig frisk vår-salat!

Som dressing bruker jeg litt olje og en sødmefylt balsamicosirup. Om du ikke har balsamicosirup funker vanlig balsamicoeddikk også. Flere idéer oppskriftsideer med digge oster finner du her.

Hva liker du å spise på 17. mai?

Prikken over i’en: Seigtflytende og søt balsamicosirup.

//sponset

14/05/2013 - 08:01

Hvilke bakemødre? Og hvorfor er det så lett å latterliggjøre klassiske “kvinnehobbyer” mens menn får ha fluefiskinga si i fred?

I dag har jeg en kronikk på trykk i Bergens Tidende. Den handler om nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen og intervjuet i VG der det kommer fram at hun er “skeptisk til trenden med hjemmeværende mødre som vier tiden sin til bakst og interiør i stedet for å være i arbeidslivet.”

Jeg synes dette utsagnet vitner om en total nedvurdering av kvinner, og de underliggende årsaker til at enkelte står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid.

Jeg synes også utsagnet bærer med seg et ekko av den samme, gamle nedvurderingen av klassiske “kvinnelige sysler”. Om en mann skulle trappe ned litt på jobben for å fokusere på syklinga eller Marcialonga ville han blitt sett på som en alfamann. Om en kvinne skulle vurdert å trappe ned for å fokusere på bakinga si ville det vært et ramaskrik om gammeldagse kjønnsroller.

Når det er sagt stiller jeg også spørsmålstegn ved om antall hjemmeværende kvinner i Norge i dag kvalifiserer til å kalles en trend, og om bakedilla og oppussing overhodet har noe med saken å gjøre. Hva tror du?

Og så påpeker jeg at nye tall fra SSB slår fast at småbarnsmødre faktisk jobber mer enn sine medsøstre uten barn.

Kronikken min står på trykk i dagens utgave av Bergens Tidende, men jeg skal legge ut link her så snart den kommer på nett. UPDATE: Og HER er hele kronikken :-)

Hva synes du om Kristiansens advarsler til norsk “bakemødre”? Tror du baketrender og interiørdiller gjør at flere kvinner vender ryggen til arbeidslivet? Og hva synes du burde gjøres med andelen kvinner som jobber deltid?

13/05/2013 - 08:42

En fem, seks år gammel jente sitter på en hotellseng og gråter. Hun roper på mammaen sin. I følge internasjonal jus er moren i rommet sammen med henne, men denne kvinnen reagerer ikke. Hun snakker ikke samme språk og skjønner ikke hva jenta sier. For jenta, Masho, som ble fortalt at hun bare skulle en kort tur på på markedet er “mamma” kvinnen som fødte henne, ammet henne og som har elsket og tatt vare på henne inntil for få dager siden. Kvinnen som ble fortalt at hun skulle dø og som derfor nå har adoptert henne bort.

Mashos biologiske mor har akkurat fått beskjed på barnehjemmet om å late som om barna bare skal en tur på markedet. I praksis er det siste gang de ser hverandre. Foto: Adoptionens Pris

I går skrev Aftenpostens Mala Wang Naveen en glitrende kommentar «Men kan dere ikke bare adoptere?» om adopsjonsdebatten dokumentarfilmen om Mashos skjebne har utløst i Danmark. Det finnes mye man kan diskutere etter å ha sett denne “Adopsjonens pris” (som altså er tilgjengelig gratis på NKK Nett TV) for eksempel hvordan vi sørger for at levende foreldre som bortadopterer barna sine forstår hva det innebærer og ikke er blitt utsatt for utilbørlig press (foreldrene til Masho ble rekruttert av “barnehøstere” som fikk betalt for hvert barn de fikk adoptert bort. De ble lovet jevnlig kontakt med barna sine og så for seg at de nå- i tråd med etiopisk kultur-var en del av en utvidet familie med de nye adoptivforeldrene)

Er åpne adopsjoner å foretrekke eller vil det gjøre hverdagen vanskeligere for barna? Det danske Socialminesteriet har akkurat konkludert med at adoptivbarn har rett til kontakt med sine biologiske foreldre, selv om de har fått nye juridiske foreldre. Det utfordrer selve synet vårt på adopsjon, og bringer meg over til spørsmålet som har gnaget meg siden jeg så dokumentaren:

Hva er det som definerer en mor?

Mashos danske adoptivmor hadde forsøkt å få barn i 7 år, og fikk beskjed om at hun skulle adoptere en 2-åring og en 4-åring fra et par som var døende av AIDS. I virkeligheten var datteren 6 år, og foreldrene fortsatt i fin form.

Dette er et spørmål som har vært hyppig diskutert i surrogatidebatten, der det blir argumentert for at barn vil bli forvirret av å bli født av en mor, i blant med egg fra en annen og oppdratt av en tredje. Adopsjon blir trukket fram som et lettvint alternativ.

“- Vi arbeider med få gjort adoptivforeldrene bevisste om, at barnet alltid vil ha tanker om sine biologiske foreldre og sitt opprinnelsesland. Det er en overraskelse for mange, sier Robert Jonassen, psykolog og faglig leder ved adoptionsforberedende kurs til Danmarks Radio.

- Det er meget vanskelig for foreldrene å bli minnet omat det finnes et biologisk foreldrepar et sted og at barnet tenker på dem.”

Mashos mor fikk beskjed om at hun skulle dø av Aids innen 5 år, og ville ikke la barna bli hjemløse. 8 år etter lever hun fortsatt godt på grunn av stadig bedre medisiner.

Etter to år med adoptivforeldrene i Danmark blir Masho, som sannsynligvis var rundt 6 år da hun ble adoptert, sendt på barnehjem. Adoptivforeldrene synes hun har vanskelig for å knytte seg til dem og klarer ikke mer.

Nå har Masho bodd på barnehjemmet i to år, og det eksisterer ingen planer om å la henne flytte til adoptivforeldrene og lillebroren (som var to da søsknene ble adoptert) ei heller noen planer om å la henne få en ny familie som kan elske henne.Adoptivforeldrene besøker henne en gang hver fjortende dag.

Masho slet med å knytte seg til de danske adoptivforeldrene.

I et intervju med danske Berlingske Tidende forteller adoptivmoren om Mashos hverdag nå:

“Hun forteller, at hun søndag besøkte Masho, og de hadde en god mor-datterdag sammen.

- Vi hadde noen deilige timer hvor vi hygget oss. Hun fikk neglelakk på, vi hadde fotbad og hun ble smurt inn med krem. Og det er kun meg som for lov til det. Det er ingen andre på jorden, som i følge henne kan gjøre det like godt som meg. Det er klart, sånn er det å være mor, sier Henriette.

“Jeg er ferdig med å få en ny mor” sier hun når den danske moren gir henne beskjed om at hun skal flytte på barnehjem, men ikke få noen ny mor eller far.

Masho har altså bodd 6 år sammen med sin biologiske mamma, to år sammen med sin adoptivmor og to år på et barnehjem. Juridisk er adoptivmoren Mashos mamma, men er hun det moralsk? Hva gir noen rett til å kalle seg mamma? Er det fødselen som gjør det? Kjærligheten? Jusen? Tid tilbrakt sammen i oppveksten? Kan man ha flere mødre samtidig eller bare én?

Dokumentaren om Masho kan du se her. Siste nytt i den nitriste sagaen er at de biologiske foreldrene i Ethiopia nå vil forsøke å få adopsjonen opphevet.

Hva synes du gjør en mamma en mamma? Har du sett filmen om Masho? Hva tenker du om den?

Det danske foreldreparets første natt sammen som en kjernefamilie.

 

 

 

 

11/05/2013 - 06:30

Polarbrød er en gjenganger på frokostbordet hjemme hos oss. I tillegg til å smake godt digger barna (og jeg!) at formen automtisk innbyr til lek. Når vi har helgefrokost og litt ekstra god tid hender det vi morer oss med å lage de mest morsomme ansiktene med det vi har av godt pålegg, frukt og grønnsaker.

Ost og skinke -Kaluzastyle.

Hvilket brød man liker best, får man finne ut av selv, men vi er veldig glad i den som heter Havre, som er rund og fin og ganske grov.

Julius Cæsar!

Vi leker oss med det vi har på frokostbordet, og alt er lov så lenge det smaker godt og man spiser brødskiva si etterpå. Selv om det er veeeldig synd og spise om ansiktet til slike fine prinsesser da..

Storesøster lagde prinsesse til lillebror.

Polarbrød har også en kul konkurranse nå, der man svarer på et enkelt spørsmål inne på deres hjemmeside og kan vinne et opphold i en norsk familiepark av eget ønske. Premien inkluderer overnatting, inngangsbilletter og en middag for hele familien. Stas!

Leker du noen gang med maten? Og har du prøvd å lage morsomme ansikter med Polarbrød før?

Hommage til Ida Frosk!

//sponset

10/05/2013 - 09:02

Enkle leker som å kaste steiner i vannet var stor stas.

Sol, sand og vann. Det er ikke så mye mer enn det små og store trenger for å ha en fin dag!

Denne helga er mange reist på hytta, men det er ingen grunn til å sture selv om du er igjen i byen. Yr.no lover sol helt til sent på lørdag og deilige timer med sjø og sand er bare en kort utflukt unna sentrum.

Forrige søndag pakket vi en piknikkurv og dro ut på Huk. Så tilbrakte vi noen late timer med grave i sanda, kjenne sola i ansiktet, lete etter skatter i fjære og kjenne bølgene skylle over tærne.

Vi så folk som badet, men selv holdt det lenge å vasse i det foreløpig kalde vannet.

Med oss i pikninkkurven hadde vi brød, ost, en god chutney vi fant på Bondens Marked, kniv til å skjære med og litt frukt. I tillegg hadde jeg pakket et stort teppe å sitte på, et par papptallerkner, vannflasker og noen enkle leker: dobbelt sett bøtte og spade, såpebobler og en ball.

Datteren min har laget kunst av skatter hun fant i fjæra.

Så tidlig i sesongen er det ennå god plass på parkeringsplassen (i motsetning til etter arbeidstid en solskinnsdag i juli) og barna syntes det var kjempegøy å sparklesykle ned til stranda, uten å måtte tenke på biler. Andre familier hadde tatt med sykler og jogget bak førskolebarn som tråkket vaklende, men stolte av gårde uten støttehjul.

Summer in the city!

Det fine med Huk er at du har både fin sandstrand, gressletter å sitte på pluss svaberg og omårdet er så stort at det er nok plass til alle. Kioskene som selger vårruller, pølser, drikkevarer og is er også åpne for sesongen. Når jeg myste med øynene mot barna som satt barbent i sola og spiste kroneis, mens seilbåter gled forbi ute i fjorden føltes det som sommeren 2013 allerede hadde ankommet.

Hva er ditt yndligssted å dra på utflukt med familien? Vet du om andre fine pikniksteder, enten i Oslo eller der du bor? Del gjerne tipsene i kommentarfeltet!

Venner, strand, vann og sol er oppskriften på en magisk dag for de små.

09/05/2013 - 06:00

Da jeg vokste opp sov søsteren min og jeg i andre etasje, mens stua og kjøkkenet var i første etasje. Derfor kjøpte pappa noe hypermoderne: En babycall. Jeg husker den sto og spraket konstant hvis jeg var nede på kjøkkenet etter leggetid fordi jeg var tøøørst eller måtte tisse eller var enda litt mer tørst. I blant tok den også inn noe som hørtes som radiosignaler. Pussige greier.

Da datteren min var baby var babycallen vår omtrent lik som den vi hadde 25 år tidligere. Den skrudde seg på i tide og utide og summet høylytt gjennom TV-kvelden hver gang datteren vår snudde seg i senga. Med jevne mellomrom meldte den også om høylytt gråt, og som de førstegangsfødende vi var spratt vi opp bare for å finne en sovende jente i senga. Etterhvert fant vi ut at denne “fantomgråten” var naboens babycall som slo inn. Tillitvekkende..

Bamse er hvertfall klar til legging!

På de 6 årene som er gått siden er det skjedd en liten revolusjon i babycall-teknologien.

Jensen Scandinavia har nylig kommet med en norskutviklet Wireless Baby Monitor som du kobler til en gratis app på mobilen. Dermed får du et pushvarsel om babycallen registrerer lyd eller bevegelse på barnerommet. Da kan du enkelt klikke deg inn på mobilen og se hva som skjer. I tillegg har den et unikt passord du logger deg på med, noe som gjør sikkerheten god. (farvel fantomtombaby!)

Siden babycallen funker på både PC, smarttelfon og iPad er det lett å sjekke innom fra hvor som helst i verden, enten det er besteforeldre som vil si godnatt til barnebarna, du sitter ute i hagen med naboen eller er på jobbreise og har barnevakt.

Kameraet gir klare fargebilder, og slår automatisk om til sort/hvitt når det er mørkt i rommet. Selv i et bekmørkt rom, med svarte rullegardiner nede er bildet likevel klart og tydelig.

Barn gråter. Mamma trøster.

Nå kan denne babymonitoren bli din! Jeg har fått to stykker som jeg gjerne vil gi bort til dere. Til vanlig koster den 1499,-.  Alt du trenger å gjøre er å skrive at du er med i kommentarfeltet. Forsøk gjerne å nummerere loddene “Jeg tar lodd nummer 1″ “Jeg tar lodd nummer 2 etc”

Og som vanlig er det ekstra lodd for hver gang du anbefaler et av blogginnleggene mine på bloggen din, et nettforum, Twitter, Instagram eller et annet sosialt medium.

Siden det er langhelg annonserer jeg de to heldige vinnerne på Facebooksiden til bloggen onsdag 15. mai.  Lykke til!

Sover barna montro? Eh, nei. Ikke akkurat.

//sponset

08/05/2013 - 08:00

Hva skal til for å være en “supermamma”? Innebærer det at man må bake cupcakes til dugnaden og ha prikkfritt hus kombinert med spennende jobb og kort barnehagedag? Hva er fasiten på en god mor i dag? Finnes den? Dette er spørsmål jeg tror alle som har barn har spurt seg en eller annen gang.

Vil jeg være som min egen mamma? Eller mormor? Hva vil jeg gjøre likt? Hva vil jeg gjøre annerledes? Hva ser jeg andre foreldre få til som jeg ikke gjør selv? Hvilke områder er jeg sterk på og hva gir meg dårlig samvittighet?

Dette er også utgangspunktet for Kathrine Sørlands nye dokumentar “Supermamma”.

Kathrine sier hun lurer på om hun er altfor slapp som mor for sønnen Leon. Foto: Supermamma

I introen sier Kathrine:

“Jeg sliter med å være den mammaen jeg vil være.” mens TV-kameraet sveiper over sønnen hennes Leon (4) som begynner å gråte over fiskemiddagen sin og istedet går bort til fryseren og henter seg en is.

“Er jeg en dårlig mor?” spør Kathrine og beskriver hvordan hun dras mellom ønsket om å ha fokus på karrieren som programleder og modell og å tilbringe mer tid med sønnen. Når hun først er sammen med sønnen blir det “mye gaver og kos” innrømmer hun og forteller at hun drømte om å være en “kul mor” da hun ventet barn.  “Selvfølgelig vil jeg være den perfekte mammaen. Men hva er perfekt?”

Dermed drar hun ut og møter foreldre som har valgt helt forskjellige innfallsvinkler i samlivet med barna. Dentinista Hanne Kaland som er hjemmeværende med tre barn, baker alt brødet selv og ikke har reist bort for å ha egentid med mannen på over 9 år.

“Når jeg skal ha hyggetid med Leon merker jeg at det er veldig lett å ta telefonen min og sitte i nærheten av Leon mens jeg svarer på mail” innrømmer Kathrine i programmet.

I tillegg møter Kathrine en familie som lever i pakt med naturen på en gård og sier de oppdrar barna på “vikingvis”. Det betyr visst fokus på selvstendighet, men uten leggetid og rutiner for lekser, pluss brenning av leker på bål (!) når barna ikke har oppført seg. Hun møter Viktoria som spiller fiolin 1,5 timer hver kveld, en alenemor til tre alvorlig syke barn pluss en trebarnsmor som jobber mellom 12 og 15 timer hver dag og har over 100 reisedager utenlands i året. (“For at jeg skal være den beste utgaven av meg selv må jeg også leve ut drømmen min.”)

Journalisten i meg klør etter å få vite mer om familiene og stille mer kritiske oppfølgingsspørsmål. Det blir relativt korte snutter på hver familie og lite muligheter for å pirke i idyllen.

Burde hun sette mer grenser? Lære Leon å spille piano? Være mer hjemme? Kathrine Sørland leter etter svar i et nytt program som går på TLC i kveld.

Samtidig er familiene hun møter fascinerende, og Kathrine søt, åpen og befriende lite selvhøytidelig der hun åpner opp om egne utfordringer som mor. Vi får blant annet være med henne på veiledningssamtale hos en pedagog som holder kurs for foreldre der Kathrine sier:

“Ok. Så gir jeg han noe godt hver gang han spiser den fisken da. Det driter jeg i så lenge han spiser fisk.”

“Supermamma” går altså på TLC i kveld klokka 21. og er blitt en personlig, men underholdende dokumentar om ulike måter å være en (god?) mor på.

Hva synes du er kjennetegnene på en “supermamma” Hva slags mamma ønsker du å være selv? Og hvordan synes du selv du matcher opp mot idealbildet? Og hva synes du om “Supermamma”-prosjektet til Kathrine Sørland?