Derfor skal barna mine vokse opp midt i byen

En ting som plutselig blir veldig viktig når man får barn er hvor man skal bo. Mammadamen Karianne Gamkinn blogget nylig om det vanskelige valget ved å vende hovedstaden ryggen etter at hun og familien flytter til flott hus med hage i Sandefjord Samtidig forteller Liv Inger Resvoll på bloggen sin hvordan de valgte å flytte tilbake til Tromsø etter to år på et lite tettsted nærmere slekta.

Selv kjøpte vi familieboligen i sommer. Og for oss var valget lett. Vi blir i byen.

Jepp, barna mine skal vokse opp midt i Oslogryta. Indre by, godt innenfor ringveien. Og det er jeg glad for.

Felleshagen vår. Men trenger jeg å klippe den? Bare på dugnaden en gang i året. Og da får vi tilgjengjeld pizza av styrelederen.

Selv om Drammen er blitt mye finere siden jeg flyttet, med elvepromenade og langt flottere badeanlegg enn her i Oslo føles det fortsatt ikke aktuelt å flytte “hjem”. Drammen er min by. Skien hans by. Oslo er vår.

Jeg har bodd innenfor et par hundre meters radius i samme bydel siden jeg flyttet hit i 2001, -og etter få måneder ble samboer med en punkrockspillende, vegetarmatspisende, Natt&Dag-journalist jeg var overbevist at kun var en midlertidig flørt. Planen var å henge ut så lenge det var gøy. Det er fortsatt gøy.

Hver familie må ta sine valg basert på de tingene de synes er viktig. Selv har vi prioritert nærhet og tid.

I en by der folk bor oppå hverandre i bygårdene blir det kortere avstander mellom menneskene. Her vi bor har vi tre bakere og tre søndagsåpne matbutikker innenfor en ett minutts radius. I tillegg til en skredder, en skomaker, to sushi restauranter, en pizza takeaway, to barneskoler og  tre parker med lekeplass. Men enda viktigere: Innenfor den samme bittelille radiusen har barna våre masse venner å leke med.

Bare fra 2008 har andelen barn under fem år i bydelen økt fra 6,0 prosent til 6,5.  Totalt bor det 3334 barn under 12 år innenfor en radius på drøye 3 kvadratkilometer. Og Oslo i seg selv huser nå 94186 barn under 12 år. Det er flere barn enn noen annen plass i Norge.

Så jeg vil gjerne slå et slag for bybarna. For den gode barndommen i Tigerstaden.

Når folk ikke ruger i hver sin hage blir fellesarealene mer brukt.

Det er en del av den norske, nasjonalromantiske folkesjel å tenke at eget hus med hage er den ideelle oppvekst for barn. Som en kontrast står Oslo, tilsynelatende skitten, støyende og sprøytespiss.  Kanskje det henger sammen med at folk utenbys tenker på hovedstaden som triangelet mellom Aker Brygge, Karl Johan og Plata? Oslo er så mye mye mer.

Identitetsfølelsen og lokalpatriotismen er i stor grad knyttet til bydelene. Jeg føler ikke noe kjærlighet til Karl Johan og Spikersuppa per se, men jeg elsker Bislett.

Her får jeg reparert skoene mine hos skredderen i underetasjen (han får internettpassord av oss, og gjør jobben gratis), jeg kan krite på den lokale grønnsaksbutikken, legge igjen nøkler i matvarebutikken og da jeg var gravid med bekkenløsning tilbød pakistaneren på Joker seg å bære matvarene mine hjem. En annen av de faste på Joker har  hjulpet oss med startkabler til bilen mer enn en gang.

Reiseveiene blir også kortere så vi får mer tid sammen. Både mannen min og jeg kan være i barnehagen på et kvarter om det er krise. Vi følte ærlig talt ikke behovet for bil før barn nummer to fylte ett år. Og selv nå bruker vi den mest for å besøke besteforeldre i Drammen og Skien.

Stoppet innom Stensparken på vei hjem fra barnehagen.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er dyrt å bo i byen. Vi hadde utvilsomt fått mye mer kvadratmeter for pengene bare en time unna sentrum, men vi har spurt oss: “Hvor mye plass trenger vi egentlig?” Folk bor langt trangere i de fleste andre storbyer verden over, og eier du for mange ting eier tingene deg. (Det var i hvertfall noe jeg lærte i en TV-leasing reklame som rullet og gikk på 90-tallet)

Jeg har venner i Drammen som sitter i 200 kvadratmeterstore hus og snakker om mangelen på oppbevaringsplass eller behovet for to garasjer.

Det er ikke sjelden jeg ringer dem i helgen, på vei til barneteater på Sagene eller afrikansk lekestue at de svarer med fremmedord som:

“Vi holder på å drenere hagen”, eller “Vi legger nye heller i oppkjørselen. Fikk dem på salg! Kostet bare 30 000!” eller “Vi er ute for å kjøpe beis til huset”. Eventuelt klipper de plenen, trimmer hekken, raker løv, legger nytt tak, måker snø eller noen av de andre tidkrevende vdelikeholdsgjøremålene vi aldri trenger å tenke på.

 

Måke snø? Nei, vi stikker heller ned i St.Hanshaugparken og går på skøyter.

Men det er klart. Vi skulle gjerne bodd nærmere besteforeldre. (Derfor holder jeg på med tung propaganda for å få mamma og pappa til å flytte til byen. De har jo 100 prosent av barna og 100 prosent av barnebarna sine her!)

Bortsett fra det er det eneste jeg synes er kjipt venner som flytter. Senest i forrige uke snakket jeg med en mamma på avdelingen til sønnen min, som fortalte de hadde kjøpt nytt hjem på Jar.

Barna leker i Stensparken. #Oslove.

Men det finnes ikke ett valg som passer for alle. Da jeg tvilte på bosted. (altså om jeg ville flytte så langt nord som Ullevål Hageby, som i bunn og grunn er en strekning på under 1000 meter) sa mannen min noe fint:

 «Husk at det ikke finnes ett perfekt sted å bo. Det finnes mange fine steder som alle ville gitt barna våre en god oppvekst. Det perfekte stedet er der vi er sammen.»

Er du vokst opp i storby, tettsted eller på landet?  Hva synes du var fordelene og ulempene? Og vil du helst gi barna dine samme type oppvekst eller styrer du aller helst unna? Hva synes du er det positive og det negative ved å leve der familien din bor nå?

Stygg og skitten by?

[subscribe2]

Del…Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest
p5rn7vb

189 kommentarer on Derfor skal barna mine vokse opp midt i byen

  1. Stine
    November 16, 2012 at 7:12 pm (2 years ago)

    Åhå- denne diskusjonen har vi hatt uendelige ganger i vennegjengen min. Etter noen år som førskolelærer i en sentrumsbarnehage her i Oslo, ser jeg hvor fantastisk det må være å ha barn i byen. Alle mulighetene som finnes med barneteater, utstillinger og aktiviteter for barn, trenger man jo ikke så stor plass. Blir det trangt så tar man turen ut :)

    Venninnene mine ønsker hus og hage, og jeg var der selv for noen år siden. Men som sagt- og jobbe i en barnehage med fantastisk grøntareal med utsikt over hele byen har endret mitt syn på dette. Selv er jeg oppvokst i utkanten av Oslo, med hus og hage- mens mannen er fra et bittelite tettsted ved sjøen. Vi får se hvor vi ender opp når barna kommer (ting tar tid…. Men jeg forstår deg og mannen veldig godt :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:33 pm (2 years ago)

      Åh, det ER fantastisk! Som dagens helgetips med orgelkonsert. En slik herlig, rar greie man ikke ville fått andre steder. Og neste uke kan det være noe annet gøy: høytlesning på litteratuhuset, kulturnatt, musikkens dag, MiniØya, matfestival osv osv. Elsker å bade i Sognsvann og ta båten ut til skjærgården på sommeren. Men som sagt, det viktigste er nok å tenke at det finnes mange flotte steder og det er menneskene du deler livet med som er det viktige.

      Mange klemmer fra
      Susanne

      Reply
  2. Christina
    November 16, 2012 at 7:44 pm (2 years ago)

    Vi har tenkt motsatt av dere ;) Som du muligens vet er vi byfolk begge to;) men for snart 6 år siden flyttet vi fra byen til ett lite tettsted på vestlandet. 1200 sjeler i bygda, 200 på skolen. Trygt å godt.
    Om du glemmer å låse døra gjør ikke det noe, alle passer på hverandre, lufta er ren og fin, jeg er helt kvitt astmaproblemer, vi har stort hus, hage(hvor vi bare gjør det vi gidder) lar unger og aktiviteter komme først. OG huset kostet oss under 1 mill…..
    Det meste kan vi få tak i på nettet, å når hotellet nå har fått ny italiensk kokk som serverer shushi, lager en herlig italiensk pizza.
    Det verste for oss er avstanden til familien…. Selv om jeg savner by og impulser, det fine er at hele verden er bare en flytur unna å det er SÅ godt å komme hjem igjen bort fra stress i byen til en post som ikke sendte avgårde pakka når de skulle fordi de visste vi var bortreist.
    Om jeg ville valgt slik på nytt? Vet ikke. Alle steder har sin sjarm og som mannen din sier. Det viktige er ikke kanskje HVOR man bor, men at man trives DER man bor og vi er sammen.
    Ha en fin helg, fra ville vesten som snart skal ha ei uke bypåfyll i Drammen og Oslo

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:28 pm (2 years ago)

      Takk for fine ord Christina. Det høre jo superidyllisk ut der dere bor.
      Skulle jeg ikke bodd i Oslo liker jeg å tenke at jeg ville bodd på et knøttlite sted og hatt høner. Var i bryllup til en venninne i Lærdal i fjor sommer og det var helt fantastisk vakkert. (Men om det er like digg å bo der på vinteren når alle turistene er dratt og bringebærbuskene er visne vet jeg selvfølgelig ikke.)
      Hvert sted har som du sier sine fordeler <3
      Ønsker dere en super bytur!

      Reply
  3. Marianne
    November 16, 2012 at 9:01 pm (2 years ago)

    Jeg tror det viktigste er å være ærlig med seg selv og finne det som passer en selv og ikke det man føler man BURDE. Jeg kjenner flere som mer av ren pliktfølelse flyttet ut av byen til det de følte var allment akseptert som “barnevennlig” men som angret bittert. Jeg bor nå i hjembygda og trives men mye av grunnen er nærheten til familien og at hverken mannen eller jeg har bodd særlig i “storby”og ærlig talt så kjenner jeg Oslo mest som en turist ville kjent byen selv om jeg vokste opp 25 km utenfor. Byen forblir det ukjente og vi trives på landet. Men jeg savner muligheten for å gå ut å spise de dagene jeg har lite lyst til å lage mat, jeg savner mulighet til å gjøre ærend uten bil og jeg skulle ønske jeg hadde samme utvalg av skoler som i Oslo (Montessori, katolsk, internasjonalt you name it).

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:25 pm (2 years ago)

      Det tror jeg du har helt rett i, Marianne. Jeg har bodd i Oslo hele studietida, og det føles som “hjem” for meg i voksen alder. Hadde jeg studert i utlandet hadde jeg nok følt det annerledes.

      Jeg kjenner også flere som har flyttet ut fordi de følte de måtte, og som så har flyttet tilbake til byen igjen fordi de gikk trøtt av pendling og snømåking. Tror derfor du har et viktig poeng at vi alle må kjenne godt etter i oss selv hva vi virkelig vil istedenfor å gjøre det vi tror er forventet.

      Det tenker jeg forøvrig er et godt prinsipp i foreldregjerningen generelt, enten det kommer til eget rom vrs samsoving, by vrs land eller kontantstøtte vrs barnehage. Finnes ingen fasit som passer for alle.

      Reply
  4. Linda fra Go'ing
    November 16, 2012 at 9:08 pm (2 years ago)

    Stort hus med hage og barnehage i skogbrynet slik at barna tilbringer mesteparten av dagen i skogen – ville ikke byttet det bort mot alt i verden <3 Lier

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:21 pm (2 years ago)

      Lier er nydelig :-)

      Reply
      • Linda fra Go'ing
        November 21, 2012 at 8:08 am (2 years ago)

        Bare den “rette” siden av Lier da! ;) Ut mot fjorden! :)

        Reply
  5. mamma
    November 16, 2012 at 10:30 pm (2 years ago)

    Vi flyttet ut av storbyen, til tross for at vi trivdes veldig godt der. Men, vi ville ha noe annet til våre barn, noe som byen ikke kunne tilby. F.eks. at barna selv kan bestemme at de vil ut og ikke trenge følge, at de kan besøke venner helt alene, at de kan gå til skolen alene, at de kan sykle rundt i nabolaget uten tilsyn og uten at man trenger å være redd for trafikken. At det er skog rett utenfor døra. At klassene har 15 barn i stedenfor 30. Vi går ikke så ofte på teater, men de få gangene vi drar kommer de til å huske godt. Jeg dømmer ingen som bor i Oslo med sine barn, det er en fin by, men det er tydelig folk vektlegger ulike ting når det gjelder hva som er viktig for et barn å ha tilgjengelig i barndommen. Vi tar alle avgjørelser som er best for våre familier. Det er fint for deg at du trives i byen. Og jeg er ikke i tvil om at det jeg drømmer for mine barn ikke finnes i byen. Vi tar dagsturer til byen og elsker det, men så glad jeg blir når vi kommer hjem, puster inn frisk luft og slipper å passe på hele tiden at barna holder seg på fortauet.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:21 pm (2 years ago)

      Mine barn kan besøke venner alene fordi de bor i samme blokk. Er bare å tusle opp trappa ;-)

      Men ja, jeg tror defintitivt folk vektlegger forskjellige ting. Jeg er for eksempel overhodet ikke noe friluftsmenneske, og har alltid foretrukket å sitte med nesa ned i en bok, så kanskje ikke så rart jeg prioriterer tilgang på bibioteker og teater over skog og fiskevann :-D

      Reply
      • KatrineH
        November 21, 2012 at 1:03 pm (2 years ago)

        Mitt barn kan også besøke venner alene. Det har han gjort siden han var 3. Er bare å tusle gjennom hullet i hekken…

        Venner er ikke nødvendigvis langt unna, selv om man ikke bor i blokk.

        Reply
        • Susanne Kaluza
          November 21, 2012 at 1:07 pm (2 years ago)

          Selvsagt ikke! Selv vokste jeg opp i enebolig med de to bestekompisene mine rett over gjerdet. De het Mehmet og Mustafa og var topp lekekamerater.

          Reply
          • Mona
            February 18, 2013 at 6:05 pm (2 years ago)

            Flott…hold deg i byen sammen med svartingene dine, du…

  6. Liv-Inger
    November 16, 2012 at 10:33 pm (2 years ago)

    Artig å lese dine tanker, Susanne! Skjønner deg så godt. Byen har mye å by på, også for barnefamilier. Og det å slippe vedlikehold og greier, det ser jeg som en stor fordel. Nå har vi litt av det da. Vi bor i tomannsbolig. Men hagen er bitteliten. Mest platting. Haaater å klippe gress. Og hater luking av planter enda mer. Da er det greiere å olje plattingen annethvert år.

    Når det er sagt, jeg ønsker meg større bolig. Men jeg er ikke villig til å flytte lenger ut av byen for å få det.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:16 pm (2 years ago)

      Takk! Og takk for at du delte dine opplevelser og inspirerte meg til å skrive!

      Jeg synes også det hadde vært digg med stoooort hus og stoooor stue, men jeg er ikke noe flink til å rydde så like greit å bo mindre ;-)

      Reply
  7. Marit
    November 16, 2012 at 10:38 pm (2 years ago)

    Hus med hage, i et rolig boligfelt med mange barn, men bare 10 min fra by.

    Barna kan gå mellom husene, og møtes ofte i hagen vår for å leke. Vil vi dra ut for å spise, dra på kino/teater/badeland/biblioteket osv er det like ved. Vil vi gå i skogen har vi det rett utenfor husdøra. Vil vi plukke bær eller blomster, gjør vi det i hagen.

    Synes det er det beste av to verdener. (og vi gjør kun det lille vi MÅ gjøre på huset, eller det vi faktisk har lyst til)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:14 pm (2 years ago)

      Det høres koselig ut :-) Her hadde naboen glemt nøkkel i dag, så det ble spontannabomiddag og da mannen kom hjem med nøkkel ble vi sittende å skravle og la barna lek til langt over leggetid. Da kunne de bare bære trøtt barn opp i seng.

      Da vi hadde barselpermisjon trengte ikke naboen (som hadde datter født seks uker før) og jeg ta på oss utesko for å være sosiale. Vi bare bar babyene med oss opp eller ned trappa og lot de leke mens snøen pisket om rutene.

      Om sommeren kommer jeg ofte hjem av at de griller i felleshagen og da er det bare å stikke opp og hente en tallerken og bli med.

      Tror kanskje det er kontakten med menneskene rundt som gjør oss lykkelige, enten det er i stor by, liten by eller bygd?

      Reply
  8. Larsen
    November 16, 2012 at 10:53 pm (2 years ago)

    Vi ønsket også å fortsette å bo i byen(bodde rett ved Sofienbergparken), men etter at de fant brukte sprøyter for tredje gang inne i barnehagen, kona mi ble ranet på vei hjem av noen “unger” på 14 år, og vi hadde skiftet vindu på bilen 4 ganger på ett år pga av hærverk/innbrudd fant vi ut at ett “hus” på landet passet bedre. Jokerbutikk og skredder har vi jammen her også, og glemmer vi nøkkelen så gjør det ingen ting for vi har uansett ikke låst døra når vi gikk om morgenen… Helt ærlig så mener JEG at småbarnsforeldre som velger å bo i byen, gjør dette av hensyn til seg selv, ikke barna…

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 16, 2012 at 11:09 pm (2 years ago)

      Er vi ikke alle egoistiske på et plan? Stort hus og materialistiske gleder, er det alturisme?

      Hadde jeg hatt samme opplevelser som deg hadde defintivt jeg også flyttet, men har aldri blitt utsatt for noe ubehagelig i byen.

      Her er ingen mørk skog eller øde partier for barna å gå gjennom alene. Overalt bor det mennesker de kjenner. Her er sjø og skjærgård, skog og vann, her er konserthus og teater, lekeplasser og et mangespektert utvalg av folket.

      Vi vet også at det er mer rus blant de unge på bygda. Alkoholmisbruket er størst i små og mellomstore kommune.
      http://www.nationen.no/2012/09/02/nyheter/alkohol/narkotika/rus/by/7631597/

      Jeg tror det er fordeler og ulemper ved begge steder å vokse opp. Folk er forskjellige og på samme måte som ulike mennesketyper og ulike yrker kan gjøre forskjellige mennesker lykkelig tror jeg det samme gjelder for alt fra bosted til antall barn.

      Reply
  9. Camulen
    November 17, 2012 at 1:40 am (2 years ago)

    Dette innlegget ble jeg veldig glad for! Vi er begge oppvokst i en småby på Østlandet, men flyttet til Oslo pga studier. Her fikk vi raskt barn, tre på rappen, og vurderte frem og tilbake hva vi skulle gjøre. Etterhvert landet vi på at vi ikke var ferdige med Oslo, og bestemte oss for å bli. Jeg var superlettet og nå har vi bodd så og si midt i byen, Gamle Oslo, i 16 år. Her har vi fått fire barn, og eldste er nå 16 år. Ungene kunne ikke tenke seg noe bedre sted å bo, og synes det er helt uforståelig når de hører om folk som tror Oslo er uegnet for barn.

    Vi føler vi har alt her! Ungene har gått alene til venner og skole og ikke minst fritidsaktiviteter. De blir utrolig flinke til å ta seg frem med kollektivt og i bymiljø (etterhvert som de har blitt store nok til det), og de blir vant til å omgås mennesker fra veldig ulike og mangfoldige miljøer. Det siste er kanskje det jeg setter aller mest pris på ved oppvekst i en “storby”.

    Jeg er veldig glad i Oslo og bydelen min! Går jeg ut på gata hvor vi bor er det som å gå i en liten bygd. Vi hilser på naboer, butikkeiere og frisøren på hjørnet. Her hører jeg virkelig hjemme og føler meg veldig trygg på at jeg gir barna mine en god oppvekst og at valgene vi har tatt handler om familiens beste.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:01 am (2 years ago)

      Så hyggelig å høre! Takk for at du delte deres erfaringer. Når du føler deg lettet når du har tatt valget om å bli vet du at du har valgt rett. Før vi kjøpte i sommer hadde jeg mareritt om at vi hadde solgt og flyttet fra bydelen og selv i drømme kunne jeg ikke skjønne at jeg hadde gjort noe sånt :-D

      Reply
  10. Eivind
    November 17, 2012 at 4:24 am (2 years ago)

    Hei, du glemmer flere viktige saker.
    Hva skjer når barna skal gå på skole, og de fleste skolene har klasser med 50% fremmedkulturelle barn eller til og med høyere prosentandel, det finnes skoler der det er 95% fremmedkulturelle barn.
    Det handler faktisk om barnas oppvekst, barnas lærdom og trivsel på skolen, og faren for å bli utsatt for vold og mobbing, ikke om fremmedfrykt slik mange forsøker å redusere det til.

    Jeg har selv bodd på St Hans Haugen i snart 15 år. Ved Alexander kiellands plass ligger det et hjem for “aktive mannlige rusmisbrukere”. Det vil si at man må faktisk være heroinist for å bo der. Dette medfører svært økt kriminalitet.
    Jeg kjøpte ny sykkel. Så skulle jeg bare inn og spise litt, før jeg syklet en tur. Når jeg kom ut igjen 20 minutter senere, å lå bare låsen igjen – den var kappet på midten. Min nye sykkel varte altså bare 20 minutter på St. Hans Haugen.

    Ved barneskolen 100 meter unna min bolig har de også ungdomsskoletrinn. Ved ungdomsskolealder kommer alle barna fra Møllergata inn der, dette er nesten utelukkende fremmedkulturelle barn. Ved Møllergata skole har de blant annet vært nødt til å avholde kjønnsdelt svømming og gymnastikkundervisning, etter klager fra islamske foreldre. Dette er holdninger jeg synes er uforenlig med mine barns oppvekst. Mine barn skal få ha gym og svømming sammen med jentene, slik at de lærer at menn og kvinner er likestilte i Norge, og at menn og kvinner faktisk har lik verdi. Det er faktisk mitt ultimate mareritt at mine barn skal bli utsatt for voldelige unger med menneskesyn fra steinalderen, som foreldrene har innprentet i de ved hjelp av steinalderhjernevask. Selve marerittet må være å være far til et jentebarn i Oslo. Å Gud, for et mareritt. Plutselig leser man i avisen at en 14 år gammel jente har blitt voldtatt i nedgangen til t-banen på Carl Berner, og jerningsmannen var selvfølgelig ikke helt norsk.. men man kan jo ikke si noe, for da er man jo riv ruskende rasist og hva er vel værre en det?

    Du virker naiv og godtroende, og det virker som at du har tenkt lite over alle aspekter av livet i OSlo. Kanskje du burde ha tenkt over det negative, i stedet for utelukkende å ha fokus på kaffebarlivet???

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:07 am (2 years ago)

      Hei Eivind, du har kanskje ikke noe barn ennå? Anbefaler deg å lese innlegget til Camulen, rett over som har 15 års erfaring med å bo byen med barna. Jeg har bodd i Oslo i 11 år og aldri blitt utsatt for noe kriminelt. Jeg skjønner at dine erfaringer farger ditt syn. Husk bare at det ikke er den eneste sannhet.

      Som jeg skriver er det forskjell på områdene, og nå bor ikke jeg på Alexander Kiellands plass, så vet ikke hvordan det er å oppdra barn på Ila.

      Det jeg vet er hvordan det er å vokse opp med mange tokulturelle. På barnehagen jeg gikk i -som slett ikke var i Oslo- var det 80 prosent flyktninger og innvandrere, og jeg eneste norske jente i mitt kull.

      Da lærer du fort at folk er folk. Mennesker har de samme håp, drømmer, utfordringer og gleder uansett hvor de kommer fra. Og at en drittsekk er en drittsekk uansett nasjon.

      Reply
      • liv
        November 20, 2012 at 2:39 pm (2 years ago)

        Kanskje burde du prøve å bo i Groruddalen en periode så du skjønner hva slags utfordringer det flerkulturelle samfunnet gir. Du virker litt naiv og lever i en liten boble med forestillinger hvordan det flerkulturelle skal fungere. Jeg kan love deg at det ikke er lett mange steder og vi er mange som har valgt å flyttet fra dalen og kommet oss vestover eller ut av byen. Mennesker er faktisk veldig forskjellige ut i fra kultur, tradisjoner og etnisitet. Jeg har personlig valgt å flytte vestover da jeg ønsker ikke mine barn skal vokse opp i et område hvor skolene har mer enn 50% fremmedkulturelle.

        Reply
        • Susanne Kaluza
          November 20, 2012 at 8:40 pm (2 years ago)

          Da jeg vokste opp hadde jeg to gutter å leke med i gata: Mehmet og Mustafa. I barnehagen var jeg som sagt eneste norske jente på min alder. I tillegg har jeg jobbet som lærer på en barneskole i Drammen med 80 prosent tokulturelle elever. Hva mener du med at “mennesker er faktisk veldig forskjellige ut i fra kultur, tradisjoner og etnisitet?” Min erfaring er at de aller fleste bare vil leve i fred med familien sin og se barna sine vokse opp til å bli sunne og produktive mennesker. Så er veien man tror fører dit forskjellig.

          Reply
          • Marius
            November 21, 2012 at 1:44 pm (2 years ago)

            Jeg er en av de du snakker om som har gått på skole med mer enn 50% “fremmedkulturelle” barn. Det du skriver, Eivind, viser veldig liten forståelse for hvordan det faktisk er i realiteten på sånne skoler. Jeg gikk på Ila, som jeg antar er den skolen du snakker om, og det var ingen problemer som oppsto pga “menneskesyn fra steinalderen”.

            Det sier vel litt at de som har gått på skole med mange “fremmedkulturelle” har et mer positivt syn på dem enn det de som ikke har gått på skole med noen har?

            Jeg bare klikket meg innpå her fordi jeg likte overskriften, men syntes det var en veldig bra tekst også. Påstanden om at en barndom i byen er best og mest herdende for barn støtter jeg 1005. Jeg er 18 år og er født og oppvokst på Grünerløkka midt i Oslo.

            En storby blir ikke mer farlig enn man selv gjør den til. De som er oppvokst i Oslo har ingen problemer med byen. De som kommer utenfra er de som sliter mest med fremmedfrykt, frykt for å bli utsatt for noe kriminelt, og det å forholde seg til de store folkemengdene og trafikken.

            Jeg ville ALDRI byttet vekk min oppvekst i Oslo mot noe annet. Jeg har vokst opp med innsyn i hvordan det virkelige livet er for mange. Ikke skjermet fra uteliggere, narkomane, innvandrere og kriminalitet. Å ha alle mine beste venner i en radius av 1 km, kulturelle fritidstilbud til enhver tid, og alt man trenger lett tilgjengelig. Allerede som 16-åring dro jeg alene til en storby i utlandet for første gang. Uten problemer, fordi jeg er oppvokst og opplært av Norges beste by: Oslo.

    • irene
      November 20, 2012 at 3:22 pm (2 years ago)

      De skolene du nevner der Eivind, Ila og Møllergata, er to av skolene i Oslo med best resultater. Og de jeg kjenner som har vokst opp på Ila og har unger som går der er strålende fornøyde. Heroinister på Kiellandsplass kan være tilbøyelige til å stjele sykkelen din, men kan du komme på ett eneste eksempel på at en heroinist har skadet et barn?

      Mine tantebarn bor i Oslo indre Øst, og har en fantastisk fin barndom. Joda, de ser narkomane og tiggere, men det flotte er at de lærer seg å respektere at folk er forskjellige. Nevøen min går på skole med et flertall av det du kaller “fremmedkulturelle”. Det er en barne+ungdomsskole, og det er aldri voldelige hendelser ved denne skolen, det rapporteres snarere om rekordlavt nivå av mobbing og rekordhøy trivsel. Jeg bor ved siden av skolen, og det er herlig å sitte på balkongen og se barn av alle hudfarger og bakgrunner gå og leke sammen på vei hjem fra skolen. Nevøen min har en diger venneflokk, om de heter Mostafa, Linh eller Ola spiller absolutt ingen rolle for han. De bor i en bygård med en fin hage, der alle kjenner alle, det er mange unger i samme alder, og det er ofte fellesmiddager ute i felleshagen. Vaktmesteren er et funn, og han passer gjerne unger på kort varsel om noe skjer. Kjøpmannen på hjørnet er på fornavn med alle de ørten barna i nabolaget. 20 minutter unna med sykkel så er du på stranda, 12 minutter med buss andre vei så er du i marka med supre skiløyper, slalombakke og tjern man kan bade i. Trikken og bussen er bare et par kvartaler unna, men det gjør ingenting for ungene vet akkurat hvordan de skal oppføre seg i trafikken. Ingen av foreldrene har sertifikat for det trenger de ikke, barnehagen ligger bokstavlig talt rett utenfor gården og jobben ligger en kort busstur unna. Og angående din påstand om “kaffebarlivet” Eivind, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var på kaffebar.

      Jeg har ikke barn selv, men har veldig lyst til å bli boende midt i byen når jeg får det. Eneste hinderet er at mannen min drømmer om å bo i hus/rekkehus og det er vanskelig og dyrt å finne midt i byen. Heldigvis er det fortsatt mulig å finne rimelig bolig på fine Holmlia, som minner om byen, og bare er 12 minutter unna. Takk for veldig fint innlegg Susanne! Det er alt for mange som har fordommer mot en oppvekst i sentrale Oslo.

      Reply
  11. Henriette
    November 17, 2012 at 8:58 am (2 years ago)

    Jeg vokste opp på bygda og har svært gode minner fra da pappa tok oss med på fjellklatrig, laget skattejakt i skogen på bursdagen min, sprang ned til stranda for å bade med en gang det ble varmt, fantastiske nordlys som ble dagligdagse uten lysforurebsning og fritt til å leke og løpe hvor som helst når venner var på besøk :-) da mamma&pappa bygde hus der var det mange barn i bygda, men når jeg og lillebror kom var de flyttet hjemmefra. Det gjorde at vi var venner med naboen fra 25-80. Vi hadde selvfølgelig også jevnaldrende venner som vi traff på skolen (100 elever fra 1.-10.) og jeg hadde ei venninne som jeg ofte syklet til, ca 30-45 min på en skogsvei over et fjell :-) jeg skulle gjerne gitt mine eventuelle barn samme oppveksten, den var svært idyllisk. Og det var supermoro når familien dro på bytur og sov på hotell :-) men mine barn kommer sannsynligvis il å vokse opp i byen. Har hus 10-15 min gange fra bykjernen, men med hage og en tilbaketrukket beliggenhet. Gleder meg til å ta de med på teater, kino, konserter og at de kan ha venner i nabohusene. Jeg elsker det urbane livet og hadde syns det var trist å gi det opp for å flytte på landet. Beste hadde vært en. Leilighet i byen og en funkisbolig på hjemstedet :-) kommenterer fra mobil, så evt rare ord skyldes autocorrect! :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:09 am (2 years ago)

      Bedre kan det ikke illustreres at en god oppvekst ikke trenger å være stedsbunden. Jeg er sikker på barna dine vil få det en nydelig barndom!

      Reply
  12. fru storlien
    November 17, 2012 at 10:40 am (2 years ago)

    Men det har jo alltid bodd barn i by? Og det blir da folk av dem?
    Diskusjonen om hvorvidt det er best for barn å bo i by eller bygd er vel av relativt ny dato? Noen må jo bo i byene også for at vi som ikke bor i by kan reise dit…

    Selv vokste jeg opp i en liten bygd, og synes slettes ikke det var tvers igjennom idyll. Vi bor med barn omtrent en halvtime utenfor Oslo, da har vi passe tilgang til byen og skog og mark lett tilgjengelig. Og stort pluss ; om noen år har ungene et hav av utdanningsmuligheter uten å måtte flytte på hybel i en alder av 16 år.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:09 am (2 years ago)

      Godt poeng!

      Reply
  13. litloo - ikke som andre mamma-blogger
    November 17, 2012 at 1:27 pm (2 years ago)

    Jeg bor så på landet som man kommer. En halvtime utenfor Voss. Og Voss er liksom det ultimate bondeland så da kan du tenke deg :P Trives, tja. Kunne tenkt meg å bo i en by, tja. Fordelene er besteforeldre i gå avstand og det faktum at vi omtrent ikke trenger å låse døra. Naboene passer på og vi kjenner absolutt alle i bygda på for og etternavn. Og alle kjenner oss. Dessuten er den eneste butikken vi har her søndagsåpen, god knows why. :P

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:10 am (2 years ago)

      Besteforeldre i gåavstand = gull. Jeg driver tung propaganda for å få mine til å flytte hit, dog uten særlig hell ;-)

      Reply
  14. Lille frøken Oslo
    November 17, 2012 at 2:13 pm (2 years ago)

    Hei, Susanne! Dette innlegget traff meg rett i sjela. Jeg er en tjue år gammel vaskeekte Oslojente, oppvokst “midt i betongen”, som mine foreldre pleier å si, og har bodd hele mitt liv i en ca 80 kvadratmeter stor leilighet på Adamstua. Vi har all den plassen vi trenger, borettslaget betaler i fellesskap alle utgifter som trengs til vedlikehold av huset, vi har dugnad to ganger i året der vi i likhet med deg blir påspandert pizza av styret, og vi er såpass heldige at vi er av de få i nabolaget som har garasjeplass tilhørende leiligheten. Noe bedre tror jeg ikke vi hadde funnet på landet.

    I barndommen hadde jeg gangavstand til skolen og alle vennene mine. Det med trafikk var aldri noe problem. Når man vokser opp midt i byen, er respekt for trafikken noe av det første man lærer. Når vi var små, var det å gå på rød mann nærmest like kriminelt som å begå drap ;) Vi har også den beste akebakken i indre by rett rundt hjørnet, skøyteisbane et par hundre meter unna, og vi kunne se på dyr utenfor Veterinærhøyskolen. For ikke å snakke om alle lekeplassene i området, som for små barn virker kjempestore og utrolig spennende, uansett hvor mange ganger man har vært der før. Vi spilte løkkefotball på Bislett, volleyball på Sognsvann, tennis i Ullevål Hageby og uendelige timer med frilek både inne i leiligheter og ute i diverse bakgårder og hager. Vi var så lykkelige som vi kunne være, og vi manglet overhodet ingenting.

    Jeg er evigglad for at jeg fikk vokse opp i byen, og har aldri sett på det som en ulempe. Frognerbadet, Hovedøya, Huk, Sognsvann og Lille Åklungen tilfredsstilte behovet for bading om sommeren, på vinteren dro vi rett fra skolen og opp til Tryvannskleiva for å stå slalåm, dro for å ake i Korketrekkeren, eller gikk på ski til Ullevålseter.

    Bylivet, med alt det har å by på, lå også rett utenfor inngangsdøra. Vi var på Nationaltheateret, i den gamle operaen, på nærmest alle museene som finnes i byen, vi var på ulike barneshow i Spektrum, og også på dukketeater i parken. Det var jo uansett helt uaktuelt å dra alene inn til sentrum før vi var 13-14, og da var det trygghet for foreldrene våre å vite at trikken gikk fra dør til dør.

    Jeg er også helt enig med deg når det gjelder hva folk velger å fokusere på når de skal bekskrive Oslo. Oslo dreier seg ikke kun om området rundt Oslo S og Skippergata, det virkelige Oslo begynner ikke før man begever seg ut av Sentrum. Det er her man finner den byen jeg har vokst opp i og som jeg elsker, og den byen du beskriver i innlegget ditt.

    Det er selvfølgelig noe negativt med det å vokse opp i byen også, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så mye bedre å vokse opp på mindre steder. Mine søskenbarn er vokst opp på landet, og så lenge barn har det bra, så er de stort sett lykkelige. Og lykke kan ikke måles, men jeg er jo ikke på noen måte blitt mer ressurssvak enn mine søskenbarn bare fordi jeg er fra byen. Jeg personlig tror det hele koker ned til at man har hatt en trygg og god oppvekst med like trygge og gode foreldre.

    Mine fremtidige barn skal også vokse opp midt i byen. Og dine barn er utrolig heldige som får vokse opp her. Dessuten fremstår du som en fantastisk god og hensynsfull mor som legger til rette for at barna dine skal få den gode oppveksten de fortjener, og da har det ikke noe å si om naboen bor fem meter unna eller fem hundre meter unna :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:12 am (2 years ago)

      Tusen takk for at du delte dine erfaringer som et ekte barn av byen! Ekstra hyggelig å lese siden vi omtrent må være naboer :-D Håper barna mine får en like fin barndom her som deg! Mange klemmer fra Susanne

      Reply
  15. janice
    November 17, 2012 at 2:47 pm (2 years ago)

    Du skulle ha hatt en “liker” knapp på bloggen din ( kanskje det ikke går..? )
    For dette innlegget likte jeg veldig godt!

    Hilsen by mamma :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:13 am (2 years ago)

      Tusen takk janice! Tror ikke det går med liker knapp, men det hadde jommen vært hyggelig. Du kan like innlegget på Facebooksiden til bloggen min da :-)

      https://www.facebook.com/susannekaluzablogg

      Reply
  16. silje
    November 17, 2012 at 8:26 pm (2 years ago)

    Det spiller vel ingen rolle hvor man vokser opp så lenge familien trives der. Denne type innlegg bærer alltid preg av misjonering, eller en slags bønn om bekreftelse på at akkurat ditt livsvalg er riktig. Barn har det best der foreldre er fornøyd. Så lenge foreldrene ikke er mest fornøyd i umiddelbar nærhet av heroin, da.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:14 am (2 years ago)

      Som jeg skriver: «Husk at det ikke finnes ett perfekt sted å bo. Det finnes mange fine steder som alle ville gitt barna våre en god oppvekst. Det perfekte stedet er der vi er sammen.»

      Reply
  17. Line
    November 17, 2012 at 10:28 pm (2 years ago)

    Det er så deilig at vi er forskjellige og ønsker ulike ting :) lenge leve respekten for at alle får bestemme og glede seg over sitt liv!

    Vi bor på Nordstrand og hadde vi hatt råd til ett hus her og fått besteforeldre til å flytte hit så hadde vi nok blitt boende, stortrives. Bo mer sentrumsnært er uaktuelt. Må si jeg gleder meg til den dagen vi flytter til Trondheim og slipper mye av maset i Oslo. Bo i ett hus og slippe bruke en time til jobb. Ahhhh…

    Alle sammen må kose seg der de velger å bo, din mann sa det veldig bra :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:15 am (2 years ago)

      Helt enig!

      Reply
  18. Trine
    November 18, 2012 at 12:16 pm (2 years ago)

    Vokste opp på landet, med 300 mennesker i bygda, 30 elever på skolen, 4 i klassen. Det var supertrygt, alle var venner, ingen låste døra og der fantes ingen farer såfremt man ikke falt ned fra trærne man klatret i eller forspiste seg på eplene og plommene man plukket fra dem. Sjø og skog fritt tilgjengelig rett utenfor huset. Høner, kaniner og katter og hunder. Men det var mye man var skjermet for, som var desto skumlere når man møtte på det senere i livet. Som mørkhudete og narkomane for eksempel. Jeg tror man kan ha det fantastisk uansett hvor man bor, og at det er foreldrene som gir et barn en god barndom, og ikke huset eller stedet eller byen. Gi barna selvsikkerhet, mot, ambisjoner, og lær dem å være snille, ærlige, åpensindige og frie. Det kan man gjøre uansett om man bor på et småbruk eller på 40kvm i Tigerstaden.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:15 am (2 years ago)

      Takk for balanserte og gode innspill Trine :-)

      Reply
  19. ida
    November 18, 2012 at 1:26 pm (2 years ago)

    Rart at man MÅ kritisere “landet” hvis man bor i byen og omvent. Hvert sted sin sjarm, fordeler og ulemper! Man kan snakke positivt om et sted uten å rakke ned på et annet.
    :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:16 am (2 years ago)

      Det er helt sant. Kanskje det er fordi det er lett å føle at hvis man har valgt én ting har man samtidig valgt bort det motsatte?

      Reply
  20. Hanna Norberg
    November 18, 2012 at 10:44 pm (2 years ago)

    Hei Susanne!
    For en nydelig bloggpost om Oslo! Vi trenger tanker som dette. Det er så mange fordommer mot oppvekst i storby – akkurat som det er mange fordommer mot å vokse opp på bygda. Alle og enhver må bare velge det de tror er best for seg og sin familie. Og da er jommen ikke Oslo feil ;]
    Takk for lenking til stakkarsoss.no! Bra vi er flere som taler byens sak. Ja takk til å bo her – med hyppige besøk i Lier ;) Lykke til videre!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 19, 2012 at 11:17 am (2 years ago)

      Tusen takk, Hanna! Heia Oslo! (og Drammen da ;-) )

      Reply
  21. Magne D. Antonsen
    November 19, 2012 at 3:12 pm (2 years ago)

    Hei, Susanne!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea :.a.: vg.no

    Hilsen Magne i VG

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:08 am (2 years ago)

      Så hyggelig at du likte det!

      Reply
  22. Jacob Joneberg
    November 19, 2012 at 5:10 pm (2 years ago)

    Det finnes ingen fasit på valg og smak. Det eneste en kan si er at det er galt å sette by og land opp mot hverandre, likeledes å sammenligne hvilke som helst motpoler, og konkludere med at det ene er bedre enn det andre. Noen lander på det ene, andre på det andre. Selv er jeg glad jeg kom meg vekk fra Oslo, i Tigerstaden forble jeg en fremmed, uansett hvordan en snur og vender på det. Men det er meg. Dersom det stilte seg annerledes, ville jeg helst at mitt barn skulle vokse opp et annet og mindre sted, ja. Farlig er det å fremstille noe som generelt “bedre” eller “best”, fordi en selv mener å ha funnet svaret.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:10 am (2 years ago)

      Det har du helt rett i. Som jeg skriver nederst er det viktig å ikke glemme at det finnes mange forskjellige steder som alle ville gitt barna en god oppvekst. Det er menneskene som gjør en barndom god.

      Reply
  23. Siri
    November 19, 2012 at 6:16 pm (2 years ago)

    Jeg har vokst opp i Oslo. Riktignok ikke midt i gryta, men ikke langt unna.

    Vi bor nå noen mil utenfor byen. Flyttet før vi fikk barn. Hovedårsaken var boligpriser, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg var Oslojente til margen!

    Nå savner jeg ikke byen. Føler meg nesten “fremmed” når jeg kommer dit (selvom jeg er der ganske ofte da mine foreldre fortsatt bor der).

    Jeg er veldig glad for at barna vokser opp her de gjør. Jeg ser på alle måter fordeler ved livet du beskriver, og er veldig glad for at folk trives sånn! Hadde prisene vært annerledes for 10-12 år siden er det mye mulig vi hadde havnet der selv…

    Jeg er imidlertid glad for at vi ble “tvunget” ut i “periferien” ;) Når folk spør meg hvor jeg kommer fra, så svarer jeg her vi bor – og det er vel et tegn på at man er hjemme…. Før svarte jeg “jeg kommer fra Oslo, men bor her”… Stedet er ikke så lite at alle kjenner alle, det er som drabantbyene i Oslo, f.eks…. Men så lenge jeg kan være i gryta på en halvtime, så passer dette meg perfekt! Og ja, jeg bor i enebolig i 30-sone, ungene løper rundt i veien her, det er trampoline i annenhver hage osv – typisk “eneboligstrøk”…. Jeg vokste opp i leilighet selv og bodde i blokk sammen med mine foreldre, og senere på Torshov da jeg flyttet ut og senere fikk samboer. 2/3 av livet mitt i blokk i Oslo. Jeg vet at man kan ha det veldig fint ;)

    Det beste er egentlig at dere har funnet det livet dere ønsker dere! Ikke noe er bedre enn det – og så lenge dere utstråler DET til ungene, så vil de stort sett ha det bra uansett! ;)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:11 am (2 years ago)

      Takk! Det tror jeg du har helt rett i! Venninnene mine i Drammen som har flyttet ut (eller blitt værende) er storfornøyd i husene sine, og vi har det supert her. Det viktigste er at små og store trives :-)

      Reply
  24. Cecilie
    November 19, 2012 at 6:24 pm (2 years ago)

    Enig der, Susanne! Har nå bodd og studert i ‘ordentlig’ storby (London) i to år, og bestemte meg med en gang jeg flyttet hit at her blir jeg for godt. Utallige muligheter til å være turist i egen by bare ved å ta bussen 20 min fra egen bolig og ende opp i et helt nytt miljø, verdenskjente shoppingstrøk i Oxford Street, “teatergata” Shaftesbury Avenue, utallige museer og utstillinger, nattklubber i Shoreditch/Soho (avhengig av prisklasse) eller å jakte på en god restaurant ved Piccadilly Circus. For ikke å snakke om søndagsåpne/nattåpne butikker og et flott kollektivtilbud. Har bodd i 3 forskjellige områder i London, og her er det etter min mening bedre dess lenger inn mot sentrum man kommer (kriminalstatistikken sier noe annet).

    Flyttet fra Kristiansand, bodde et kvarters kjøring utenfor sentrum. Nå er jo selve Kristiansand desidert lite å by på i form av restaurant- og uteliv, og prioriterer misjonsarbeid og kristne ungdomsklubber fremfor et internasjonalt mangfold, noe jeg ønsker at mine barn skal ta del i under oppveksten. Kollektivtilbudet i Kristiansand er også langt under par, med busser én gang i timen på søndager, og bussen stoppet å gå kl 18 (i hvertfall da jeg bodde hjemme), så det er altfor få bussavganger tillegg til at bussen er overpriset. Jeg er svært fornøyd med å bo uten bil i London, hvor man har undergrunn, tog, buss, taxi, båt eller “Boris”-sykkel rett rundt hjørnet, så man kan benytte seg av alle Londons fasiliteter døgnet rundt.

    I rettferdighetens navn kan det også sies at bylivet har sine negative sider, min kjæreste har blitt ranet to ganger i nærområdet sitt, selv har jeg blitt utsatt for veskenapping på undergrunnen og overfall i nattklubbstrøket i Camden, og for bare et par måneder siden ble huset jeg leide et rom i stormet av 8 politifolk kl 23 om kvelden, fordi de var på jakt etter en kriminell øst-Europeisk gjeng som leide huset før. Narkotika og tyverier florerer selvfølgelig også, har blitt frastjålet 2 iPhoner med bare noen ukers mellomrom.

    Alt i alt synes jeg det positive med byliv langt utveier enkeltstående negative hendelser, og verken jeg eller min kjæreste, som er innfødt South-Londoner, kunne tenke oss å la eventuelle barn vokse opp noe annet sted. Byliv lærer barn fra tidlig alder å være påpasselige i trafikken, være street-smart og uavhengige, og gir muligheter og erfaringer de ikke kan få andre steder.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:16 am (2 years ago)

      Takk for at du delte dine erfaringer! Millioner av barn som vokser opp og stortrives i byer som London, Paris og New York, og heller ikek her går det ann å komme med noen fasit. Bydelene er ulike og familiene er ulike.

      Også må jeg bare si MISUNNELIIIIIIG! Jeg har alltid hatt lyst til å bo i London, men ikke falt seg slik foreløpig. Skal nok få til et år der minst i løpet av livet! I sommer leide vi leilighet og bodde 3 uker i Ravenscourt. Veldig hjemmekoselig følelse der med parker med fantastiske lekeplasser og paddling pools, og barna koste seg gløgg med superbarnevennlige museer (Museum of Childhood og Science Museum favoritter) markeder og lekeland. For ikke å snakke om Kew Gardens. LOVE! Heldige barn du vil få!!

      Reply
  25. A
    November 19, 2012 at 6:49 pm (2 years ago)

    Vet ikke hvordan det er å ha barn i byen, men kjenner til folk som har barn både sentralt, og litt utenfor. En ting som ikke funker noe særlig i byen, er bil, men veldig bra når man skal farte litt ut. Det beste hadde vært stor fin leilighet i byen, med p-plass, tilpasset, men de fleste store leilighetene er i gamle bygårder, nye leiligheter med p-plass er ofte små. Tror det er mange som synes det er bra å bo sentralt og bra, men som vil ha sikker p-plass. Gateparkering er en dårlig løsning.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:18 am (2 years ago)

      “Det beste hadde vært stor fin leilighet i byen, med p-plass” Så enig! Vi har gateparkering og det er ikke gull. Naboene våre leier garasje rett rundt hjørnet. Men vet bystyret har vedtatt beboerparkering innenfor hele ringveien så det krysser jeg fingrene for at de får på plass snart. Kjipt for pendelere med bil, gull for oss som bor her!

      Reply
  26. Ronny
    November 19, 2012 at 7:00 pm (2 years ago)

    Jeg vokste opp på landet, og bodde i byen. Det gikk bare ikke, så jeg flyttet tilbake til friheten og min blå katedral. Her er jeg ikke redd for at barna skal bli kjørt ned i trafikken, og barna kan gjøre hva dem vil uten at jeg trenger å bekymre meg. Barna mine vokser opp i frihet og frisk luft. De får skrubbsår og ikke astma. De vet ikke hva hurtigmat er, og spiser grønnsaker rett opp av jorden. MacNuggets er byttet ut med kylling rett fra gårdsplassen. Barna mine har hytter i trærne og egen badeplass nedi skogen. Når vi tar på skiene så har vi 182 kvadratkilometer med snødekte vidder å boltre oss på. Vi eier livet vårt fra vi står opp om morgenen :-) Vil aldri byttet ut noen av dette med eksos, astma, betong og asfalt.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:21 am (2 years ago)

      Så herlig at du har funnet et liv du stortrives med, Ronny!

      Her har barna lekestue i hagen og badeplass på Sognsvann eller i fjorden. Milevis med skimuligheter i skogen, slalommuligheter i marka og skøytemuligheter både i nabolaget og på kunstisbaner.

      Men man kan bare bo ett sted av gangen, og da er det viktigste at man velger et sted man trives med :-)

      Reply
  27. Oda
    November 19, 2012 at 7:36 pm (2 years ago)

    <3 Oslove

    Er selv bare 15 år, men har hatt en perfekt oppvekst her i Oslo. Kunne ikke tneke meg å bo et annent sted :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:21 am (2 years ago)

      Så hyggelig å høre Oda! OSLOVE!!

      Reply
  28. Kristoffer
    November 19, 2012 at 8:01 pm (2 years ago)

    Hei! For et fantastisk fint innlegg! Jeg har alltid tenkt at Oslo må være et fælt sted å vokse opp, men har jo aldri tenkt på hvilke muligheter det gir! Du kommer med mange flotte begrunnelser :) kanskje det er nettopp her jeg vil bosette meg med barn allikevel ;)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:24 am (2 years ago)

      Så hyggelig at du likte innlegget Kristoffer! Det finnes selvsagt mye bra med å vokse opp andre steder også, men jeg misunner barna mine den oppveksten de har her. Flere folk betyr flere muligheter. Vi har f.eks fire lokale skøytebaner i gangavstand fra der vi bor, pluss en proff, opplst skøytebane med kunstis og kakaosalg på Frogner stadion. Og masse masse venner rett i nærheten :-)

      Reply
  29. Stine
    November 19, 2012 at 9:10 pm (2 years ago)

    Jeg blir så glad av å lese av folk er fornøyd med å bo der de bor! Flott innlegg!
    Selv prioritererte vi helt andre veien, og ble en del av penldergjengen når vi fikk barn. En time hver vei til jobb for begge to. Men vet du – vi er superfornøyd med det!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:25 am (2 years ago)

      Så hyggelig å høre, Stine!

      Reply
  30. Linda
    November 19, 2012 at 10:45 pm (2 years ago)

    Selv er jeg vokst opp på et tettsted på landet, på et boligfelt riktignok, men med store hager og skogen i nærheten, og mange jevnaldrede å leke med.
    Etter at jeg ble voksen flyttet jeg til et enda mer grisgrendt strøk og har nå kun 4 fastboende nære naboer, resten er spredt over store skogområder og de andre som er like i nærheten ser vi kun i hyttesesongen. Huset vårt er stort, nytt og med stor tomt og dersom det hadde ligget i Oslo, ville det nok vært taksert til godt over 6 millioner. Kanskje mer. Beliggenheten er rett ved en innsjø med badebrygge og gode fiskemuligheter. Her lærte jeg selv både å fiske, svømme og ro båt av mine besteforeldre som bodde på samme sted, og jeg gleder meg til å dele dette med mine fremtidige barn.
    Selv drømmer jeg om å flytte til Kvikne i Tynset, men SÅ usentralt går nok ikke mannen min med på å bo… XD
    Jeg jobber i Oslo, og det er en fin by, men jammen er det godt å komme hjem etter endt arbeidsdag… jeg pleier å si at det er greit å jobbe i Oslo, men ikke bo der. For meg som er vokst opp på landet, vil det føles som om jeg er fanget når folk kommer så tett på meg.
    Jeg tror det er svært individuelt hvor folk trives og ønsker at barna skal vokse opp. Det er sikkert ikke noe galt med å vokse opp i Oslo, men ikke alle trives med å bo der. Jeg elsker Oslo og liker å dra dit, men kun på besøk. Etterpå vil jeg hjem til mitt paradis. <3 Jeg håper du og din familie nyter deres paradis, og kanskje en dag kommer dere på besøk til mitt. Landet vårt har så mye å by på!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:27 am (2 years ago)

      Høres herlig ut! Jeg var på bryllup i Lærdal i fjor sommer og det var helt fantastisk. Nå heller jeg mer mot å flytte til en enda større by (ala London) om vi skulle flytttet på oss, men hvis ikke ville jeg langt heller bodd skikkelig grisgrendt til slik du beskriver så du virkelig får alle fordelene ved å bo “på landet”. Glad du er fornøyd med valget dere har tatt!

      Reply
  31. Harald
    November 19, 2012 at 11:00 pm (2 years ago)

    Er selv oppvokst dels på landet dels i Oslo da jeg har hatt skilte foreldre fra jeg var bitteliten og besøkt ofte pappa i byen. Riktignok et lite stykke utenfor sentrum, nemlig Bjerke. Så jeg føler meg veldig priviligertsom har opplevd to forskjellige verdener. Min mor bodde i Røyken, et lite tettsted utenfor Asker, og både der og på Bjerke hadde jeg venner og omgangskrets. Oslo er en by som står mitt hjerte nær, og jeg hadde aldri hatt problemer med hverken vokse opp i byen eller la barna mine vokse opp der. Har også merket meg at narkotika er minst like utbredt på landet, og Bjerke har for meg alltid vært et fint og rolig sted og være, samtidig som det er veldig sentrumsnært med både t-bane og bussforbindelse. For øyeblikket bor jeg i Drammen da min samboer studerer her og er herfra, men må ærlig innrømme at jeg en dag drømmer om å flytte tilbake til byen min. Hvertfall på en dag som denne, siden drammenslaget Godset endte som nummer to i Tippeligaen mens mitt Vålenga endte som nummer 8…

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:28 am (2 years ago)

      Hehehehe. Du får prøve å kose deg i Drammen mens du du bor der da. Drammensbadet er jo gull og det er biblioteket også. Men du har helt rett: Narkotika og rus er faktisk mer utbredt i små kommuner enn i storbyene. Viktig å ikke idylliserere heller.

      Reply
  32. Hilde
    November 19, 2012 at 11:46 pm (2 years ago)

    Gode grunner til å bo på landet:
    -ikke støy
    -ikke møkk
    -ikke trafikk
    -ikke naboer over, under og ved siden
    -ikke trapper opp og ned
    -kan gå på ski i hagen
    -kan bygge snømann i hagen
    - kan ha egen sandkasse
    -kan gå fra døra på vidt gap
    -kan bare sende barn ut og leke
    -kan spille fotball i hagen
    -kan plukke markblomster i hagen og markjordbær
    -kan slå opp telt i hagen
    -kan løpe barbein i gresset i hagen
    - kan ha piknik i hagen
    - kan løpe nakne rundt og bade i badebasseng i hagen
    -kan sykle fritt
    -kan gå til bondegården ved siden av
    -kan snekkere, spikke og sage i hagen
    -kan bygge trehytte i hagen
    -kan huske i hagen
    -kan lage snøengler og lyslykter i hagen
    -kan løpe inn og ut på do
    trenger jeg si mer hva barna dine går glipp av:)

    Reply
    • "bygdejente i byn"
      November 20, 2012 at 9:36 am (2 years ago)

      Jeg er fra “en større bygd” utenfor Oslo.

      Jeg har bodd i utlandet, “i bygda” og i Oslo by.
      Jeg har bodd sted med buss en gang i timen men med delt bil, kjøring til butikken og kino og skole og firitd.

      Jeg har bodd sted med buss hvert 5 min, varmt hele året og med by, land, sjø og fjell innenfor 10 min avstand til hverandre, hvor vi brukte minimum av tid hjemme og familier og venner, barn hunder og alle møttes i parken, hvor man aldri trengte å avtale, for man bare møttes og delte livet med de som hadde tid, hver dag, man møtte alltid kjente og bekjente..

      Og jeg ha bodd i liten leilighet i “trange skittne Oslo” med kort vei til alt og med tette vinduer for å ikke slippe “støyen” inn.

      Jeg er “bygdejente/tettstedsjente fra landet Norge og “øy jente med hjem på en Amerikansk øy stat”, men ordentlig Oslo jente vet jeg aldri om jeg blir.. uansett hvor lenge jeg blir boende.

      Men; finnes ikke noe sted som er perfekt å bo, som har alt.. Jeg kan i det ene øyeblikket ønske å bo i bygda med besteforeldre i “nærmeste” hus, eller langt, langt på landet, eller på en nydelig norsk øy med fantastisk natur og vær og lite mennesker, i det andre øyeblikket ser jeg ikke at det er umulig å ende opp i en mindre leilighet i Oslo med felleshage, kulturtilbud og kort vei til jobb, barnehage og deilige utenlandske matbutikker.

      Men du har glemt en ting på listen din -”hjemme er der hjerte er”.. Barn vokser best opp i hjem med gode voksne, kjærlighet, glede…da spiller det ingen rolle om det er på landet eller i by’n.

      Og som min tidligere, amerikanske professor på BI noen år tilbake sa “Oslo folk bor i Oslo fordi det er så kort til alle andre steder” -det fasinerte han mest med nordmenn i Oslo.

      Gode grunnner til å bo i Oslo

      -slippe å kjøre bil

      -kort vei til butikken, skolen, barnehagen, jobben, fritid, skogen, “fjellet”, sjøen!

      -mulighet til å velge skole til barna

      -barna blir kjent med mange forskjellig type mennesker fra forskjellige kulturer, land og religioner i en mye større grad..

      -kultur, museer, teater,

      -skøyter på spikersuppa og kjelkeaking i korketrekkeren

      -”skittne oslo” har kort vei til vestmark/østmarka, holmenkollen, huk, øyene i oslofjorden

      -ungene har venner over under og på siden

      -”bonus besteforeldre” i leiligheten under og over

      -gleden av at det snør så mye i oslo at ingen har rukket å måke unna og man kan gå på ski til skolen..

      -kan dele sandkasse med andre barn

      -bygge snømann i bakgården, i parken,

      -plukke markjodbær fra terrassekassene eller felleshagen

      -piknikk i frognerparken, st hanshaugen, festningen, det er mange parker i både øst og vest, and so on..

      -kan slå opp telt på tur i skogen eller i stuen for den saks skyld

      -kan dra i frognerbadet med hele vennegjengen

      -lærer at man ikke trenger masse plass for å være lykkelig

      -kan løpe inn og ut på do

      -slipper å tilbringe all tiden i hagen

      trenger jeg si mer hva barna dine går glipp av:)

      Reply
      • Susanne Kaluza
        November 20, 2012 at 11:29 am (2 years ago)

        Godt svar! Ble glad i hjertet av å lese listen din :-)

        Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:40 am (2 years ago)

      Hei Hilde, du vet folk har gress (både parker og hager) i byen også?

      Det øverste bildet i dette innlegget er av hagen vår. Det deler vi med 12 naboer, men i praksis er det bare oss og de to andre småbarnsfamiliene i huset som bruker den siden alle har balkonger i tillegg.

      Når det gjelder lista di:
      -ikke støy/møkk/trafikk – du burde se på Oslo litt flere steder enn Karl Johan ;-)
      -ikke naboer over, under og ved siden – det er jo en av de store gledene ved livet! Her har vi lekekamerat i øverste etasje, reservebesteforeldre på midten, datteren er fast barnevakt, masse naboer som kan ta inn posten, si ifra om brannalarmen går eller vanne blomster og hyggelige, impulsive nabomiddager eller i hagen!
      -ikke trapper opp og ned – vi bor i første.
      -kan gå på ski i hagen – her og.
      -kan bygge snømann i hagen – her og.
      - kan ha egen sandkasse -her og. pluss huske, lekehus og balansesti.
      -kan gå fra døra på vidt gap -statistisk sett mer innbrudd i eneboliger enn i bygård/blokk.
      -kan bare sende barn ut og leke – her og.
      -kan spille fotball i hagen – her og. eller de stikke bort på løkka på veterinærhøyskolen og spille med vennene sine.
      -kan plukke markblomster i hagen og markjordbær – her og. pluss bringebær, rips, epler og solbær.
      -kan slå opp telt i hagen – her og, men de har lekestue så de foretrekker å sove der.
      -kan løpe barbein i gresset i hagen – selvsagt.
      - kan ha piknik i hagen – selvsagt. eller i stensparken, frognerparken, st.hanshaugparken og møte venner.
      - kan løpe nakne rundt og bade i badebasseng i hagen – her og.
      -kan sykle fritt – jepp, er bare å velge rett gater.
      -kan gå til bondegården ved siden av – eller på ekeberg, eller på kampen eller på bogstad.
      -kan snekkere, spikke og sage i hagen -ja, men sånt er ingen av oss noe flinke til.
      -kan bygge trehytte i hagen -barna mine leker i lekestua vi satte opp i fjor. flere å dele på betyr råd til flere lekeapprater. på lindern har f.eks noe venner av oss et helt stort sjørøverskip i hagen.
      -kan huske i hagen – her og. eller på en av de seks lekeplassene i området der vi også vil møte venner eller bli kjent med nye.
      -kan lage snøengler og lyslykter i hagen – her og, eller enda mer gøy: i parken.
      -kan løpe inn og ut på do – her og
      - pluss gå på barneteater, barneopera, afrikansk lekestue, mathallen, ta båten ut til øyene, gå på ski i marka osv osv osv.
      trenger jeg si mer hva barna dine går glipp av:) Ja;-)?

      Reply
    • Den Rosa Panter
      November 20, 2012 at 3:08 pm (2 years ago)

      Du har nok ikke helt oversikten over hva det vil si å bo i byen, så for å oppdatere deg litt (fra min virkelighet innenfor Ring3):

      Gode grunner til å bo i et lite hus med en forholdsvis liten hage innenfor Ring3:
      -ikke spesielt mye støy
      -ikke møkk (i hvert fall ikke mer enn på landet)
      -ikke trafikk (og den trafikken som er kjører i 20-30 km/t – ikke 100 som de gjerne gjør på riksveiene på bygda – så hva er best – litt trafikk i 30 km/t eller litte grann mindre trafikk i 100??)
      -ikke naboer over eller under men heldigvis noen gode lekekamerater ved siden (altså nabohusene).
      -ikke trapper opp og ned
      -kan gå på ski i hagen
      -kan bygge snømann i hagen
      - kan ha egen sandkasse
      -lærer seg å låse dør og håndtere nøkler (dessuten kan jeg fra min barndom på landet rapportere om innbrudd i vårt hus, og vi ville aldri finne på å gå fra huset uløst – og dette var skikkelig på landet)
      -kan bare sende barn ut og leke (det er virkelig ikke noe problem – stor radius – mange venner i nærheten).
      -kan spille fotball i hagen (og enda bedre – på løkka rett nedi veien der det alltid er minst 10 andre som spiller).
      -kan plukke markblomster i hagen og markjordbær
      -kan slå opp telt i hagen
      -kan løpe barbein i gresset i hagen
      - kan ha piknik i hagen
      - kan løpe nakne rundt og bade i badebasseng i hagen (i hvert fall fram til ca 5 års alder – da vil de gjerne kle på seg).
      -kan sykle fritt
      -kan gå til lekeplassen og alle vennene rett ved siden av
      -kan snekkere, spikke og sage i hagen
      -kan bygge trehytte i hagen
      -kan huske i hagen
      -kan lage snøengler og lyslykter i hagen
      -kan løpe inn og ut på do

      Du tar som en forutsetning at det ikke finnes grøntarealer i byen. Det er direkte feil. Mange har egen hageflekk der ungene kan gjøre AKKURAT det samme som en hage utenfor byen. I tillegg store, flotte fellesarealer. Du kan jo ikke ha lest noe av det som står i bloggen eller de andre innleggene dersom du virkelig mener det du skriver.

      Elsker OSLO – det beste av to verdener. I virkeligheten er Oslo en samling av små landsbyer/trygge nærmiljøer med lett tilgang til fantastiske fellestilbud.

      Jeg vil også minne om hvilken by i landet som har flest landslagsløpere på ski – Oslo, nemlig. Trenger vel ikke si mer.

      Reply
      • Lille My
        November 21, 2012 at 7:17 pm (2 years ago)

        Grunnen til at Oslo har flest landslagsløpere er vell muligens fordi det er en av Norges største byer?
        Selv om kanskje mange landgrensløpere bor i Oslo, sier ikke dette noe om hvordan det er å bo der..De bor kanskje der fordi det er der laget dems oppholder seg? Hadde landslaget hatt “base” i en liten by, så hadde nok den byen hatt flest landgrensløpere. Dessuten så er både Bjørn Dæhlie, Marit Bjørgen, Thomas Alsgaard, Petter Northug og Therese Johaug ifra “bygda” / småkommuner.. Man kan bli noe selv om man ikke bor så sentralt, og kan gå på sushiresturant hver dag.
        Og hva er egentlig problemet med å gå opp trapper? Og når det gjelder trafikk, jeg bor ikke langt fra hovedveien, men hører ikke en liten dur engang.. Dessuten er det et lite tettsted med kamera og veldig ofte kontroller, så folk kjører helst under fartsgrensa som er 50.. Jeg var på et kurs i Oslo i mars, jeg og hun jeg reiste med var der når klokka var 7

        Reply
      • Lille My
        November 21, 2012 at 7:25 pm (2 years ago)

        kom visst borti en knapp, så jeg fortsetter her;
        Vi gikk utfra Oslo S når klokken var 7 om morningen, vi var ikke helt sikker på hvilken retning vi skulle.. men hadde adressen.
        Vi spurte flere, både butikkansatte som holdt på å åpne og mennesker vi traff.. og alle lurte på om vi var helt rektige, siden vi skulle gå hele denne veien, med kofferter og sekker.. vi måtte nå iallefall ta trikken.
        Vi kunne ikke forstå at det kunne vær så langt, så vi begynte å gå. Det tok oss 20 min, og fortsatt den dag i dag kan jeg ikke forstå hvorfor alle disse folkene mente dette var så langt..

        Reply
  33. Linda
    November 20, 2012 at 12:19 am (2 years ago)

    Veldig godt innlegg om det å bo i by! :)
    Selv bor jeg midt i svarte skauen for jeg får helt fnatt av å høre andre mennesker hele tiden. Jeg vil selv bestemme når jeg skal innvaderes av lyder.
    At det er mer kriminalitet og narkomane i byen tror jeg ingenting på. Her på “bøgda” har knarket tatt over hjemmebrent-markedet for lenge sida, og øst-europeiske bander rundstjæler garasjen din mens du sitter på dass.
    Man flytter ikke hit hvis man ser på plenklipping og snømåking som en byrde. Da har du tapt.
    Mens “byfolket” drar på landet for å nyte freden, så velger jeg den freden til daglig, og oppsøker heller bylarmen når jeg føler for det.
    Alt avhenger av hvor man har fokuset.
    Tungvint å ikke ha butikken på hjørnet? Joda, jeg ser den, men på den annen side, så glemmer man ingenting når man er ute og handler ;)Det blir også frytelig lite gatekjøkkenmat når det ligger 2 mil unna.
    Så hvor har barna det best? Jo, der foreldrene er i harmoni med seg selv og har massevis med omsorg å gi :)

    Reply
    • Den Rosa Panter
      November 20, 2012 at 3:17 pm (2 years ago)

      Dagens beste kommentar!

      Reply
  34. Carina
    November 20, 2012 at 4:17 am (2 years ago)

    Hei!
    Flott innlegg om Oslo!! Må si jeg reagerer litt på innlegget til “Hilde”. Så synd at ungene dine må gjøre alt i hagen, da? Du vet at vi har SVÆRE grøntarealer og skoger i Oslo hvor unger kan gjøre som de vil, akkurat som på landet?? Vi drar ofte ut og fisker, bader, telter, går på bærtur, osv. Og veldig mange her i Oslo har hager også…. Sjokkert?? hehe

    Oslo byr på alle muligheter! :)

    Oslo <3

    Reply
    • "bygdejente i byn"
      November 20, 2012 at 9:39 am (2 years ago)

      Linda og Carina -fint skrevet, enig ;)

      Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:40 am (2 years ago)

      Hehe. Ja, som sagt tror jeg mange tror barn som vokser opp i Oslo bor i triangelet mellom Karl Johan, Plata og Aker Brygge..

      Reply
  35. Arne Går mot Døra
    November 20, 2012 at 8:45 am (2 years ago)

    Så koselig blogg =) <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:41 am (2 years ago)

      Takk Arne. Så hyggelig at du synes det!

      Reply
  36. Tove
    November 20, 2012 at 8:53 am (2 years ago)

    Du nevner at du får gratis skoflikking, at det er søndagsåpne forretninger nær boligen og annet voksent. Men hva med barna dine, da? Syns du har et fryktelig voksent tunnelsyn og ganske så egoistisk syn på tingene.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:42 am (2 years ago)

      Tja, som jeg skriver er det viktigste at de har masse venner i nærområdet som de kan leke med uten at de må sette seg i en bil først. Er det egoistisk av meg å prioritere det fremfor større hus og mer penger?

      Reply
  37. jim
    November 20, 2012 at 9:47 am (2 years ago)

    Typisk kvinnefolk. Alle vil fortelle hvor fint de har det der de bor og alle har forståelse for at de andre har det fint der de bor. Men leser man mellom linjene pågår det en skjult kamp om hvem som har valgt det beste boalternativet. For en dustete diskusjon dere har, damer. Om et par dager er jeg sikker på at tonen blir mere amper. Ser det allerede, les Tove says: Tunnelsyn og egoistisk. Øverst på bloggen var alle forståelsesfulle med hverandres valg, men nå baller det på seg. Gleder meg til å følge denne såpeoperaen videre. Kvinnefolk!!!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:43 am (2 years ago)

      Hvis det er noen som er ampre her inne er det deg. Synes det er en fruktbar og balansert dialog jeg. Hvis du tar av deg “hersens kvinnfolk”-brillene dine ser du det kanskje du og?

      Reply
      • jim
        November 20, 2012 at 1:02 pm (2 years ago)

        OPS! Ble vi litt amper her?
        Hersens kvinnfolk? Ikke tilegn meg en mening jeg ikke har.
        Og, hvordan visste du at jeg bruker briller?
        Leser av innleggene at dere diskuterer hvor det er best å bo for barna. Dialogene er ikke fruktbare da dere ikke har kommet frem til noe annet at dere har ulike oppfattninger om hvor det er best å bo.
        Alt har nå kokt ned til hvem som bor på den fineste plassen, og hvem som har den skarpeste “pennen” Les: Tastatur.
        Selv har jeg valgt et sted å bo, og trenger ikke å forsvare dette valget.

        Reply
        • Susanne Kaluza
          November 20, 2012 at 1:07 pm (2 years ago)

          “Typisk kvinnfolk” / “hersens kvinnfolk” = same same. Negativ stereotyp generalisering basert på kjønn.

          Briller = overfør betydning, men det regner jeg med du skjønte..?

          Dialogen er fruktbar da det øker forståelsen for hvorfor folk velger forskjellige ting, og hvilke fordeler og ulemper de forskjellige valgene har. Mye fine folk her inne!

          Reply
  38. Lene
    November 20, 2012 at 10:02 am (2 years ago)

    Er ikke helt enig i det du skriver.
    Jeg bor i vakre Halden, byen med desidert vakreste festning !!
    Her er det masse aktiviteter for barn. Det er lekeplasser, store akebakker om vinteren, teater på kulturhuset, gode barnehager med gode pedagoger. osv…
    Jeg tror alle steder er gode steder å vokse opp for barn, ikke bare i oslo. Jeg ville aldri ha bodd i oslo. Ikke fordi det er mye trafikkstøy, mye eksos, fullt av narkomane og en haug av voldtekstmenn rundt hvert hjørne, men for meg så blir byen for stor. For mange mennesker.. vi er ulike.
    Min mor flyttet fra oslo med min bror i 1979 til askim når han skulle begynne i 1.klasse. Dette var fordi oslo den gangen krydde av narkomane. De hang utenfor skolen og solgte dop til skolebarna.. og når dette er i 1979, hvordan er den situasjonen i 2012??

    Ikke ha så trangt syn på ting.. noen liker store byer, andre liker store. Det er vel en eller annen søndagsåpen butikk i alle byer…? og her jeg bor, mange som er behjelpelige her også.

    Hilsen førskolelærer.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:54 am (2 years ago)

      Halden er en flott by! Du bor jo knappast på landet du heller ;-)

      Er i Oslo som i Halden: trafikkstøy og eksos i enkelte områder (nær sentrum) og mindre i områdene der folk faktisk bor.

      Når det gjelder voldtekt er det ikek slik at det lurer rundt hvert hjørne i Oslo altså. Husk at de fleste voldtekter skjer i hjemmet…

      Ingen narkomane utenfor skolegårdene i området her. Tviler sterkt på at det er det på så mange andre skoler heller. Verden har gått fremover siden 1979.

      Tror det finnes masse flotte steder å leve med barn, men vi må passe oss for å svartmale de muligheten vi ikke har prøvd selv :-)

      Reply
      • Susanne Kaluza
        November 20, 2012 at 11:55 am (2 years ago)

        Forøvrig vokste jeg opp i Drammen, en by som på den tida ikke var så mye større enn Halden. Var både narkotika og gjenger der gitt..

        Reply
    • jim
      November 20, 2012 at 1:08 pm (2 years ago)

      Du skremmer meg med dine ustagn om Oslo som by. Håper du som førskolelærer ikke deler disse vrangforestillingene med barna du jobber med som førskolelærer.

      Reply
  39. Sirkusfrue
    November 20, 2012 at 10:12 am (2 years ago)

    Vi er begge fra bygda (ca. 1 times kjøring fra Oslo), og bodde i byen under utdanning og i begynnelsen av jobbkarrieren. Da det ble klart for unger, flyttet vi tilbake til hjembygda. Og vi kunne ikke tenke meg å bo i byen med unger… Men..! Jammen må det jo være mange fordeler også med å bo i byen.

    For det første; fritidsaktiviteter. Tenk å ha muligheten til å velge hvilket dansesenter du vil gå på, istedetfor at du er prisgitt det ene dansesenteret som finnes på bygda. Og er du ikke interessert i håndball, fotball eller ski, så faller du på en måte litt utenfor.

    En annen ting som jeg savnet da jeg gikk hjemme med små barn, var muligheten til å møte andre venninner med barn i en park f. eks. For all del vi har jo skog på alle kanter, men da er det jo ikke alltid du møter så mange andre på din vei. Skogen er jo ganske så stor… Det finnes ikke andre grøntområder, enn hver enkelt sin hage. Og da er det jo den man skal være hos som føler den må diske opp med det ene og det andre. Hadde det vært en park i nærheten, kunne hver enkelt ordne for seg.

    Vi trives veldig godt i vår lille bygd, og ungene har slått ordentlig rot her. Men jeg ser absolutt flere fordeler med barn i byen nå, enn jeg gjorde da vi ventet barn for 10-12 år siden.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:57 am (2 years ago)

      Det var gode poenger. Jeg ser også fordelen av å ha flere valgmuligheter for barna. Har man ikke mange venner på skolen kan man likevel ha mange venner i nærområdet siden det er flere barneskoler i nærhetem og så kan man som du sier gå på alt fra tae kwondo til teaterskoler til svømming til moderne dans til friidrett osv osv.

      Det jeg savner mest, som vi ville fått om vi flyttet lenger ut er garasjeplass og besteforeldre. Men det er her barna våre har slått rot, så jeg tenker som deg at det viktigste er at man har funnet en plass familien trives :-)

      Reply
  40. Tove 28
    November 20, 2012 at 10:48 am (2 years ago)

    Du har helt rett i at det viktigste er å trives der man bor, Home is where the heart is.

    Jeg vokste opp i Bergen, men bor nå et øde og forlatt sted utenfor hønefoss. Og det er herlig. Jeg elsker friheten jeg har nå, hus som jeg kan gjøre det jeg vil med, liten innsjø jeg kan bade naken i om jeg vil, friheten til å gå naken på verandaen uten at noen naboer kan se det. Og best av alt: Ingen nabostøy. Ingen bråkete festdeltakere som hyler og skriker til langt forbi morgengry.

    Jeg leser over at de færreste påpeker støyen i byer. Det er desverre mye mer støy i en by. Det finnes jo selvfølgelig rolige områder i byene, men støy har faktisk en stor helsemessig påvirkning. Spesielt om man bor nær/ved en sterkt trafikert vei. Støy er faktisk farlig. Men hver sin lyst, mange trives jo med konstant bakgrunnslyd.

    Og dette med øde skogspartier. Hva er så farlig med en øde vei, eller øde skog? Er det ett sted man er trygg så er det iallefall på de øde veiene, hvem/hva skal liksom angripe deg der? Og hvorfor er så mange redd for å gå i skogen om natten? Det er ingenting i skogen som venter på at du skal forville deg inn der midt på natten. Det verste man kanskje kan få er et glimt av er en rev, muligens bjørn og ulv (om man bor i de områdene, noe jeg gjør) men de holder seg helst langt unna oss. Jeg skjønner bare ikke hvorfor mange er drit redde for skog/øde plasser i naturen når de fint sjangler dritings hjem fra byn klokken 0400 gjennom mørke bygater. Den prioriteringen skjønner jeg bare ikke..

    Det er bra at vi alle er forskjellige, for da blir det plass til oss alle. Noen på landet og noen i byen. Selv tror jeg at min livskvalitet hadde falt til bunnen om jeg ble tvunget til å flytte tilbake til en by.

    Å pusse opp hus, ordne i hagen, måke snø og den type ting er noe jeg faktisk liker og prioriterer det glatt foran kafebesøk og shopping :) (men det kan ha noe med at jeg er en ganske asosial person som trives best uten så mange folk rundt meg.. Derfor leitet jeg i 3 år etter den perfekte bolig med minst mulig naboer rundt meg :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 12:02 pm (2 years ago)

      Hehe, er det ikke herlig at folk er forskjellige? Jeg er så glad i alle naboene i gården vår at jeg ikke klarte flytte herfra. Derfor kjøpte vi likegodt naboleiligheten -i samme oppgang og samme etasje da den ble ledig :-D :-D

      Når det gjelder øde områder er jeg nok litt preget av min fortid som nyhetsjournalist med Trude Espaas, Birgitte Tengs og ørten saker om blottere og overfall der barna har skolevei gjennom øde skogsstrekninger.

      Dog er dette heldigvis langt fra dagligdags!

      Reply
  41. Kristian
    November 20, 2012 at 11:20 am (2 years ago)

    jeg synes ikke det høres ut som valget er tatt for barnas del. men for at det skal være lettvint for de voksne.
    fint og flott med barneteater og alskens kultur, men kan det måle seg med at barna leker i Guds frie natur, uten at man behøver å engste seg for trafikken? uten oppsyn av voksne 24/7!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 12:04 pm (2 years ago)

      Hvis du leser over her vil du se at barn i Oslo slett ikke trengs holdes under oppsyn 24/7. Barna mine er bare 5 og 2 år, men de leker f.eks alene i hagen, og det er plenty med “Guds frie natur” både i marka og i skjærgården ute i fjorden her.

      Reply
  42. nina
    November 20, 2012 at 12:53 pm (2 years ago)

    vi er heldige i Norge som kan snakke om sånne ting tenker jeg. Man kan bo på bygda og velge å ikke utnytte resssursene en bygd har, og man kan bo i Oslo og ikke utnytte det en storby kan gi.Det meste handler om foreldrene og deres engasjemnet og tilstedeværelse. Viktigste for meg er at vi har råd til at jeg kan være hjemme en del med mine barn og følge de opp på min måte.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 12:58 pm (2 years ago)

      Godt poeng, Nina!

      Reply
  43. gro
    November 20, 2012 at 1:06 pm (2 years ago)

    Vi bor på bygda,har alt vi trenger her,skoler,barnehager,butikker,kino,alpinbakker,masse tur/ski terreng,fritidsklubb for barna,mange fine aktiviteter gjennom kommunen,får snart et butikksenter med 30 butikker,hva mer trenger man?Ungen slipper og gå ut på hovedveien for å komme til skolen,de har flust med venner i område.
    Jeg kunne ikke tenke meg å bo i oslo i en leilighet,jeg må ha rom rundt meg,føle den friheten det er å ha sin egen hage,vi har et godt forhold til alle naboene.Skjønner det er godt og slippe alt som hører med av jobb til et hus,men er noe med hva man er vandt til og tror jeg.Og har vi lyst til å ta en tur til Oslo så er det spennende for ungene,men de sier de ikke vil flytte noe annet sted.Mye er nok hva man gjør det til selv,så lenge man trives og har det bra,så spiller det ingen rolle…og trives man ikke så er det bare og flytte på seg:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 1:09 pm (2 years ago)

      Høres ut som du er fornøyd med deres valg. Kjempebra! Gode naboer er ett av mine viktigste krav til et godt oppvekstmiljø for barna og. Her hadde vi naboene over på impulsiv middag senest på fredag. De hadde glemt nøkkel og hang ut hos oss til kjæresten kom hjem med nøkler. I mens spiste vi middag og lot barna leke og når han kom hjem åpnet vi en flaske vin og fortsatte det hyggelige samværet. Når barna var slitne trengte de ikke ta på seg sko en gang, da var det bare å rusle opp trappa. Når alt kommer til alt er det vel menneskene som gjør livet verdt å leve enten man bor sånn eller slik?

      Reply
  44. Mary Ann
    November 20, 2012 at 1:55 pm (2 years ago)

    Tror man har hvert sitt syn på hva som er bra jeg. Både meg og mannen vokste opp på småsteder og bor nå i Oslo men i en forstad til Oslo. Vi stortrives her og barna også! Masse barn rundt på alle kanter, nærhet til marka.. badeplasser..skiterreng osv. Jeg tror nok ikke jeg ville trivdes midt i gryta siden vi er så aktive brukere av marka som vi er. Og ikke minst stortrives jeg med å ha egen hage.. og gress under beina :o)
    Hadde nok kunne brukt mer tid med barna om man ikke hadde hatt jobben med vedlikehold av hus og hage.. men det er jo vårt valg. Og ser jo hvor utrolig bra ungene har det med leke kompiser over alt… mot hva jeg vokste opp med. MEN.. jeg tror nå at man stort sett vil forsvare valget man har gjort.. og er mest fornøyd med der man bor selv.. uansett ..

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:15 pm (2 years ago)

      Så hyggelig å høre Mary Ann! Som jeg skriver i innlegget: Finnes nok ikke ett eneste perfekt sted å vokse opp. Det viktige er at familien er sammen og trives :-)

      Reply
  45. Rolf Enge
    November 20, 2012 at 2:35 pm (2 years ago)

    At unger vokser opp i storbyer som oslo, trondheim osv er direkte barnemisshandling på åpen gate!!! barn skal vokse opp på “landet” hvor de kan lære seg å bli selvstendige og lære at de kan ikke få alt de vil ha bare ved å knipse med fingrene.

    Alt for stort press på barn i barne/ungdomskoler om klær, mobil, vekt og utseende o.l til at det kan kalles forsvarlig.

    Reply
    • Den Rosa Panter
      November 20, 2012 at 3:12 pm (2 years ago)

      Mennesker som ærlig og oppriktig mener at å vokse opp i Oslo er barnemishandling håper jeg i hvert fall ikke har egne barn. Å lære opp egne barn til å dømme andre på så sviktende grunnlag uten å ane hva man snakker om er derimot åpenlys og brutal omsorgssvikt. Sorry, men vit hva du snakker om.

      Reply
    • Stine
      November 25, 2012 at 2:50 pm (2 years ago)

      Hei du!
      Jeg er oppvokst på østkanten i Oslo. Et lite sted, der alle kjenner alle, og hvisker om du ikke har de riktige klærne. Nå bor jeg på Grunerløkka i Oslo sentrum, og jeg elsker at alt er godtatt. Alle er annerledes, og når jeg ser tenåringer har de sin helt egne stil. Jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne ha min egen stil da jeg var tenåring- og ikke den stilen alle hadde.

      Mine venninner som er fra landsbygda begynte å drikke hjemmebrent og alkohol da de var 14 år og begynte å røyke da de var 13. Når jeg spør de hvorfor de begynte så tidlig så får jeg alltid til svar: “Jeg er fra landet jeg vet du Stine!”. Selv begynte jeg ikke å drikke alkohol og røyke før jeg var nesten 18 år, og jeg har alltid røykt bare på fest.

      Jeg er ganske så selvstendig, har min egen stil og føler kanskje noe press på utseende og vekt. Men det er det altså ikke storbyen som har gjort med meg: det er nemlig min egen helse som har gitt meg det presset…

      Reply
  46. Trine
    November 20, 2012 at 2:40 pm (2 years ago)

    Hei! Mange gode grunner for begge deler her; men jeg må si jeg er litt enig med begge veier.
    Både jeg og kjæresten er vokset opp i små bygder (min skoleklasse var 8 elever på mitt triin, hans hadde hele 20), men var likevel det at “alle kjente alle”. Noe som kan bli lett stress i lengden syntes nå ihvertfall jeg.

    Vi bor nå i Århus, noe som jeg selv vil kliassifisere som en storby, men ikke mitt i byen. Ca 6-7 km inn til sentrum fra hvor vi bor, og det passer oss utmerket!

    Vi har omtrent 15 minutter med buss der går 3 ganger i timen, og går vi 500-600 meter er det minst en buss hver 7. minutt, så det å komme seg rundt er ikke noe problem, heller ikke uten bil!

    Det er flere skoler/barnehager å velge mellom, det er massevis av barn (bare innenfor 50 meter er det 20-25 barn under 12 år).
    Det er langt nok vekk fra midtbyen til at det finnes flere grøntarealer, skoger og natur, men heller ikke lengre vekk enn at vi godt kan høre trafikken om man lytter..

    Det tar for eksempelheller ikke en ambulanse mer enn 5 minutter å komme seg ut til hvor vi bor.

    Take-away er fremdeles luksus hvor jeg kommer fra, hvor man ofte må betale et par hundre bare for å få maten levert, mens her er det gratis levering fra minst 50-60 forskjellige utbydere. Man kan jo til og med få leveret alkohol på døren om det er det!

    Det er masser av naboer, så man behøver heller ikke være bekymret for inbrudd og slike ting når man ikke er hjemme, folk vil rett og slett legge merke til det//høre det om noe skjer!

    Men, en ting skal sies.. Jeg tror ikke jeg ville bodd i et mer leilighetskompleks enn det jeg gjør nå. Og det er altså kun 2 etasjers, med naboer på begge sider. Er man vokset opp i et stort hus, så er man det. Enkelt og greit!
    Om vi skulle ende opp med å kjøpe noe (som vi ofte snakker om) er det mer og mer rekkehus det står på. Det å bo så tett på folk man liker er noe man rett og slett blir hurtig vant til! (og er det folk man ikke liker, bor der så mange andre her likevel at det ikke er noe problem!)

    Alt i alt… Jeg tror Århus var det helt rette valget for meg, eneste negative jeg kan umiddelbart komme i tank om, er 2 ting (men ganske kjedelige). 1 – Det er langt vekk fra familie, spesielt min som bor i Norge. og 2 – ting koster altså mer om du vil kjøpe ditt eget!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:26 pm (2 years ago)

      Så heldig du er! Har hørt Århus er en flott by! (og veldig lettvint med så billig mat da :-) )

      Reply
  47. Hilde
    November 20, 2012 at 3:43 pm (2 years ago)

    Poenget mitt, er – Ja, du kan gjøre alt i Oslo også- men da må det planlegges i stedet for å stikke ut i hagen. og ja vi har nabobarn og leke med på landet også. Jeg har fem minutter til jobb, skole og butikker og togstasjonen. Og jeg kan fint legge igjen nøklene på supern.Og her er det kultuskole, turnhall, svømmehall, idrettsparker, restauranter/kafeer, hådballhall, fotballbane, dansesenter, kino og teater i en radius av to kilometer som barna selv kan gå til. Og må jeg til Oslo tar det en time. Men best av alt ingen kø, ikke stress. Og ja. jeg har bodd i Oslo i ti år så jeg er ofte i Oslo. Men jeg vil aldri la barna vokse opp der. De kan flytte dit når de blir eldre:) hvis de selv vil.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:29 pm (2 years ago)

      Jeg synes det helt mottsatte jeg :-) Her i byen er alle så nære hverandre at man ikke må planlegge eller sette seg i bilen og kjøre for å møte venner. Holder å tusle ut i hagen så er de andre barna i huset ute. Og er det noe jeg må gjøre mens de leker der (f.eks stikke i butikken) er det alltids noen andre voksne som kan passe på. Eller i parken . Når jeg bodde i enebolig i oppveksten var det mer sånn hver familie, sin hage. I større byer blir fellesarealer som parker og lekeplasser i større grad møteplasser. Men det viktigste er at man har funnet en plass man selv er fornøyd med å bo :-)

      Reply
  48. Vibeke
    November 20, 2012 at 3:54 pm (2 years ago)

    Jeg husker godt hvilken idyll det var å bo i en gate fylt med barn på samme alder, og i min målestokk er Sandefjord by sentralt og folksomt, selv om det ikke kan måle seg med steder som Oslo. Har smakt på landlivet også, dog etter at jeg fikk lappen, for det er en nødvendighet nesten uansett hva man skal foreta seg, og ha barn her vil antakeligvis bety mye tid nedlagt i kjøring (og dette stedet må da også regnes som sentralt, i forhold til landets mest avsidesliggende tettsteder). Men hvor man vil trives, må være veldig individuelt. Det finnes mennesker som ja, nyter å klippe plenen og male huset (for å se det ferdige resultatet), mens andre foretrekker å bruke tiden på andre ting. Jeg er tro på at barn kan få en god oppvekst, så lenge foreldrene er flinke til å tilrettelegge slik at også de kan trives.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:30 pm (2 years ago)

      Godt og balansert skrevet, Vibeke!

      Reply
  49. A
    November 20, 2012 at 4:00 pm (2 years ago)

    Skjøner godt at dere velger Oslo framfor Skien eller Drammen-grusomt stygge byer naturmessig! Austlandet generelt er ingenting naturmessig, bortsett frå Ås som har fine “stepper” som i USA. Men der og minkar jordbruket i forhold til urbanisering og trafikk.

    Når ein tek eit så eksistensielt val om kvar ein vil bu med ungar er det tre ting ein reflekterer over: Kor får eg ein fin jobb, korleis er naturen, og korleis er kulturen.

    Naturen først: Alle stader er vakre for dei som er oppvakse der, men går det an å seie at noko objektivt sett er betre enn noko anna? Sjå på fjorda og fjella i ei verdsarvkommune på nordvestlandet. Sjølsagt tykkjer eg at dette er den finaste naturen; at ein kan nyte og bruke naturen uten at ein bruker masse pengar! Og at ein kan SJÅ UT på naturen! Ein kan ikkje komme trekkjande med ein gressplen då! I Oslo må ein bruke pengar UANSETT kva ein skal gjere. Og det er alltid for å GJERE noko. Ein kan ikkje sjå ut vindauge; å så flotte fjell, kan ein det? Og beklager: Nordmarka naturmessig..Sett oppimot vestlandsnaturen er til og med det å bo på flatbygda eller bygda i Gudbrandsdalen verre enn å bo i Oslo; snakk om å trekke det kortaste strået! Naturmessig er det altså vestlandet og nord-Noreg som gjelder-i Noreg! Men er dette berre subjektivt? Rauma-banen har blitt kåra til VERDENS FINASTE togstrekning (Åndalsnes, møre) av Lonely Planet. Verdas finaste, ikkje Noregs finaste. Sunnmørsalpane (Strandafjellet); verdas finaste. Igjen. Subjektivt? Trollstigen. Subjektivt? Valldal; beste jordbæra i verden, kåra av internasjonale kokkar; subjektivt? Fjordane; subjektivt? Kva med Lofoten? Objektivt sett er det hit alle naturforvaltere burde flytte.

    Men det er jo slik at folk velger bustad pga kultur, arbeid, familie og vane-ikkje natur. Heldig er ein då dersom ein kjem frå ein stor familie på vestlandet, og kan flytte heim og få ei god stilling i den vesle kommunen, eller i rimelig avstand til byen.

    Men blir det riktig å sette opp natur mot kultur-at ein må ofre kulturelle tilbod dersom ein flytter på bygda? Tvert i mot. I dag er kulturskular lovfesta i alle kommuner. Kulturhus, helselag, songlag, idrettslag m.m er heilt vanleg i kommunane. Er ikkje dette likeverdig med kulturen i Oslo då? Og eg kjenner Kaffebrenneriet ut og inn! Heldigvis kan ein ønskje seg Rancilio Silva i gåve:D I ei tenkt bygd er det både kulturhus med bibliotek og kino, urban kafe, masse frivillige organisasjoner, butikkar som “Matbuda” som importerer ferskbaka brød fra Lom, og seljer vilt og matvarer fra lokale bønder. Matkultur anyone? Ein trenger ikkje velje vekk kultur dersom ein bor på bygda, då er ein temmelig ignorant! (og kan ikkje gå ut av huset!). Bygdene setter også opp Hakkebakkeskogen som teater, eg har vore på fleire. Nord-Trøndelag teater ser særskild bra.

    Men det inneberer større ansvar når ein velg å få barn, for at kulturen og dei sosiale fellesskapa skal være gode-at menneske (barn) blir ivaretekne. Det at eg kunne bu 10 år i Oslo og ikkje gjere ein altruistisk ting på fritida skremmer meg; kva gjorde eg eigentlig for andre menneske i byen, bortsett få å bruke dei (kafe, venner). Kva veit eg om nabodama/ungen etc? Det du skildrar om nabomiljøet er ikkje mi erfaring iallfall! Ikkje trur eg den er representativ heller, den viser berre kor ressurssterk mikromiljøet ditt er. Men engasjerer du deg i lokalsamfunnet som ein ressursperson; er du handballtrenar f.ks?, Songkorleiar?. Kultur er ikkje berre å vere brukar, men bidragsyter. På bygda blir det meir gjennomskinneleg dersom ein meldar seg ut og berre tenkjer på seg sjøl. Og problema visest. Det at du peikar på at du ikkje har sett nokon ting av problem i byen-er det noko positivt?

    Mykje moralisme frå meg; men poenget er; ein skal ikkje berre nyte, men bidra. Og kvar og ein må finne ut kvar dette er lettast å få til. I Oslo kan du hjelpe nokre. Men ein må akseptere, fattigdom, urett, store klasseskiljer og folk som fell utanfor heile tida, og det einaste ein kan gjere er å synes synd på dei. Slik er det berre. Det er derfor eg tykkjer at Oslo og byane blir større ikkje er ein bra ting. Det medfører berre at fleire lider. Dette kan ein ikkje lukke augene for på små stader, da MÅ ansvarlege foreldre og politikarane forhalde seg til det! Er det ei rusproblem på bygda må foreldre og politikarane stå samen og rydde opp. Dersom ein ikkje gjer det får ein ikkje fornya tillit. Og mange stader får ein det til! Korleis skal ein rydde ut rusmisbruk i Oslo? Forslag? Det er umogleg! Sterk påstand: Folk tek ikkje ansvar for fellesskapet i Oslo (maktesløyse, likegyldighet), og iallfall ikkje politikarane som har styra der dei siste tjue åra! Du kan godt kome trekkjande med statistikk om rus på bygda; men spørsmålet er vel heller kva ein kan gjere med det? Bidragsytar framfor brukar-tankegang. Såklart er det mykje godt sosialt arbeid i byen-sjølsagt-, men det må vere lov å tykkje at det er overveldande mykje problemer i Oslo og kjenne frustrasjon over at ein ikkje får hjept alle, og ønskje seg til ein stad der det er meir oversiktleg dersom konsekvensen heller då blir auka handlingsrom. Dersom du ikkje ønskjer dette kan du liksågodt bli verandes i byen.

    Konklusjon: Berre å vere ein ressurssterk person som bruker byen i sitt vesle mikromiljø ser eg på som den ultimate egoisme når ein har skaffa seg barn, i lag med dei som melder seg heilt ut på bygda! Fordelene bygdefolk generelt har kontra byfolk er naturen i seg sjøl, men det er avhengig av kva slags bygd! Brumunddal er ikkje det same som Giske! (Har fått inntrykk av at “bygda” er ein størrelse på denne bloggen. Det er greit nok å ikkje ha så gode geografikunnskapar, men det blir heilt meiningslaust å setje det utallige mangfoldet vi har i Norge opp i mot ein stad; Oslo (Og ja, eg har budd fleire stader i Oslo).

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:34 pm (2 years ago)

      Hei! Takk for at du engasjerer deg! Jeg tror du har rett i at jobb, natur og kultur er viktig når folk velger bosted, men det er 2 ting du har glemt: familie (de aller fleste som flytter gjør det fordi de vil bo nærmere besteforeldre), venner der du nå bor (tøffere valg å rykke barna opp fra venner og kjente i et nærmiljø de trives i) og penger; Mer plass eller mer tid? Så bildet er mer komplekst enn du skisserer.

      “Men engasjerer du deg i lokalsamfunnet som ein ressursperson; er du handballtrenar f.ks?, Songkorleiar?. Kultur er ikkje berre å vere brukar, men bidragsyter.”

      Selvsagt. Som noen andre skriver her inne er Oslo mest som en samling av bygder og bydelspatriotismen er sterk. Vi har f.eks vært med i en gratis foreldrestyrt turngruppe i flere år, der vi bytter på å arrrangere ukentlig turning for barna i nærmiljøet. Gratis og veldig hyggelig!

      Reply
    • Austlending
      November 21, 2012 at 3:16 am (2 years ago)

      Hvordan kan du si at Drammen er grusomt stygg naturmessig? Du virker ekstremt arrogant og uvitende.

      Jeg er oppvokst i nærheten av Drammen og har mer tilknytning til naturen enn 99% av alle vestlendinger.Feks. var jeg alene i skogen 17dager i strekk når jeg var 10 år gammel. Du trekker frem fjorder og fjell, og at de er verdensarv og kåret til hit og dit. – Det er fordi det er fine turistmål, altså opplevelser, ikke bostedsomgivelser. Jeg liker meg på vestlandet, stortrives på hjortejakt i dalstrøkene, liker meg også i nord norge – men jeg liker meg aller best i skogen helst her på østlandet, gjerne i nærheten av Drammen.

      Du kan ikke påstå at unger får en bedre oppvekst av at de kan se et fjell på utsiden av kjøkkenvinduet? Naturopplevelser kan man få over alt i dette landet. Å bo 35kilometer fra nærmeste nabo derimot, bare fordi du har lyst til å se ett spesifikt fjell fra kjøkkenvinduet er egoistisk.

      Hvis man snakker om et bymiljø, derimot, enten det er i Oslo, Drammen, Bergen eller Boston, er jeg helt enig med deg. Ingen barn bør vokse opp i leiligheter i blokker, med bylarm og eksos 24/7.

      Reply
      • A
        November 21, 2012 at 12:05 pm (2 years ago)

        At austlandsbyer er stygge er noke EG meiner, det er vel lov å ha ei subjektiv oppfatning, eller? Eg skriv også at alle stader er vakre for dei som er oppvakse der! Såklart. Og kven er det som er arrogant? 35 km til neste nabo for å sjå fjell..eg har vakse opp i klassisk byggefelt MED fjell på alle kantar (som den typiske vestlending?, og da var poenget mitt at det ikkje held å komme trekkande med kor fint det er å ha ein gressplen:D

        “Det er fordi det er fine turistmål, altså opplevelser, ikke bostedsomgivelser.” skriver du. Det er iallfall toppen av arroganse-les innlegget mitt igjen-det at det er vakkert er en BONUS, og ikkje den einaste grunnen til å bu, som jo er jobb, familie og kultur. Men eg innrømmer at innlegget mitt var propaganda for nordvestlandsnaturen ja, som EG meiner er den finaste naturen i verden og ei gave å få gi til borna sine som ramme i oppveksten. Eg meiner IKKJE at alle andre MÅ meine det!

        Reply
  50. Bernt Karlsen
    November 20, 2012 at 4:34 pm (2 years ago)

    Blir kort dette, men var det noe jeg manglet da jeg bodde i Oslo, så var det nærhet og tid. Det går sikkert an å innrette seg ideelt der også, men det er nok mye vanskeligere å få til enn mange andre steder.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:36 pm (2 years ago)

      Er ikke sikker på det. Både fordeler og ulemper tidsmessig ved en by. Som mora mi ville sagt: “Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller” ;-)

      Reply
  51. bibbi
    November 20, 2012 at 8:09 pm (2 years ago)

    Tror det er viktig å løfte blikket fra sin egen navle, enten man bor i byer som Oslo eller på mindre steder. Vi har blitt lært at bygdefolk er trangsynte og mangler horisont i livet. Men jeg ser jammen like ofte denne sneverheten hos mennesker bosatt i hovedstaden. Ingen lever i en boble – det går ikke i lengden å være seg selv nok.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 8:37 pm (2 years ago)

      Tror folk er folk uansett hvor de kommer fra jeg, enten det er innad i Norge eller andre land.

      Reply
  52. Hilde
    November 20, 2012 at 10:02 pm (2 years ago)

    Tror du ikke barn som bor på f,eks byggefelt utenfor Oslo, har mange venner i nærheten og leke med. Tror du at du må bruke bil for å besøke dem??
    Tror du ikke de bruker fellesarealer???
    jeg bare lurer…

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 10:05 pm (2 years ago)

      Det kommer jo ann på hvordan man bor til. Men generelt er det jo flere mennesker der det bor flere mennesker, eller? Hvis du har en gate med 10 hus og 12 familier i hver hus er det per deinisjon flere naboer her enn hvis samme gate hadde 1 familie i hver hus.

      Reply
  53. Hilde
    November 20, 2012 at 10:12 pm (2 years ago)

    ja, da har du jaggu mange vennner. Flott, jeg trodde folk ikke kjente naboene sine i Oslo jeg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:01 am (2 years ago)

      Da lærte du noe nytt i dag og :-)

      Reply
  54. Nicolai H
    November 20, 2012 at 11:09 pm (2 years ago)

    har selv vokst opp på bondelandet, og kan ikke tenke meg en bedre barndom… Fiske i glomma, sykkelturer, bygge huler i høyballene, akebrett etter traktorer, bygge trehytter, ri på hester/kuer/sauer og bygge olabil! Barna nå for tiden vokser opp med Ipad osv, så de får vell den samme barndommen så lenge de har elektrisitet :-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:02 am (2 years ago)

      Hahahaha, godt poeng!

      Reply
  55. Emmi
    November 20, 2012 at 11:35 pm (2 years ago)

    Har selv flyttet ut av Oslo etter mange år i byen, og bor nå i pendleravstand. Mange i vennekretsen som har gjort det samme, og her tror jeg mye av årsaken til at så mange flytter ligger: Det er så mange andre som gjør det, så man blir nesten litt ensom igjen i byen, i hvert fall satt jeg igjen med følelsen av å måtte bygge nytt nettverk av folk med barn hvis vi skulle blitt boende.
    Vi bodde i en superiddyllisk gård i bydel Sagene, med hen haug småunger som kunne leke fritt i et stort og vakkert gårdsrom. Men alle flyttet jo! Det var nesten bare to-roms der, og når ungen bikker to år, og man kanskje venter en til, begynner det å bli trangt.
    Jeg har inntrykk av at blant mange “nyutflyttede” er det en viss frustrasjon (for ikke å si depresjon?) over at livet på landet ikke ble så idyllisk som man håpet, marka ble kanskje ikke brukt så mye allikevel, og mange savner nok byen mer enn de hadde trodd. Samtidig føler de at etter et år eller to utenfor byen, har barna slått rot der, og det er vanskelig å flytte tilbake. Og ikke minst: Hvis man flytter tilbake til byen og angrer, da har man i hvert fall brukt opp “flyttekvota” si!
    For min del syes jeg det verste med å flytte ut, som har vært mye tøffere enn ventet, er reisevei til jobb. Hvert minutt mer i reisevei tilsvarer et minutt mindre sammen med barnet mitt. De som sier at man har for lite tid i byen tar virkelig feil! En annen ting jeg ser tydeligere nå som jeg ikke så før vi flyttet ut, er at når barn bikker ca tre år, er det mye morsommere i byen. Når barna er ett-to handler alt om å finne en lekelpass med huske eller sandkasse, og sitte der med kaffekoppen og få tiden til å gå. Da er det lett å drømme om hage med egen sandkasse. Når de er litt større, er plutselig ikke sandkassa så spennende lenger, derimot er det fantastisk mye spennende i byen…
    Ikke enkle valg dette, men tror det sitter mange litt skuffa utflyttere rundt omkring og har hemmelige drømmer om livet i byen, men ikke tør gjøre noe med det fordi de ikke tør rykke opp ungene på nytt, og kanskje ikke tør innrømme at man har valgt feil? Gresset i rekkehushagen var kanskje ikke så mye grønnere enn i bakgården?
    Og det er nok mange som innerst inne har litt tungt for å gi ungene sine en “asfaltoppvekst” (ja, jeg har vært storbruker av øyene, parkene, marka etc, men det ER flott at barnet kan klatre og balansere seg til barnehagen gjennom skogen, uten å krysse en eneste vei).

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:09 am (2 years ago)

      Takk for veldig balansert og edruelig kommentar. Jeg har samme inntrykk som deg. Mangelen på familiestørrelse-boliger i Oslo er et problem, det ser vi også her. Mange som sier de gjerne ville blitt boende, men så er det altfor få boligere i familiestørrelser (utbyggerne tjener jo masse mer på å stappe så mange ett og toromser de kan inn i byggene og selge dyrt til studenter)

      Reply
  56. Hilde
    November 20, 2012 at 11:51 pm (2 years ago)

    Ja, hva har man i byen som man ikke har på landet??? Bortsett fra kø og stress. Det er et verdivalg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 11:58 pm (2 years ago)

      Hvis du hadde lest noen av kommentarene her inne, f.eks fra Emmi rett over, elelr Lille frøken oslo eller den rosa panter eller bygdejente i byn ville du sett det. Men du lærer ingenting av å lukke øynene og svartmale andres liv, nærmiljø og valg. Men du kan gjerne se på det som et verdivalg. Tid med barna fremfor større hus var vårt.

      Reply
      • Emmi
        November 21, 2012 at 12:18 am (2 years ago)

        Skjønner utrolig godt at tid med barn gjorde utslaget for dere, synes selv at det skal ganske mange andre argumenter til for å veie opp mot det!
        Og de som synes det er egoistisk å bli i byen: Tror ikke det er barna som ønsker seg 200 kvadrat og hage, de har det supert i tre-roms og park, de. (Enda suprere i to-roms, hvor de kan dele rom med mamma og pappa:-))
        Etter å ha flytta fra byen ser jeg mye tydeligere det positive med å bo der, også med barn. Samtidig har jeg selv vokst opp på landet og jeg tror på at man kan få en spesiell trygghet av den fysiske friheten man kan ha på landet, vi kunne fra vi var ganske små fly rundt i skogen og på jordene og bli borte lenge uten at foreldrene våre visste hvor vi var. For de fleste av oss handler nok disse valgene om at man ikke har råd til det man aller helst vil ha (for eksempel stor plass og liten hageflekk innenfor ring 3).
        Hvis jeg hadde hatt noen mill ekstra, ville jeg bodd i en stor, flott leilighet sentralt i Oslo, og hatt hytte i pendleravstand fra byen, til helger og ferier. Beste av begge verdener.

        Reply
        • Susanne Kaluza
          November 21, 2012 at 12:25 pm (2 years ago)

          Stemmer for den! Stor, flott leilighet på Adamstua/Sagene/Fagerborg + hytte på Bjerkøya for å gi barna mer nærhet til naturen = ja takk! Må nok vinne i Lotto ja ;-)

          Reply
  57. Hilde
    November 21, 2012 at 1:09 am (2 years ago)

    Tror du at vi bruker så mye tid på snømåking og gressklipping på landet at vi ikke har tid til barna.
    Det gjør jeg faktisk sammen med barna:) Barna mine, bare elsker det.

    Reply
  58. Klavi
    November 21, 2012 at 3:17 am (2 years ago)

    Dette var et veldig pastellfarget bilde av din opplevelse av oslo, men her var det også mange fine punkter og tankevekkere. Ting jeg overhodet ikke har sett når jeg har tenkt på betong-grå nitriste oslo. Det ser ut som du har truffet en jackpot, og mye av det du skriver på kommentarene bringer meg straks tilbake til minner om året på folkehøgskole og internatliv :)

    Selv hadde jeg mine første 5 år på Holmlia (vet at det ikke teller som byen) derreter flyttet familien langt ut på landet til gård med høns og katter, skog åkere og skjærgård bokstavelig talt hvorenn du snudde deg, lokal stall og nok av lekekamerater. Ungdomsårene ble tilbrakt i denne omdiskuterte “hus-med-hage” i en kystby i telemark, også der med skog i umiddelbar nærhet og plenty med venner, men mer sentrumsnært.

    Jeg vet det er omdiskutert å flytte mye med barn, og det var vanskelig for meg der og da, men i ettertid er jeg utrolig glad og takknemmelig for å ha fått oppleve alle de forskjellige sidene av landet vårt og jeg har fortsatt venner jeg har god kontakt med den dag i dag (Ja tilogmed Holmlia).

    Nå skal jeg brått bli far selv og dette innlegget gav meg litt å tenke på, så takk for det!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:47 pm (2 years ago)

      Takk for kjempehyggelig tilbakemelding, og gratulerer så masse med barnet som er på vei. En kompis av meg sa en gang at barn var som en hver mannfolkhobby enten du liker fotografering, fotball eller fluefiske: Jo mer tid du inveserter i den, jo mer gøy blir det. Ønsker deg all lykke til enten du blir boende i byen eller på landet!

      Reply
  59. Maylen
    November 21, 2012 at 11:35 am (2 years ago)

    I min vennegjeng er det også viktig hvor man bor, om man har det perfekte huset og hvordan barna skal vokse opp.
    Og for min del er det helt greit, alle har forskjellige verdier, og så lenge man selv har det best på den måten man ønsker å gjøre det på så er ingenting bedre enn det!
    Selv har jeg vokst opp på forskjellige plasser i Norge, da vi flyttet mye i min barndom. Og jeg legger ikke skjul på at plassene som var mest idyllisk for meg var alle ved havet. Nabo barna alle plassene jeg har bodd på har jeg vært heldig med, alle hadde barn som var omtrent på samme alder som meg og broren min.
    Min barndom besto av store hager, hunder, hester, katter, kaniner og andre dyr, hav, fisking, snøscooter, isfiske, fjellturer, kalde hytter og mange fine venner som jeg fremdeles har i hjertet mitt. Og jeg klager ikke, har hatt det fantastisk fint :)
    Men om mine barn (om jeg skulle bli så heldig å få det) får samme oppvekst som meg; på landet, omgitt av dyr og natur, er jeg ikke helt sikker på. For jeg trives for øyeblikket meget godt i Oslo området! Så vi får se, hva tiden bringer :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:48 pm (2 years ago)

      Det høres ut som en fornuftig holdning, Maylen! Er jo mange forskjellige tilfeldigheter som spiller inn ifht hvor man blir boende med barna, alt fra familie til hva venner gjør, jobb og kjærestens ønkser. Det viktigste er uansett engasjerte foreldre :-)

      Reply
  60. Maria
    November 21, 2012 at 12:15 pm (2 years ago)

    Det jeg leser er at “heldigvis skal barna mine vokse opp i tjukkeste oslo, for der har mamma skredderen, barnehagen, grønnsaksbutikken og lite vedlikehold i umiddelbar nærhet”.

    Kunne like gjerne hett “Derfor vil mamma at du skal bo i byen og ikke på landet”

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:23 pm (2 years ago)

      Du kunne også lest: “heldigvis skal barna mine vokse opp i et lite nærmiljø der de har masse venner å leke med innenfor samme bittelille radius, der naboene drar lasset i fellesskap og vi får mer tid å bruke sammen med dem”, men det er klart: Alle leser med de brillene de har.

      Reply
  61. Stine Mari
    November 21, 2012 at 12:45 pm (2 years ago)

    Wow Susanne! For en fantastisk beskrivelse av hvordan det kan være å ha barn og å vokse opp i Oslo/byen! Jeg fikk lyst til å flytte asap! Selv er vi midt i et av livets vanskelige valg, vi vurderer å flytte fra bygda til byen. Ungene er født her, men det er langt til besteforeldre og jeg vil nærmere. Min mann er ikke helt overbevist, selv om det i mine øyne “bare” er en spennende jobb som gjør det verdt for ham å bo her, samt at ting som å hente i barnehage tar kortere tid. Jeg skal vise ham dette innlegget slik at han kan se at det går an å ha en god oppvekst og god tid i byen også, og at vi får så mye mer enn bare nærhet til besteforeldre ved å flytte herfra. Takk for at du viste disse sidene ved byen! Så håper jeg at vi flytter snart og at vi blir fornøyde med valget hele familien :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 12:50 pm (2 years ago)

      Så utrolig hyggelig å høre Stine Mari! Masse gode innspill på byoppvekst i kommentarfeltet her også, alt fra Emmi, Den Rosa Panter, Lille Frøken Oslo mm.

      Viktig å finne en bydel man liker da. Selv er jeg glad i denne passe miksen av øst og vest vi har her. Ikke for snobbete, men en god blanding av folk. Jeg er hvertfall kjempefornyd, så håper jeg dere blir det også, uansett hva dere velger! Mange klemmer fra Susanne

      Reply
  62. Lars
    November 21, 2012 at 1:12 pm (2 years ago)

    Er selv født i Oslo, men vokste opp på mindre sted (les: landet). Skal spare ungene for denslags. Vi camper trygt forvart innenfor Ring 2, og her blir vi, til glede for store og små. Pendlerliv? Bilkø? Bygdedyret? Tru’kke det, nei…

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 1:16 pm (2 years ago)

      Hehe. Så bra du har tatt et valg du er fornøyd med! Samme her. Jeg tenker som deg at en av de store fordelene ved å vokse opp i en større by er flere folk og et mer mangespektret oppvekstmiljø. Hvis du ikke havner i en topp klasse er det ingen krise for det er så mange andre venner i nærmiljøet som går på en annen skole du kan henge med. Og trives du ikke på håndballen eller balletten kan du gå på teaterskole, friidrett, taekwondo, ridning, cricket og gudvethva. Da blir det mindre plass til bygdedyret.

      Reply
  63. vigdis
    November 21, 2012 at 2:02 pm (2 years ago)

    hei, fine du!
    tusen takk for at du setter ord på det jeg går rundt og tenker på! vi har hatt “hvorskalvibo”-runden utallige ganger, og har som dere endt opp med at for oss er byen best, i alle fall akkurat nå(jonathan løper rundt og synger: “skal du værra med til byen min? skal du værra med til oslo?!” om dagen, så jeg tror han er rimelig enig;)). vi ønsker tid med barna, og får masse av det når vi slipper reisetid til jobb, barnehage og liknende. jeg likte godt det mannen din sa om at det perfekte stedet er der vi er sammen. så sant, så sant!
    fin dag til deg i byen*
    klem v*

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:28 pm (2 years ago)

      Åh, fine Jonathan! Her løper datteren rundt og synger:
      “Ta en svømmetur på Frognerbadet, kan man noe steder bedre ha det?” Oslove!

      Ha en nydelig bydag du og! Stor klem

      Reply
  64. heidi
    November 21, 2012 at 2:12 pm (2 years ago)

    “heldigvis skal barna mine vokse opp i et lite nærmiljø der de har masse venner å leke med innenfor samme bittelille radius, der naboene drar lasset i fellesskap og vi får mer tid å bruke sammen med dem”
    så naiv du er som tror du må bu i Oslo for å oppleve det….

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 21, 2012 at 2:14 pm (2 years ago)

      Hvor har jeg skrevet at jeg tror man må bo i Oslo for å oppleve det? Jeg er selv ikke vokst opp her og har hatt en fin barndom. Men det var svar på en enkeltstående kommentar over.

      Reply
  65. Kristine 3.generasjons Oslojente
    November 21, 2012 at 2:32 pm (2 years ago)

    Det jeg synes er fint å lese her er at det er så mange som er fornøyde med sitt valg….om det så er i byen eller på landet. Jeg vil tro begge “parter” egentlig ser fordeler og ulemper ved begge steder.
    Jeg for min del føler jeg bor på det PERFEKTE sted; Godlia i Østensjø bydel. Super godt oppvekst miljø for barna, alle kjenner ikke alle – men alikevel “alle kjenner noen som kjenner noen”, 12 min med banen, som går hvert 5. min ned til byen med alle sine tibud, nære marka, ikke for snobbete….bare masse flotte mennesker. Selv om dette ikke er i selve by-kjernen er det fortsatt OSLO og det er det mange som ikke kommer fra Oslo ikke tenker på; at det finnes MANGE flotte områder i Oslo som kan sammenlignes med et lite sted på landet…men som alikevel er i Oslo! I<3OSL

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:20 pm (2 years ago)

      Kjempehyggelig å høre at du også er fornøyd med hjemstedet ditt! Oslove!

      Reply
  66. Oslo noia
    November 21, 2012 at 3:26 pm (2 years ago)

    Jeg må ærlig si at jeg har evig frykt for å flytte til store, triste, gråe, skumle og dystre Oslo. (sånn jeg ser på oslo). Den dagen jeg får barn, etter jeg er ferdig med utdanningen, og har en familie å stifte er det ingen tvil om at jeg skal flytte tilbake til Fredrikstad. Der finner du alt! Det er skog, fine tursteder, norges vakreste bibliotek, kultur, masse barne teater, trygge omgivelser og et stort nok sentrum. Et sted hvor jeg kommer til å føle at barna mine er trygge. Skole er noe av det viktigste når den tid kommer, og jeg har hørt mye negativ om mange barne-ungdomskoler i oslo (hva jeg har hørt og lest). Jeg vil at barna mine skal leke i skog og mark, slå seg litt, men også kunne oppleve kultur. Barna mine skal i alle fall ikke sitte på rumpa ;-) Men som flere har sagt, man mener forskjellige ting om hva som er best. Blir nok folk av de barna som vokser opp i Oslo også ;) hehe..

    Reply
  67. EllenL
    November 21, 2012 at 3:36 pm (2 years ago)

    Herlig å lese beskrivelsen din! Jeg er oppvokst i en småby- flyttet derfra som 19åring og vil aldri tilbake! Ironisk nok bor jeg nå i en mindre by enn hjembyen min, men likevel en langt mer urban liten by, med kort vei til “kontinentet” som det så fint heter! Kjærlighetens veier er som kjent uransakelige:)
    Oslo er en vidunderlig by- selvom jeg bodde utenfor ring 3- på Grefsen og kanskje strengt tatt litt “utenfor”. Men der hadde vi alt- og jeg ville ikke nølt med å ha barn i byen! Denne diskusjonen har jeg hatt mange ganger med barndomsvenninner. De har hardnakket forfektet at foreldre som lar barn vokse opp i Oslo bør fratas disse, og jeg har like hardnakket forfektet at de barna jeg har møtt i Oslo er langt mer tolerante ovenfor andre, vant til å være sosiale og hyggelige med alle, og er generelt harmoniske, flotte unger. Nå kan man slumpe til at unger blir det på små steder også – det hele koker vel ned til foreldrenes holdninger og kunnskap om by og land. En av de mest hardbarkede Oslo-motstanderne sa første gang hun besøkte meg; Jøss, er dette i Oslo? Det er jo akkurat som hjemme…. Det handler mye om å utvide horisonten sin, og tørre å oppsøke noe annet enn Oslo City, Karl Johan og kanskje våge seg til Aker Brygge. Hele poenget med Oslo er jo mangfoldet, med intens bykjerne, og landlige bydeler. Vokse opp i småby, tja. Det var helt greit det også. Har ikke noe å klage på. Som du sier handler det om å finne hva som funker best for en selv og familien, og ikke minst respektere at andre mener noe annet. Og der tror jeg faktisk(ikke minst ut fra innleggene ovenfor) at byfolket er litt mer åpen for andres syn enn landfolket….

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:22 pm (2 years ago)

      Takk for gode tanker om dette! Jeg har også blitt møtt med denne, “jøss, visste ikke at det fantes hager i Oslo” -kommentaren. Mer kunnskap også om ikke-turistområdene av byen vår må tydligvis til!

      Reply
  68. Lille My
    November 21, 2012 at 3:49 pm (2 years ago)

    Jeg er oppvokst på bygda, selv om jeg var som alle andre ungdommer på bygda, drita lei og bare ville til byen når jeg kom i tenårene.. er jeg idag evig takknemlig! Spesielt etter jeg har møtt mange som misunner meg min oppvekst, da de føler de har veldig lik oppvekst som resten som er oppvokst i byn.. Når jeg begynte på skolen, og det var varmt nok i været så gikk vi rett ned til sjøen for å bade rett før og etter skolen.. Vi rant på akebrett hele veien til og fra skolen, og vi kunne gå til og fra skolen alene uten at foreldre skulle vær fra seg av redsel for kidnapping, vi kan gå barbeint i parkene, på de offentlige strendene og på stier, fordi de ikke er overfylt med narkomane.. klassene var akkurat passe store, så vi inviterte hele klassen så ingen ble utelatt. Broren min og ene kompisen hans bygde en stor 3 etasjers hytte da de var 11, og for oss småjentene så var det stor stas for oss å komme på besøk. Jeg er oppvokst på gard, og var en racer på melking da jeg var 4, jobba i skogen med pappa, forhausta bakkane sammen med pappa. Gikk på landtur ut i skogen sammen med nabojentene fra vi var 4.. Turer til byn hadde vi bare når det var nødvendig, maks 1 gang i mnd. Søndagsåpne butikkar, sushirest og kaffebar? Nei vettu hva, det fins andre og viktigare ting i livet! Så vær så snill og la barna dine vokse opp i byen, slik at jeg kan gi mine barn en like unik oppvekst som ikke alle andre har! :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:26 pm (2 years ago)

      “og vi kunne gå til og fra skolen alene uten at foreldre skulle vær fra seg av redsel for kidnapping, vi kan gå barbeint i parkene, på de offentlige strendene og på stier, fordi de ikke er overfylt med narkomane..”

      Jeg vet ikke hva du tror om Oslo jeg, men det er ikke noe mer kidnappingsfrykt her enn alle andre steder. Kanskje mindre fordi det er folk overalt? Når barna har blitt kidnappet i Norge (noe osm jo skjer svært sjelden heldigvis) har det vært i småbyer og ikke i Oslo.

      Og de løper selvsagt barbente i parken og på stedenene.

      Kaffebarer og sushi har fint lite med barndom i byen å gjøre. Det der er en sånn bygde fordom mot storbyen. Det er jo caffelattehysteri o hele landet synes nå jeg som ikke drikker kaffe. Selv er det aktivitetestilbudene for barn, menneskene og mulighetene jeg setter pris på.

      Tror du trenger den en Osloferie jeg :-)

      Reply
  69. Lisbeth
    November 21, 2012 at 4:24 pm (2 years ago)

    Jeg er oppvokst i bygda.. Ordentlig bygd der vi var 9 stk på ungdomsskolen da jeg gikk der og hele bygda rommer ca 500 innbyggere, fordelt på 3 mil. Hadde du spurt meg da, så hadde jeg nok sagt at det var kjedelig. Flyttet med godt mot til det størretettstedet da jeg begynte på vgs, og gjett hvem som flyttet hjem igjen relativt fort. For meg var det trangt å bo i sentrum, hobbyene mine kunne ikke dyrkes på samme måte og det ble bare klaustrofobisk. Samme gjelder nå. Jeg elsker bygda!

    Det jeg nå har funnet ut er den fine middelvei. Jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til bygda mi, av flere faktorer, men kommer garantert til å flytte ut på landet igjen – på en gård.

    Bo utenfor byen, men likevel nærme nok til å bruke byen er nok mitt yndlingssted :)

    Reply
  70. Terese
    November 22, 2012 at 1:07 pm (2 years ago)

    Fantastisk bra blogg!
    Vi flyttet nylig tilbake til Oslo etter å ha bodd mange år utenfor hovedstaden. -Dog bare 20 minutter, men allikevel. Nå bor ikke vi midt i sentrum, men med kort vei til t-bane, buss og nærsenter, osv.

    Vil si at det fineste med å flytte hjem igjen var å se at veldig mange andre også gjør det! Stadig vekk møter jeg folk på butikken som jeg ikke har sett siden ungdomstiden. De har da fått seg familie og valgt å flytte hjem igjen til bydelen vår.

    En annen ting vi satte enormt pris på da vi flyttet hjem igjen er det store mangfoldet. Jeg simpelthen elsker at vår datter kan gå i barnehagen med barn som har ulik bakgrunn/kultur, ikke minst, hudfarge. I vår forrige barnehage var det faktisk kun etnisk norske barn.. Å komme inn til Oslo beriker hverdagen vår så mye! At datteren vår vokser opp med en holdning om at alle barn er like, at det ikke er noe rart at Kristian i barnehagen har to mammaer og at Bella på avdelingen har med seg afrikansk mat hun deler med de andre på avdelingen synes jeg er utrolig verdifullt.

    Det er sikkert veldig flott å bo på landet også, men for denne jenta er det Oslo som gjelder! Og da snakker vi bydelen over alle bydeler; Østensjø! :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:27 pm (2 years ago)

      Tusen takk for fine ord! Og bydelspatriotismen lenge leve!

      Reply
  71. Joanna
    November 22, 2012 at 2:19 pm (2 years ago)

    Wow! For et engasjement dette utløste! Jeg har pløyd meg gjennom omtrent halvparten av svarene, og det bekrefter for meg den universelle sannhet at mennesker flest vil alltid lete etter måter å rettferdiggjøre valgene man har tatt… Selv vokste jeg opp i London, senere Oslo (både Sagene og Groruddalen) deretter 3 år i en bitteliten landsby i Sveits (men bare en halv time fra storbyen) for deretter å havne i utkanten av Stavanger i noen år – superlandlig, men likevel sentralt – og så til slutt sentralt i Stavanger. Og alle stedene har vært perfekte på de tidspunktene i livet mitt. Jeg hadde aldri bodd i hus før jeg var gift med barn, og jeg kan med hånden på hjertet si som mange andre har sagt før meg – det finnes fordeler og ulemper med alle varianter… Jeg er veldig glad for at barna våre har fått oppleve både å bo landlig og sentralt. Nå som de er iferd med å bli voksne og etterhvert må finne ut av hvor de selv vil bosette seg, så ser jeg at økonomi spiller en adskillig større rolle for dem enn for vår generasjon. De kunne nok tenkt seg å bo relativt sentralt (ikke nødvendigvis indre bykjerne, men gjerne ikke mer enn 10 minutter unna sentrum), men prisene er så høye etterhvert at sannsynligheten er stor for at de havner lenger unna… Jeg håper uansett at de alltid vil lete etter de positive mulighetene både byliv og landliv kan gi dem. Det er jo ikke hvordan man har det som er vikitg, men hvordan man tar det! ;-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 2:20 pm (2 years ago)

      Ja! Her tenker jeg du er inne på essensen Joanna:

      “alle stedene har vært perfekte på de tidspunktene i livet mitt.”

      Godt sagt!

      Reply
  72. Janne
    November 22, 2012 at 3:11 pm (2 years ago)

    Mange gode poeng, og du har helt rett; Oslo er mye mer enn Karl Johan. Men likevel klarer jeg ikke se at det er fint for barn å vokse opp midt i gryta. For barn som aldri har opplevd annet; javisst. Men for barn som har opplevd _roen_ og mulighetene som følger med eget hus med hage, tror jeg helt klart vil foretrekke sistnevnte.

    Her er det stor stas å dra på helgetur til Oslo, teater, kafé og det som hører med. Men hadde dette blitt en del av dagliglivet tror jeg barna hadde blitt slitne.

    Jeg ville nok aldri latt mine barn under skolealder være alene i Oslos bakgårder, men her kan jeg slappe av inne med en kopp kaffe mens barna leker ute i hagen.

    Men det viktigste er kanskje tempoet. Jeg kjenner jeg blir kjempesliten av å gå rundt i Oslos gater, alle lydene, alle menneskene, alle bilene og alle butikkene …og det tror jeg barna også blir? Ikke like lett å la en ustø tre-fireåring øve seg på tohjulssykkel på Oslos fortau? Sykle til byen en tur? Og hva er egentlig “byen”? Den er jo overalt. Eller?

    Jeg føler at Oslobeboere med barn har et stort behov for å forsvare at de velger å bo der med barn. For det er vel ikke for barnas skyld at man velger Oslo? Et barn har ikke behovet for alle kulturtilbuder, søndagsåpne butikker og fortauskafeer som Oslo byr på. For barna er det mer enn nok med en hage, god plass inne og et par gode venner, er det ikke?

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 4:05 pm (2 years ago)

      Ja, jeg tror du har rett i at mange Oslofolk føler behov for å forsvare nærmiljøet sitt, og det er fordi så mange har sånne fordommer som deg om hva en oppvekst i byen innebærer:
      ” alle lydene, alle menneskene, alle bilene og alle butikkene .”
      Som jeg skriver: Oslo er ikke Karl Johan og Bogstadveien. Der folk bor er det ikle noe mer lyder, mennesker eller biler enn en hver annen småby. Og ingen butikker. Jeg kan gå til barnehagen og bare møte ett menneske.
      Barna mine har vært på cafe kanskje fem ganger, det er ikke slikt man er opptatt av som barn. Men de elsker Afrikansk Lekestue, Matstreif, Musikkensdag Litteraturhuset, Folkemuseet med alt som skjer, barneopera, teater mm. Dette benytter vi oss av 3-4 g i mnd. Ellers drar vi På Sognsvann og bader på sommeren eller brenner bål om vinteren, går på ski i hagen eller skogen, går på skøyter på en av de mange skøytebanene i vår bydel, tar båten ut til øyene eller bare er hjemme og henger ut i hagen eller med alle vennene som bor i området.
      Du ville ikke latt barna dine være alene i en bygård i Oslo fordi du aldri har bodd der selv, og det du ikke kjenner er skummelt. Vår bakgård ser du i første bilde her, den er 100%gjerdet inn av hus på alle kanter og du må låse deg inn to dører for å komme inn. Sjansen for at noe skal skje her er ikke-eksisterende sammenliknet med en vanlig hage med enkel port ut mot gata. Her lar jeg gladelig toåringen leke mens jeg lager middag inne. Jeg er selv ikke vokst opp i Oslo men er misunnelig på oppveksten de får her. Men det en ikke kjenner på kroppen selv virker kanskje utrygt og uforståelig på andre?

      Reply
  73. janne
    November 22, 2012 at 10:48 pm (2 years ago)

    Men so what om mange har fordommer? Det viktigste er vel at DU står for valget ditt og føler at du gjør det som er riktig for deg OG barna dine? Jeg skjønner ikke helt hvorfor du hadde behovet for å skrive et såpass langt innlegg med argumenter og forklaringer dersom du er så sikker på at Oslo er best for dere – helt innerst i sjela. Det er jo ofte når man er usikker at man ser behovet for å forsvare … Men for all del; det er nok ikke vondt å ha en barndom i en av Oslos bygårder, men jeg tror det finner så utrolig mange bedre alternativer for små barn – for de som har mulighet til det. (og jo, jeg har bodd mange år i Oslo, men det var før jeg fikk barn)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 22, 2012 at 11:05 pm (2 years ago)

      Når mange har fordommer synes jeg det er fint å drive litt folkeopplysning. Grunnen til at jeg skrev innlegget er som jeg skriver helt øverst at det pågikk en debatt i blogosfæren om bostedsvalg. En skrev om å flytte ut, en skrev om å flytte ut og så tilbake og jeg skrev om å bli værende. Værre er det ikke.
      Som sagt er det mange forskjellige bydeler i Oslo, men kan ikke tenke meg noe bedre sted å oppdra barn enn akkurat her. Jeg sier ikke at det er rett for alle. vår familie er for eksempel mer glad i bøker enn jakt og fiske. Hadde dte vørt omvendt ville vi heller valgt Lærdal eller Hedmarken f.eks. Folk er heldigvis forskjellige og like lite som det finnes en perfekt mann som passer for alle eller en perfekt oppdragelsestype finnes det ett perfekt sted å bo som er best for alle. Mange klemmer fra Susanne

      Reply
  74. Heidi
    November 23, 2012 at 5:18 pm (2 years ago)

    Det var morsomt å lese blogg innlegget ditt. Vi er en familie som bor i Drammen :-) Og det var som å høre deg beskrive oss..
    Men saken er at vi bodde på Grünerløkka når barna var små. Og vi elsket det… Men etterhvert ble det et behov for å komme i en større bolig og nærmere besteforeldre. Så når barna var 2 og 4 flyttet vi hit. Bygde oss vårt eget arkitekttegnede funkishus.Og det har vært flotte år – med hage , nærskole, nærbutikk, god foreldrekontakt på alle skoletreff. Vi har storkost oss. MEN nå er barna 14 og 16 – og nå kjenner vi at vi gjerne kunne flytte til Oslo igjen. Vi savner byen og det den har å by på. Så når barna skal studere – flyttet vi antagelig etter dem. (stakkars barn) Så man må jo ikke gjøre et endelig valg – det er lov å gjøre begge delene. Livet har sine faser :-)

    Reply
  75. Ellens oase
    November 23, 2012 at 8:37 pm (2 years ago)

    Mange bra spørsmål der. Jeg er tilbake til start. I mine besteforeldres hus, med min bror og hans familie som nærmeste naboer. På landet. Det er mange fordeler og noen ulemper. Fordelen er at på landet må vi forholde oss til ulike folk. I nabolaget finnes bønder, snekkere advokater, kriminelle, leger, butikkmedarbeidere, trygdede, osv blant meg og min mann som er lærer+reklamebyråeier. Folk slapper av når de kommer hit, særlig om sommeren. Vi har 10 minutter å sykle før vi er i Åsgårdstrand.

    Jeg har bodd i København, Bodø, Tromsø, Oslo og tre måneder i London. Det eneste stedet av disse jeg ikke kan tenke meg å bo i er Oslo. Det er fordi jeg opplever at man “tar” et politisk standpunkt i forhold til hvor man bosetter seg. Jeg opplever byens innbyggere som ganske snobbete og bedrevitende, det gjelder både privat og hvordan pressen opptrer. Så er det selvfølgelig masse vanlige koselige folk. Og alt er annerledes når man har sitt nettverk der.

    Mitt favorittsted ever er Tromsø. Det er en så mangfoldig by på alle vis. Jeg elsket å bo der og ble patriot fra dag en. Men jeg flyttet hjem etter 9 år i nordnorge, fordi jeg lengtet etter familien min. Vi tøyser om å overbevise barna om at de må flytte til Tromsø, så flytter vi etter!

    Lykke til med Oslolivet, viktig å følge hejrtet sitt. Og det med plass tror jeg veldig på. Bare tull med veldig mye plass! Blir alt for mye å holde i orden og vaske.

    God helg Susanne!

    Ellen

    Reply
  76. Siri
    November 26, 2012 at 11:21 am (2 years ago)

    Slår et slag for å bo landig til, der kan man løpe naken rundt i hagen uten noen bekymringer relatert til nakenløpingen!

    Reply
  77. Guro
    November 29, 2012 at 10:29 am (2 years ago)

    Hurra for bylivet! Jeg vokste opp på landet, og selv om det var en fantastisk oppvekst hadde jeg omtrent hele oppveksten et ønske om å vokse opp i byen. Det er så mange flere muligheter i en by – jeg hadde lyst til å danse ballett, synge i kor, gå på kafe med mamma på lørdagen og ake i parken. På små steder er man avhengig av ildsjeler, og når ikke det fins noen som kan starte opp ballett for barn blir det ikke noe ballett. I tillegg er det vanskelig å være annerledes på små steder, alt blir så gjennomsiktig. Etter at jeg selv flyttet til ulike byer (Bergen, London, Oslo) føler jeg at det er i by jeg hører hjemme, rett og slett. Jeg elsker bylivet, støyen, menneskene, at man kan gjemme seg bort, være annerledes, gå på kino på en tirsdag (der jeg vokste opp var det kino bare onsdag, fredag og søndag). :) Og Oslomarka er jo helt fantastisk, det er jo enklere å komme seg ut på ski her enn på det lille stedet jeg vokste opp, hvor man er avhengig av bil nesten uansett hva man skal. Jeg trives kjempegodt i Oslo, og kan tenke meg at det er en flott by for barn å vokse opp i! :D

    Reply
  78. Ine
    January 7, 2013 at 10:14 am (2 years ago)

    Fint innlegg om å være barnefamilie i byen! Vi venter vårt første barn til sommeren, og lurer nå veldig på å flytte fra vårt elskede Løkka til Bøler. I indre by har vi nemlig råd til leiligheter som føles mest som kott med sofa og kjøkkenkrok, mens drabantbyen byr på kjøkken der det er plass til kjøkkenbord og eget rom til babyen. Men det er en vanskelig avgjørelse å ta, for jeg vet at jeg kommer til å savne veldig å bo på Løkka. Men kanskje blir det like fint å bo på Bøler?

    Reply
    • Terese
      January 9, 2013 at 4:10 pm (2 years ago)

      Bøler kan absolutt anbefales, Ine! :) Selv har jeg vokst opp på Oppsal. -Et lite steinkast fra Bøler. Området kan by på utrolig mye. Søndagsturer langs Østensjøvannet med mating av fugler, langrennstur/gåtur i Østmarka, bading ved Nøklevann, t-bane kun 18 minutter ned til sentrum, gode mulighet til å delta på idrettsaktiviteter, Bøler bad -jeg kunne fortsatt i det uendelige. Og det jeg nevner er kun ting i umiddelbar nærhet. :)

      Kom dere til Østensjø/Bøler! -Velkommen skal dere være! :)

      Reply
    • Susanne Kaluza
      January 13, 2013 at 12:12 pm (2 years ago)

      Det finnes nok ikke ett rett svar på det, Ine. Men om dere rives på Løkka nå, hvorfor flytte? Det er ikke noe dere MÅ gjøre fordi dere venter barn.

      En baby tar ikke mye plass og sover som oftest i samme seng eller i hvertfall på samme rom som foreldrene første året. Jeg syntes det var digg å bo midt i byen når jeg hadde barselperm. Man blir så isolert hjemme med bare en baby som ikke prater tilbake. Her hadde jeg caféer, butikker, parker, lekeplasser og andre folk rundt meg bare jeg gikk ut døra. Og venner hadde lav terskel for å stikke innom om de var i området eller hadde en lang lunsj.

      Dere har livet foran dere. Kanskje er Bøler rett om 3 år? Kanskje 5 år? Kanskje aldri?

      Jeg har masse venner med barn som bor på Løkka, Torshov, Malerhaugen etc og mange som har flyttet ut.

      Hva som er rett for dere NÅ kan dere bare svare på selv :-)

      Lykke til! Dere får det nok fint som en liten familie, uansett hva dere velger :-)

      Mange klemmer fra Susanne

      Reply
  79. Karianne
    March 30, 2013 at 1:50 am (1 year ago)

    Takk for fin blogg!
    Nå har jeg lest alle kommentarene, og for en debatt! Dette er noe som engasjerer.
    Vi har to små barn under to år, og vi bor i utkanten av fine Oslo, akkurat innenfor bygrensen. Men vi sliter nå med valget”hvor skal vi bo”. Vi stortrives her, men det koster. Skal vi få noe større må vi ut med 6-7 mill. (da snakker vi å få fire soverom, har mye besøk av familie). Og barnehageplass er umulig å få,p nå kommer vi til å ha dem i hver sin barnehage… Samtidig frister det ikke å flytte til Asker/Bærum mtp reiseveg… Å flytte “hjem” til Telemark byr på utfordringene rundt jobb. Der finnes kun ingeniørjobber og servicemedarbeiderstillinher. What to Do?

    Reply
  80. Elijah
    October 8, 2013 at 9:08 pm (11 months ago)

    Your means of telling everything in this post is really good, all be capable
    of without difficulty know it, Thanks a lot.

    Have a look at my site … juicing advices (Elijah)

    Reply
  81. Jennifer
    October 12, 2013 at 8:50 pm (11 months ago)

    Synes det er flott du har valgt.
    Vi bor mitt i byn selv med mann og barn , vi har prøvd å flytte utenfor byen både oss og barna savet byn å bestemmte oss for å flytte tilbake mitt i gryta.
    Det er her vi triver, og vi liker å kunne ha sjanges og tilgenlighet på så og si allt men det er oss da.

    Hadde ikke valgt det bort igjen, Norge er ett sammfunn bygget på hva man skal og burde gjort å synes det er flott ikke alle gjør som man liksom SKAL gjøre. Drit i hva alle skal si å mene om det! Heia deg!

    Reply
  82. Sofie
    March 30, 2014 at 12:15 pm (5 months ago)

    Jeg vokste opp på bygda, og for meg var det grusomt.
    Bygdedyret,mannssjåvinisme, stagnering, sosialt og kulturelt veldig smalt.

    Når jeg som bygdeungdom fikk valget mellom å sette meg inn i en rånebil eller inn i et bedehus så ble det til at jeg helst bare ble hjemme, å vente på den dagen jeg var gammel nok til å flytte.

    Jada, veldig god plass i skogen og uteområde, men likevel så trangt at man man kveles.
    En kan ikke leve på utsikta alene.

    Jeg bodde i Oslo for noen år siden, og håper jeg kan flytte tilbake snart.
    Oslo er et godt hjem for alle som ikke hører til der de kommer fra.

    Reply

5Pingbacks & Trackbacks on Derfor skal barna mine vokse opp midt i byen

  1. [...] at jeg slo et slag for barna i byen har debatten rast her på bloggen. Veldig mye spennende og balansere innspill i kommentarfeltet, så anbefaler dere å ta en titt!  [...]

  2. [...] Apropos innlegget mitt om å oppdra barna mine i byen. Da vi skulle lete etter bilder å ha på veggen i leiligheten vår kom jeg over oslobilder.no Her ble jeg sittende i timesvis, for du kan slå opp alle adresser og områder du er interessert i og finne drøssevis historiske bilder derfra. [...]

  3. [...] er mange store spørsmål som dukker opp når man skal gå fra å være to til tre. Skal vi bli boende her vi bor eller skal vi flytte til et større hus med hage? Skal vi fortsette å jobbe like mye som før? Og: [...]

  4. [...] foregikk også bursdagsfeiringene for de som trenger å outsource sånt (og jeg skjønner jo det, så mye små leiligheter vi ofte bor i her i byen) Forskjellige rom hadde forskjellige tema, som dinosaurer og prinsesse, pirat, disco, fotball og [...]

  5. [...] Når barna kom ble tilknytningen til hjemmet enda sterkere. Både fordi man -la oss være ærlige her -tilbringer ørtenhundre flere timer hjemme etter at man har fått baby, men også fordi barna etterhvert la sin elsk på hver krik og krok av barndomshjemmet sitt. Kurven der nattabøkene vi leser om dagen ligger. Hagen med huska og lekehuset. Balkongen til Turid og Trond i tredje, der det en dag kom flyvende is ned til oss da vi lekte i hagen. Klesskapet der storesøster og lillebror fremdeles akkurat får klemt seg inn når de skal spise Safari-kjeksen de tror jeg ikke har sett at de har rappa fra godteskapet. [...]

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *






Comment *