Går du ut av huset etter at barna har sovnet?

Kjøleskapet var tomt. Mannen min var bortreist. Barna sov, og jeg var sulten. Mens jeg gikk og ryddet opp dagens ladning lego og lekebiler som lå strødd utover sofa og stuebord ringte mannen min.

- Hvis du er sulten må du få deg noe å spise. Kan du ikke stikke over veien og kjøpe deg en pizza?

Vi altså rett over gaten for tidenes italienske pizzasjappe. Jeg kjente allerede lukten av nummer 41 – med spansk chorizo, fransk chevre, cherrytomater og rødløk.

Verdt en kjapp tur ut for?

- Er du gal?? Jeg kan da ikke gå ut når jeg er alene hjemme med barna?!?

- Du, det er rett over veien. Det blir det samme som å stikke ned i kjellerboden mens barna sover. Eller gå ut med søpla.

- Jeg går ikke i kjellerboden mens barna sover. Jeg går ikke ut med søpla mens barna sover.

Latter.

- Kom igjen, hva er det verste som kan skje?

Jeg kjente magen murre, men gumlet i meg noen rosiner jeg fant under sofaputene mens jeg ramset opp hvert skrekkbilde reptilhjernen min klarte grave opp.

Grunn god nok for å aldri forlate sovende barn alene hjemme ,-eller…?

- De kan våkne av et mareritt og bli redde fordi de ikke finner meg. De begynne å leke med kniver. Det kan begynne å brenne, men jeg er ikke der til å høre brannalarmen. De kan kaste opp i søvne og kveles av sitt eget oppkast. Jeg kan bli påkjørt av trikken mens jeg går over gata og så tar det 12 timer før noen kommer på å sjekke huset mitt. Noen kan bryte seg inn å stjele dem.

Jeg kunne nærmest gjennom telefonrøret høre hvordan øyebrynet hans hevet seg, etterfulgt av mer latter.

- Spis pizza med god samvittighet du, Sus. Skal jeg ringe og bestille for deg?

Den kvelden, mens jeg slurpet i meg nuddelpakka fra Mr Lee, kunne jeg ikke fri meg fra tanken på at jeg gjorde livet vanskeligere for meg selv enn det trengte å være. Hadde jeg laget en regel da hun var nyfødt, og glemt å realitetssjekke den på de fem årene som er sust forbi siden? Jeg mintes hvordan Gro Nylander i boka si  forteller om hvordan hennes besteforeldre dro opp på nabohuset som de drev og pusset opp etter at barna hadde lagt seg.

Hvem trenger vel nystekt pizza når jeg kan kose meg med dette?

I et portrettintervju jeg leste for mange år siden (lenge før jeg fikk barn selv) bet jeg i merke en alenemor som fortalte at hun ringte seg selv og la telefonrøret ved siden av det sovende barnet, mens hun selv spurtet opp og ned gata i treningstøy for å få seg litt trim.

Derfor ville jeg høre hva dere tenker. Stikker du ut med søpla mens barna sover alene? Lufter hunden? Går i butikken? Hvor går grensa i dag mellom greit og uansvarlig?

 

 

Del…Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest
m4s0n501

101 kommentarer on Går du ut av huset etter at barna har sovnet?

  1. Kjersti
    November 7, 2012 at 9:55 am (2 years ago)

    Hei.
    Om det var mulighet å bestille pizza, da kunne de kanskje levere også?
    Jeg vet ikke helt hvordan dere bor, vi bor i enebolig så ja jeg går ut med søpla, går i kjelleren og garasjen mens ungene sover. Vi har en pizza sjappe i samme gata, hadde den vært bedre enn nudler ville jeg ringt bort og bestilt og gått og hentet om de ikke leverte.
    Jeg ville ikke gått lengre dog enn at jeg ser huset og kun for få minutter, ingen butikktur.
    Kjenner igjen angsten for slt som kan skje, så hadde jeg vært usikker hadde jeg spist nudler :)

    Reply
  2. Susanne Kaluza
    November 7, 2012 at 9:59 am (2 years ago)

    Hei Kjersti, jeg bor sentralt midt i Oslo i en bygård, med flere take away steder i området, men ingen som leverer. Derav dilemmaet. Ser for meg at man kanskje mentalt gir seg selv litt mer slack når man bor i hus. Du er jo fortsatt “hjemme” om du går i kjelleren eller garasjen, mens jeg på en måte føler jeg har forlatt vår del av huset om jeg går ut i fellesarealer (må gjennom tre låste dører for å komme i kjelleren, hvorav en smekklås)
    Men er interessant å se på hvor grensen går. Ville du stukket bort til naboen for å låne egg?

    Reply
  3. Olav Birkeland
    November 7, 2012 at 10:05 am (2 years ago)

    Vi har en datter på 6 som vi aldri går fra når hun sover. Det handler ikke bare om hva som kan skje mens du er ute, men også at hvis hun våkner skal hun slippe den ekle følelsen den må være for et barn å våkne å være alene i huset.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 2:59 pm (2 years ago)

      Det er et godt poeng. At de våkner og blir redde er vel det mest sannsynlige av de uønslede scenarioene.

      Reply
      • Louise
        April 24, 2013 at 12:09 pm (1 year ago)

        Nemlig! Dette er nøyaktig grunnen til at jeg ikke går ut med søpla eller i boden mens barnet sover. En sånn opplevelse kan være svært skummel og traumatisk!

        Reply
  4. Eivor
    November 7, 2012 at 10:06 am (2 years ago)

    Har spurt meg selv om det samme.
    Jeg bor 2 minutter unna butikken, og når mannfolket er på trening eller ute og ungen er i seng for kvelden, så har jeg iblant fundert om på om jeg bare skal løpe “en liten tur”.
    Men jeg har aldri turt.
    Da føler jeg at jeg liksom drar veldig langt.

    Når det gjelder søpla har jeg kanskje gjort det 1 eller 2 ganger, men det har vært i spurtfart.

    Er litt delt på hva som er greit og uansvarlig, ting kan jo skje veldig fort. Selv med friske barn.
    Nei akkurat nå er gutten min veldig ny, så jeg er jo redd for alt om dagene! :-)

    Men sånn personlig går jeg ut med søpla når vi er alene, men butikken og slikt tør jeg ikke!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:31 pm (2 years ago)

      Da høres det ut som vi er helt på linje der. Også har jo alder mye å si. Når de er helt nye er jo “alt” skummelt:-)

      Reply
  5. Casa Kaos
    November 7, 2012 at 10:13 am (2 years ago)

    Mannen og jeg bruker å ta en joggetur i nabolaget etter at barna har lagt seg. Vi løper rundt og rundt kvartalet, hvilket tar oss ca. ett minutt per runde. Barnas soverom vender ut mot veien, og vinduet er åpent slik at vi hører dem hver gang vi løper forbi.
    Naboene derimot, de ler godt av oss. Nå har de begynt å ta rundetiden også :-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:00 pm (2 years ago)

      Tror det kommer litt ann på hvordan man bor til ja:-)

      Reply
  6. Marianne
    November 7, 2012 at 10:14 am (2 years ago)

    Jeg merker at jeg nok er på paranoiasiden…..går aldri ifra. Sikkert litt tåpelig og jeg har total aksept for at andre gjør det annerledes. Jeg har aldri vært hos naboen med babycall, går ikke mer enn to meter utenfor døra til søpla, har aldri brukt barnevakt som ikke er nærmeste familie eller venner, aldri brukt barneparkering på trenings- eller kjøpesenter eller bamseklubb på ferie. Synes til og med de er ekkelt når vesla sover i en annen del av feriehuset. Det begrenser jo friheten til voksentid en god del men så langt (min blir snart 4) har jeg ikke villet ha det annerledes. Sært kanskje. Inners inn tror jeg jo det er liten sjans for a noe ille skjer, men det er noe med magefølelsen.

    Reply
    • natalie
      November 7, 2012 at 1:26 pm (2 years ago)

      Det er ikke å være paranoid, det kalles morsinstinkt! :) Og ansvar! Better safe than sorry!

      Reply
  7. Øyfrid
    November 7, 2012 at 10:15 am (2 years ago)

    Vi går ofte til nabohuset (svigers) 20 meter unna, har med oss babycall. Men jeg liker ikke å være altfor lenge borte, og tenker innimellom på om babycallen fungerer.
    Men ut med søpla, henge ut klær, jobbe litt i hagen – ja det gjør vi ofte. Bor på landet for oss selv, er usikker på på om jeg hadde gjort det samme midt i en by og gått i butikk. Selv om avstanden er like kort føles det jo liksom litt mer “borte” når man må låse døra, over gata osv. Hadde i alle fall tatt med meg babycall.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:03 pm (2 years ago)

      Ja det er nok den mentale grensa for hva som er “borte” som avgjør mye.

      Reply
  8. Fru Jacobsen
    November 7, 2012 at 10:16 am (2 years ago)

    Vi bor i enebolig med alt på en flate. Søppelkassene er rett på utsiden av døren, jeg går ut med søppelet om det er bart, men er det snø eller is går jeg ikke ut når jeg er alene. Jeg kan til nød gå ned i garasjen med noe til mannen men jeg kan høre de der for de har soverom rett over garasjen + at jeg har med babycall.

    Men så går jeg ikke lenger ;-)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 9:41 pm (2 years ago)

      Det hørtes ut som en fornuftig middelvei :-)

      Reply
  9. Katrine
    November 7, 2012 at 10:24 am (2 years ago)

    De gangene jeg er alene med vår datteren på to år går jeg en superrask kveldstur med hunden rett utenfor der vi bor. Jeg har ikke noe valg, hunden vil jo ikke tisse/bæsje inne. For det fungerer ikke å vekke datteren min og putte henne i barnevognen mens jeg tar hunden med på kveldstur. Dette skjer ikke så ofte, men inni mellom må det til.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:04 pm (2 years ago)

      Det viktigste er at det føles rett og trygt for deg:-)

      Reply
  10. Rita
    November 7, 2012 at 10:41 am (2 years ago)

    Ja selvfølgelig ville jeg hentet pizza om det var rett over gaten. Og ja, jeg går ned i kjelleren, og ja, jeg går ut med søpla. Ungene sover. De har fra de var noen måneder gamle sovet fra jeg la dem og hele natten gjennom. Jeg har aldri hatt noen som har kommet ubedt inn i huset, heller aldri har noen forsøkt å bryte seg inn. Så sjansen for at det skjer den ene gangen jeg går for å hente pizza (hadde jeg hatt en pizzasjappe rett over gaten) er forsvinnende liten. Derimot er det mindre sannsynlig for at jeg hadde gått til naboen hvor huset er utenfor synsvidde for å sette meg ned med en kaffe. Jeg ville nok ikke slappet av da. Men det er viktig å utfordre seg selv på gi litt slækk på tøylene. Men min datter vil aldri få vite at jeg fulgte etter i bil første gang hun skulle ta buss alene til byen :) Jeg har også vært bevisst på å lære dem å være rasjonelle fremfor å gå i panikk hvis noe skulle være annerledes. HVIS de skulle våkne og jeg ikke var der, så vet de at de først sjekker om jeg er på vaskerom eller rett utenfor FØR de ringer mobilen min.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 9:42 pm (2 years ago)

      Mine er for små til å ringe meg på mobilen, men høres ut som du har funnet en løsning som funker for deg. Også lo jeg godt av “Men min datter vil aldri få vite at jeg fulgte etter i bil første gang hun skulle ta buss alene til byen” Tror jeg også hadde endt opp der, hehe :-D

      Reply
  11. Bente
    November 7, 2012 at 10:46 am (2 years ago)

    Aldri forlatt barna når de sover. Ut med søpla ja blir jo nesten som å gåmpå do eller i dusjen, men lenger nei aldri. Tenker at barn drømmer og av og til vokner i et skrik med drøm om bjørn, ulv eller spøkelser som er under senga eller i veggen. Da er det langt nok å komme seg av dosetet enn si fra over gata for å trøste. Prøv heller å ha litt forråd i fryseren eller en suppepose i skapet du, så sulter du ikke ihjel. Bli hjemme i alle fall.;-))

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:04 pm (2 years ago)

      Haha, suppepose i skapet var et godt tips!

      Reply
  12. Ann
    November 7, 2012 at 11:18 am (2 years ago)

    Nei, eg går ikkje ut av huset om eg er aleine med de! Vi bur i enebolig i Bergen, og eigendommen er så stor at eg ikkje hadde høyrt de om eg gjekk for å henge opp klær på stativet ved ripsbuskene. Eg kan gå ut med bosset, men det er kun fordi bosspannene står to meter unna inngangsdøra. Eg vil ikkje eingong dusje i tilfelle ungane vokner og eg ikkje høyrer at de trenger meg. Eg hadde ikkje gått på noko pizzasjappe; eg hadde nok kokt meg nudlar ja!:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:05 pm (2 years ago)

      Leve Mr Lee ;-)

      Reply
  13. Silje
    November 7, 2012 at 11:21 am (2 years ago)

    Ja, jeg går ut av huset når barna har lagt seg. Skal jeg bare hente noe ute eller gå ut med søpla gjør jeg dette uten noe mer om og men, men dersom jeg skal være ute av huset over lengre tid (jobbe i hagen, sitte på verandaen til naboen og skravle) så tar jeg med babycallen ut. Barna er 2 og 4. Jeg går aldri lengre enn at jeg ser huset (og innenfor rekkevidden til babycallen). Har overhodet ikke dårlig samvittighet for dette, og det har alltid gått fint. De få gangene barna har våknet har det slått inn på babycallen med en gang og jeg har vært kjapt på plass. Nå begynner eldstemann å bli så stor (snart 5) at jeg sier til han før han legger seg at “mamma kommer til å være ute i hagen/sitte på verandaen hos naboen – hvis det er noe så kan du stikke hodet ut døra og rope på meg, eller så kan du snakke inn i callen til lillebror”. Det synes han er helt greit :o) Man skal da ikke bli et nervøst vrak selv om man får barn…!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 9:43 pm (2 years ago)

      Nei, man skal ikke bli et nervøst vrak, men alles grenser er forskjellig. Innenfor rekkevidden av babycallen er jo ganske nært huset. Den ville f.eks ikke rukket helt til pizzasjappa mi :-)

      Reply
  14. Hønemor
    November 7, 2012 at 11:22 am (2 years ago)

    Vi har to på 5 og 4 år. Jeg ville nok spist nudler som deg :-)
    Vi bor i enebolig, og kan gjerne sitte ute i hagen etter at ungene er lagt, men der går også grensen.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:06 pm (2 years ago)

      Sitte i hagen er hyggelig. Det gjør jeg også når vi er på besøk hos folk som har hage rett utenfor inngangsdøra?

      Reply
  15. Line
    November 7, 2012 at 11:26 am (2 years ago)

    Aldri i verden. Det skal vere voksne i huset/leiligheten dersom barnet sover. Ja, de kan vokne, bli redd etc. men den viktigste grunnen er tilfelle brann og røykutvikling. Da kan du i verstefall ikkje komme deg inn igjen og opp trappene. Iflg brannvesenet som hadde rundtur i bhg eg jobber i, kan det ta under 5 min før det røyklegges fullstendig og overtennes. Det er 5 min du skal ha for å ta med deg barna ut, ikkje bruke på å springe hjem igjen. Det får vel an å planlegge matinnkjøpene, de gangene man er alene?

    Better safe, than sorry..:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 9:44 pm (2 years ago)

      Uff og huff! Det var et godt poeng. Takk!

      Reply
  16. Nennes
    November 7, 2012 at 11:34 am (2 years ago)

    Ville ikke gått ut når barna var små, men når de er større så ville jeg gjort det, mine er store( 12 og 14), men går ikke når de sover, ville gitt de beskjed først.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:07 pm (2 years ago)

      Si ifra først er et veldig godt innspill om man vet at man må ut en tur.

      Reply
  17. jeanette
    November 7, 2012 at 11:38 am (2 years ago)

    Vi bor i hus, så jeg går ut med søpla og ned i kjelleren og setter på vask. Har lurt på om jeg skulle stikke bort til naboen med noe mens de sov, men det har jeg ikke fått meg til å gjøre. Der går grensa mi!
    Poenget er vel hvor lang tid det tar å komme seg til barna om du ikke er i umiddelbar nærhet. At de våkner og skriker i 1 minutt syns vel de fleste er innenfor grensa, men at de må skrike i 5 minutter blir kanskje noe annet? Da rekker de å kjenne på følelsen av at mamma kanksje ikke kommer?

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 9:45 pm (2 years ago)

      Ja, 5 minutter er lenge om du er redd. 1 minutt går greit for de fleste. (Det er jo omtrent så lang tid det kan ta å karre seg opp av sengen selv om man sover dyprt og de har mareritt ;-) )

      Reply
  18. Trine
    November 7, 2012 at 11:47 am (2 years ago)

    Vi bor i hus på landet, og jeg går ut med søpla (50m avstand til huset) og lufter hunden ute i gården (samme 50m avstand til huset). Men nå er det så langt til butikken at det ville vært uaktuelt å reise fra ungene da. Nå er mine såpass store, at dersom de var våkne kunne de eldste passet på minste. (6, 11 og 13 år) Men det er uaktuelt når de sover.
    Når minstemann var baby, kunne jeg fortsatt ta turen til søpla, men da med babycallen i lomma.

    Etter Madelein-saken, ville jeg aldri gått ut av en ferieleilighet/hytta. Vi sørger alltid for at enten mannen eller jeg er i campingvogna f eks, når den andre av oss må på do om kvelden/natta. Går ALDRI fra de da!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:08 pm (2 years ago)

      Ja, jeg tenker alltid ekstra på henne når vi er på ferie. Stakkars familie!

      Reply
  19. Øyvind
    November 7, 2012 at 11:52 am (2 years ago)

    Allier deg med noen som bor i nærheten og helst har nøkkel. Ring og si at “jeg skal bare ut å hente en pizza, om jeg ikke ringer tilbake innen ti minutter, slår du alarm”. Samtidig tar du med deg babycallen,så du hører om ungene våker mens du er borte.
    Våkner de, kan du løpe tilbake i løpet av to minutter. Og blir du meid ned av en trikk, så tar noen andre grep i løpet av ti minutter.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:10 pm (2 years ago)

      Lurt! Tusen takk for konstruktivt innspill, Øyvind!

      Reply
  20. Tone
    November 7, 2012 at 11:54 am (2 years ago)

    Å bevege seg rundt i huset/hagen er ok, men syns kanskje det er verre om man er ute på veien. Hva hvis man blir påkjørt el …..Hvem er der da hvis barna våkner?

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:09 pm (2 years ago)

      Ja, det synes jeg også er en ekkel tanke.

      Reply
  21. Elin Ørjasæter
    November 7, 2012 at 12:06 pm (2 years ago)

    Jeg gikk ut med søpla, i motsetning til deg, men aldri lenger enn det. Mannen min ville vært akkurat som mannen din, han mente f.eks. at jeg kunne ta bilen og hente ham et sted (kort unna). Men NEI, det kunne jeg aldri tenkt meg.
    Har du lest Klassekampen i dag? Fantastisk interessant dobbelside om Anna Wahlgren, som tar igjen overfor dattterens bok om henne. Du må lese om disse to bøkene og skrive om dem! Wahlgren gikk regelmessig ut når barna sov men det er en bagatell, i forhold til det andre barna opplevde ifølge datteren. Jeg ønsker meg virkelig at du leser disse to bøkene og skriver om dem! (Hvis du ikke allerede har gjort det?)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:15 pm (2 years ago)

      Var på vei til London, så fikk ikke lest Klassekampen, men skjønner jeg må lese denne boka. Kjenner datterens historie godt fra min gode kollega Rannveig Korneliussen intervjuet henne for Magasinet da boka hennes kom. Vanskelig tematikk å gå inn i fordi virkeligheten deres står så vidt fra hverandre (men det gjør den jo som regel i saker som -om de er sanne- dreier seg om omsorgssvikt. Selv ble jeg veldig skeptisk til dama da jeg leste den bestselgende barneboka hennes og hun i kapittelet om søvn anbefaler alle å la babyene sove på magen fordi de sover best da. Hun mener god søvn er ofret på alteret for å unngå krybbedød. Da klappet jeg igjen boka. Ett barn død av krybbedød er ett for mye. At ungen sover litt lettere på ryggen er virkelig en minimal pris å betale.

      Reply
  22. Elise
    November 7, 2012 at 12:19 pm (2 years ago)

    Jeg bor ‘på landet’ ingen naboer innen 50-100meter. Kan gå ut med søpla eller hente posten mens barna sover, så lenge det ikke er mørkt etter at jeg og hunden gikk ut med søpla for noen år siden en sen kveld og jeg sto og kjefta på hunden som prøvde å karre seg gjennom hekken…det var ikke voffen min, men en mørk grå skygge som løp med tunge skritt opp på veien bort fra meg heldigvis(!!!), en grevling! Fikk med meg hunden, beina og bekkenløsninga og ‘løp’ inn ;P Den fikk vist nok kjeft den kvelden/natta, for jeg har aldri sett den etter det (en sommernatt tidligere jeg satt på trappa å venta på mannen som vart på festliglag nede i grenda her kom det også en grevlig labbende, facinerende vesen som jeg har stor respekt for og lar være, ringte heller viltnemda enn å gå ut til en som var påkjørt ved veien 1mil unna her ja!)

    Ungenes vindu peker ut mot hagen og fjæra vår så om jeg må kan jeg tusle rundt eller gjøre noe der kan jeg gjøre det om sommeren(!)…ellers har vi mat i huset stortsett hele tida så lider nok ingen nød, blir ikke å løpe 2mil for en pizza mens barna sover (eller er våkne) uansett ;P

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:10 pm (2 years ago)

      Oj! Det må ha satt et støkk! Godt det “bare” var en grevling som lurte da!

      Reply
  23. Anne-Beate
    November 7, 2012 at 12:28 pm (2 years ago)

    Jeg var nok nesten like overbeskyttende selv da datteren min var liten, men ser absloutt poenget til mannen her:) Vokste selv opp på en gård, og der var ikke arbeidsdagen slutt selv om det var sengetid for minstemann. Særlig sommerstid ble det ofte sene kvelder utendørs. Ergo sov jeg alene, uten å ta noe som helst skade av det. Våknet jeg, kunne jeg velge om jeg ville begi meg ut i pysjen eller legge meg igjen på egenhånd. Jeg visste jo at jeg fant noen et eller annet sted på eiendommen, og det er nok det viktigste. At ungene vet hvor en er.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:17 pm (2 years ago)

      Det er sant, og det er vel det som ville skremt ungene mine om de våknet og ikke fant meg. Det er ikke noe logisk sted å lete. Og både utgangsdøra til kjelleren som fører ut i hagen er for tung til at de klarer å åpne den selv.

      (Det der hørtes forøvrig ut som en veldig idyllisk barndom for en som er oppvekst under motorveibrua i Drammen!)

      Reply
  24. Annelie
    November 7, 2012 at 12:50 pm (2 years ago)

    Jeg kan ikke helt se problemen? Er vel bare å vekke ungen og gå og handle det. Er jo ikke ungene som ska styre de voksne. Foreldrene mine la meg i vogna eller tok meg med overalt og det var aldri problem. Dette er å lage en høne av en fjør.

    Reply
    • JenteMamma
      November 7, 2012 at 8:07 pm (2 years ago)

      Har du egentlig barn selv?

      Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:12 pm (2 years ago)

      Du har kanskje ikke barn? Du vekker jo ikke et barn som har sovnet med mindre du må til legen eller noe likenende dramatisk. Å sovne i vogna når man er ute på tur er helt vanlig, men også en helt annen situasjon.

      Reply
  25. Ida
    November 7, 2012 at 12:53 pm (2 years ago)

    Utrolig interessant tema! Og i jeg tenker at i slike situasjoner blir våre valg påvirket av vår implisitte hukommelse, altså den delen av hukommelsen som opererer utenfor bevisstheten. Hva slags erfaringer fikk man selv som barn, både det man husker godt og det som ligger gjemt??? Hvor bevisst er man på egne følelser i møte med sine barns følelser??? Jeg har tenkt mye på egne styrker og svakheter som mamma i møte med eget barn. Ville det vært noen forskjell på å stå i dusjen å ikke høre barn som gråter, kontra det å gå ut av huset?????? Sett av tidsrommet barnet var alene var nøyaktig likt???? Hvis jeg som mamma overveldes av egen dårlig samvittighet, vil jo det påvirke hvordan jeg evner å containe barnets følelser, tiden man må/ bør bruke på å roe ned barnet. Jeg ser jo også at for meg selv, og for mange andre, er det såååååå mye lettere å være med barn i de behagelige følelsene, det krever mer av meg når datteren min møter meg med ” mamma, idag har jeg ikke hatt det bra på SFO i det heeeele tatt!!!!” Men, jeg ville ikke vært disse stundene foruten, og er glad for at jeg får hjelpe henne med slike øyeblikk også. Så jeg tenker at om en mammapapppa går ut, er i dusjen, nede i kjelleren og bruker et par minutter på å fange opp at ungen gråter, så er det jo hvordan man reagerer deretter som utgjør den viktigste forskjellen for et barn!!!

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:19 pm (2 years ago)

      Takk for fine ord og gode tanker rundt tema, Ida! Barn har jo ingen bevisst hukommelse før fylte 2/3 år, så mye underbevisste ting som kan lurke rundt der. Særlig om de opplever noe skremmende.

      Reply
  26. anonym
    November 7, 2012 at 1:18 pm (2 years ago)

    Jeg går ALDRI ALDRI ALDRI ALDRI NOENSINNE ut av huset mens ungene sover! Hvis vi ser på film i kjelleren låser jeg ytterdør og tar med babycall. Ikke fordi jeg er hysterisk, men det finnes da noe som heter ansvar! Hvis jeg dusjer mens minsten sover, har jeg oppe alle dørene slik at jeg hører når han våkner, fordi jeg vet han blir redd om han er lenge alene. I tillegg får han ikke ligge alene i bilen noen gang heller. Jeg tenker at uansett hva som kan skje, eller ikke skjer om man forlater ungen en stund- det er bare IKKE verdt å finne ut av det! Det lille uskyldige og søte livet, jeg hadde aldri klart hvis noe hadde skjedd med ungene <3

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:13 pm (2 years ago)

      Det er en liten forsakelse å la være å gå ut ja. Endel av foreldrelivet.

      Reply
  27. Ina Shelby/Kjøkkentjeneste
    November 7, 2012 at 2:00 pm (2 years ago)

    Jeg ville nok i det konkrete tilfellet du skisserer hentet en pizza, men ikke mer. Nå er det jo også av nokså stor betydning hvor store barna er, hvor man bor, om de pleier å sove eller om det er vanlig at de våkner av mareritt.

    Jeg har tre gutter, som – bank i bordet – aldri har våknet etter at de har sovnet for kvelden. Det har vært av avgjørende betydning når jeg har vurdert det som greit å gå en kjapp tur i butikken. Butikken er nabohuset vårt, vi bor i hus, men i sentrum i en liten by. Mulig jeg hadde følt det annerledes dersom det var midt i en stor by, i en bygård med større risiko for at det skjedde meg noe mens jeg var ute, etc. Guttene er nå ni, elleve og tretten og er idag hjemme alene når vi er ute om kvelden. Dette synes de selvsagt er helt greit selv, ellers hadde vi ikke gjort det.

    En ting som er viktig synes jeg, og det er å ikke leve som om det verst tenkelige skulle skje hele tiden. Det virker som vi er vesentlig mer hysteriske nå enn for en del år siden. Det er en selvfølge å opptre ansvarsfullt i omsorgsrollen vår – som en annen lenger opp påpeker – men jeg tror det kan være en ganske hårfin grense mellom irrasjonellt hysteri og ansvarsfølelse. Det er mange hensyn som må vurderes i hvert enkelt tilfelle og som gjør at det er vanskelig å si noe generelt om en slik problemstilling.

    Ellers har en jeg kjenner fortalt meg at hun gikk en lang skitur hver dag babyen hennes sov formiddagslur – det hadde jeg selvsagt aldri, aldri gjort. Dette skjedde for over førti år siden – og sånne ting var nok vanlig før, men fullstendig utelukket for de aller fleste idag.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:20 pm (2 years ago)

      Lang skitur var litt i overkant ja! Har blitt klokere av å lese alle kommentarene her. Både alder og bosituasjon er viktige faktorer!

      Reply
  28. Marius Thorsen
    November 7, 2012 at 2:18 pm (2 years ago)

    Hva man enn lander på, er det viktigste at man tenker rasjonelt når man vurderer for og mot. Hvis man skal tillegge alle ting som kan skje like høy sannsynlighet, vil man aldri kunne gjøre noe som helst. Da må man bare mure seg inne for resten av livet.

    Kan fremmede komme inn og ta barna? I løpet av de fem minutter det tar å hente en pizza eller la bikkja tisse? Sannsynligheten for at en fremmed skal komme luskende inn i leilgheten i første omgang, er svimlende liten. At det skal skje akkurat i det man er ute i fem minutter, er mange ganger så lite sannsynlig som det igjen.

    At det begynner å brenne spontant i løpet av de fem minuttene, er også så usannsynlig at det knapt er verdt å vurdere engang.

    Da er sannsynligheten for at dere skal bli utsatt for et uhell i trafikken, noe som er mye mer sannsynlig enn den spontane brannen, så mye mer sannsynlig at det bare er å mure seg inne, kaste nøkkele og vente på å dø av naturlige årsaker.

    Det verste som etter all sannsynlighet kan skje, er at barnet våkner, og er våken i et par minutter før en kommer tilbake igjen. Det går bra. Barn overlever det. Barn blir ikke truamatisert av det engang.

    Derfor trasker jeg mer enn gjerne bort til bensinstasjonen som ligger et minutts gange unna, til pizzasjappa rett over veien, eller en bitteliten tissetur med bikkja, mens treåringen ligger og sover.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:20 pm (2 years ago)

      Takk for fornuftige innspill! Men utover at barnet blir redd om d våkner er d også et spørsmål om hva de gjør. Går ut for å lete etter foreldrene? Tenner noe fyrstikker for å få lys (som en beskriver under her?) eller går ut på balkongen for å se på stjernene? (som en fortalte om i diskusjonen Facebooksiden til bloggen)

      Reply
  29. maylen
    November 7, 2012 at 2:37 pm (2 years ago)

    Når jeg var liten, brukte mamma å legge babysitteren på rommet mitt slik at hun kunne gå over til naboen som nesten lå vegg i vegg med oss.Hun forklarte meg hvordan babysitteren funket og at jeg bare skulle snakke i den, også skulle hun komme tilbake. Husker ikke om jeg gjorde det noen ganger, men jeg husker at jeg syntes at det var helt greit. Var vel rundt 6 år da. Som alenemamma som hun var, så skadet ikke det at hun kom seg litt ut av husets fire vegger. Jeg var aldri redd og jeg visste hvor hun var og at hun var tilbake på et øyeblikk om jeg skulle trenge det :) Jeg ser ingenting galt i å gå til naboen (som er rett vedsidnav, ikke over gata engang) mens ungen på 6-7 år, som ellers klarer alt selv, sover søtt i sengen sin. Man er gammel nok til å forstå at mor ikke er langt unna, og man er gammel nok til å forstå hvordan man får tak i henne:)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:21 pm (2 years ago)

      Fin datter som unner mammaen sin å ha det hyggelig :-)

      Reply
  30. Marit
    November 7, 2012 at 2:49 pm (2 years ago)

    det vil jo avhenge av flere ting hvor grensene går:
    hvor gammelt barnet er, hvor stor avstand det er snakk om, og hvor lenge.

    Vi har som regel at en voksen alltid er hjemme, men innenfor definisjonen av hjemme gjelder også: hente post 10 meter fra huset, kaste søppel eller hente noe i sportsboden/garasjen max 5-6 meter fra huset. Vi bor i tomannsbolig i et rolig boligstrøk.

    Å dusje på kvelden, eller sitte ute på balkong/terrasse er helt greit, men har døren åpen så jeg hører det om noen roper på meg.
    Jeg har også gjort hagearbeid, men sagt i fra til barnet før det legger seg, slik at det vet hvor jeg er (hagen er også rett utenfor soveromsvinduet).

    Så man må bare kjenne på hva man er komfortabel med, og hva som er ansvarlig.

    Jeg synes det er mye skumlere at barnet har blitt så stort at hun har begynt å leke utendørs med venner i gata på dagtid, uten at jeg kan stå å passe på hele tiden.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:21 pm (2 years ago)

      Alder, avstand og hvor lenge er viktig. Pluss bosituasjon tror jeg. Men som du sier, det viktigste er å kjenne på egen magefølelse.

      Reply
  31. Andrea
    November 7, 2012 at 3:34 pm (2 years ago)

    Tidligere har jeg selv løpt ned på 7/11 fordi jeg har glemt å handle et eller annet, etter at barna er lagt (tvillinger på 1,5 år). Vurderte å ta med baby call (tror den hadde holdt akkurat), men gjorde det aldri. Det var 40-50 m fra ytterdøren. De første gangene var det ubehagelig, løp hele veien og var borte i maks 3 minutter, men det gikk heldigvis bra hver gang. Nå har jeg flyttet, og det er ca 100 meter til nærmeste butikk. Nå tør jeg ikke løpe ut lenger, synes det blir i lengste laget. Men har heldigvis en hyggelig nabo som jeg kan legge baby callen hos hvis jeg MÅ ut etter at de har lagt seg.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:22 pm (2 years ago)

      Nabo med babycall er et bra tips. Det må jeg også fikse meg!

      Reply
  32. Alenemor
    November 7, 2012 at 3:41 pm (2 years ago)

    Jeg er alenemor til to små på 3 og 5 år, og jeg ville aldri gått ut av huset når de sover! (Ikke når de er våken heller!).
    Det kan ofte være verdens beste slankekur :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:22 pm (2 years ago)

      Hahaha! Positiv vinkling! Jeg hadde sikkert endt opp med å spise Nesquick med skje da;-)

      Reply
  33. M
    November 7, 2012 at 3:55 pm (2 years ago)

    Da jeg var liten, tre år gammel kanskje, våknet jeg en kveld av mareritt, og huset var tomt. Mamma og pappa fant meg i gangen et par timer senere da de kom hjem fra et par glass vin hos naboene. Jeg hadde sovnet av utmattelse, rødkinnet og gråtsprengt i fjeset etter å ha gått gjennom hele huset og lett etter dem. Det høres jo traumatisk ut, men jeg tror det var verst for mamma. Hun kommer stadig tilbake til det. Og forlot aldri sovende unger i huset igjen. For min del tviler jeg på at jeg tok særlig skade av hendelsen, i det store bildet.
    Selv går jeg ut med søpla, og jeg sitter ute i bakgården om sommeren, etter at ungene har lagt seg. I våken tilstand har jeg latt treåringen være alene i fem minutter mens jeg sprang bort til en nabo og leverte en nøkkel. Han satt fortsatt og så på barne-tv da jeg kom tilbake.
    Men jeg har ofte stilt meg selv det samme spørsmålet som du gjør: er vi for hysteriske? Vet ikke helt, jeg ass. I teorien mener jeg det er helt greit å hente den pizzaen. Men jeg hadde nok når alt kommer til alt blitt sittende med de kjipe nudlene, jeg også.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:24 pm (2 years ago)

      Takk for godt innspill! Synes synd på mammen din i den situasjonen altså. Da hadde det nok blitt nudler på meg til barnet var 18 ;-)

      Jeg tenker som deg: I teorien er det nok greit å hente pizzaen, men i praksisk er jeg bare ikke tøff nok. Nabo med babycall er gull da.

      Reply
  34. Bente
    November 7, 2012 at 3:57 pm (2 years ago)

    Alenemor til ett barn på 3 år. Vi bor i 2.etg i blokk, og har søppelkassene 5 meter utenfor utgangdøren – så ja, jeg går ut med søpla når frøkna sover. Har heller ingen problemer med kjapp tur i kjellerboden, hvis det er mye som skal bæres ned, og det er mer lettvindt å gjøre det alene, enn å hale med seg en 3-åring ned alle trappene. Jeg har en gang gått til butikken, og var borte i 10 minutter, men det gjentas ikke. Frøkna sov hele tiden, men jeg hadde hjertet i halsen, og verdens dårligste samvittighet.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:23 pm (2 years ago)

      Ja, man kjenner fort hvor egne grenser går. Min gikk altså før pizzasjappa. Tror jeg, som deg, hadde hatt hjertet i halsen hele tida og det er det bare ikke verdt.

      Reply
  35. Hilde
    November 7, 2012 at 4:21 pm (2 years ago)

    Fokuset bør være på hva som er best for barnet, ikke hva ønsker og lyster den voksne har. Har man fått barn bør man ta ansvar også. Syns ikke man tar ansvar når man forlater barna alene igjen i huset

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:24 pm (2 years ago)

      Godt sagt!

      Reply
  36. Mmarte
    November 7, 2012 at 4:37 pm (2 years ago)

    Jeg har aldri gått fra barn som sover da de var små. Nå er de åtte og seks og det hender vi tar en tur til naboen en fredags kveld, men ALDRI uten at de vet om det på forhånd og har telefon lett tilgjengelig, våkner de så ringer de oss. Vi har alarm med skallsikring om natten som utløses hvis noen går ut eller inn, i tillegg har vi brannvarsling direkte til vaktselskap som ringer oss hvis alarm går. Vi stikker innom med jevne mellomrom for å ta en sjekk, og det hender eldstemann ringer for å sjekke at vi er tilgjengelige, hvis han våkner. Jeg ser ikke hvordan dette skal være noe særlig mindre sikkert enn om jeg satt nede i stua selv, eller sov som en stein i min egen seng. Det viktige for meg er at ungene kan stole på oss, så de vil aldri våkne og finne oss borte på natten uten at det er avtalt på forhånd

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:24 pm (2 years ago)

      Alarm hjelper nok på trygghetsfølelsen ja. Og at barna er blitt såpass store.

      Reply
    • Gry
      January 15, 2013 at 12:19 pm (2 years ago)

      Når de var små? Barna dine ER små, en seks og åtteåring er ikke modne nok til å skjønne hva det innebærer selv om du forklarer dem hvor du er på forhånd. Har selv to på samme alder og jeg forlater dem aldri alene, verken våken eller når de sover. Har du tenkt på hva de kan finne på når de våkner? Ikke sikkert de ringer deg, kanskje skal de finne på noe de vet de ikke får lov til som feks å finne fyrstikkene eller den store kniven de aldri får røre ellers… Det å være forelder handler om et ansvar for små mennesker som har rett på og trenger trygghet i mange år. Du gjorde valget å få barn, automatisk følger et langvarig ansvar med ditt valg.

      Reply
      • Tonje
        April 13, 2013 at 3:18 pm (2 years ago)

        Forlater du aldri en 8-åring alene, selv i våken tilstand? Jeg har selv en jente på 8 år, og hun er hjemme i en time alene etter skoletid før jeg kommer fra jobb. Det har jeg ingen problemer med, fordi jeg vet at hun er moden nok til det. Det er ikke så lett å sette absolutte grenser ut fra alder, for det er forskjellig fra barn til barn. Kanskje er ikke din 8-åring moden nok til å være alene, det vet ikke jeg. Men ikke kritiser en mor som kanskje har en mer moden unge….

        Reply
  37. maritha
    November 7, 2012 at 5:04 pm (2 years ago)

    Jeg er nok en av de uansvarlige foreldrene det blir snakket om her. Jeg klipper plenen når ungene sover (med hørselvern!!), jeg har ingen problemer med å sitte hos naboen når ungene sover (med babycall) jeg lar minstemann på 1 år sitte i bilen mens 5åringen blir levert i bhg, 7 åringen kan sitte hjemme mens jeg handler hvis han vil (våken) allee har sittet i bilen mens jeg gjør noen småærend på butikken, ungene har fått leke ute alene uten at jeg har forfulgt dem fra de var rundt 3 år osvosv. Alt kommer ann på hvor man bor tenker jeg. Man lever i et hysterisk samfunn føler jeg. Det at man dusjer med åpen dør når ungene sover sånn i tilfelle de våkner er for meg rart. Jeg sitter gjerne i badekaret med musikk på og døra men for all del folk er forskjellige. Jeg mener huset kan likevel brenne ned når man sover. Ungene kan slutte å puste selv om man sitter rett utenfor døra deres med babycall med kamera og all mulig slags dippedingster opp i ansikter. Sannheten er at selv om man er mor og har et ansvar, så hjelper det ikke å gå å være bekymret hele tiden (er forresten helseskadelig å være stressa ohele tiden)elukka.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:25 pm (2 years ago)

      Takk for at du delte tankene dine. Folk er forskjellige og det vitkigste er at man finner en måte å leve på som funker for en selv :-)

      Reply
    • Nina
      January 15, 2013 at 12:43 pm (2 years ago)

      @maritha: Håper for guds skyld barna dine overlever barndommen med deg som mor. Syns du er totalt uansvarlig som forlater en sjuåring hjemme alene mens du er i butikken. Har du noen gang tenkt på hva han kan finne på? For ikke å snakke om at du lar barna passe seg selv ute fra de er tre år! Regner med at dere bor for dere selv langt på landet, ellers hadde det vel kommet bekymringsmeldinger på deg for lenge siden. Jeg synes synd på barna dine som er prisgitt deg som “ansvars/omsorgsperson”

      Reply
  38. Ragnhild
    November 7, 2012 at 6:14 pm (2 years ago)

    “Not in my dream”; I stay put – men nudler er ikke menneskemat – vomfyll kaller jeg dem. Ikke spiser jeg dem, heller ikke tar jeg sjansen på ikke å ønske leve lenger – om katastrofen skulle være ute! Det skjer ikke deg – sier du?

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:26 pm (2 years ago)

      Hehe. Vomfyll er ordet! Næringsinnhold = null. Jeg har alltid en pakke liggende igjen fra jeg har vært sjuk. Da får jeg bare lyst på Mr Lee, potetgull eller mariekjeks. Ultimat comfort food! (selv om food her sikkert burde stå i klammetegn;-) )

      Reply
  39. Tonje
    November 7, 2012 at 7:07 pm (2 years ago)

    Har to barn, 4 og 1 år. Jeg går ut i søpla og ut i hagen, men ikke lenger. Da eldstemann var 2 år gikk jeg et par timer til naboen med babycallen på. Gikk bra men hadde ikke gjort det igjen. Da jeg selv var 4 år våknet jeg og ingen var hjemme, da hadde pappa gått til naboen. Jeg var helt hysterisk og vil ikke at mine barn skal oppleve det selv.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:28 pm (2 years ago)

      Nei jeg tror ikke det er noe hyggelig opplevelse for barna. Kan ikke beskytte barna mot alt, men akkurat her er det lite offer å unngå det.

      Reply
  40. Irene
    November 7, 2012 at 7:32 pm (2 years ago)

    Hvordan føles det for oss voksne hvis vi ikke finner barna våre når vi er på butikken eller de er ute alene.Jeg blir rimelig redd…det går jo bra fordi vi voksne tenker som oftes rasjonelt i de situasjonene.Men hvis en unge på 3-6 år våkner om kvelden og ikke finner noen voksne.Tenk hvor redd det barnet blir…10 minutter er ganske lenge for den ungen.Jeg går ut med søppla og lufter hunden i hagen,men drar aldri på butikken o.l.Ellers så har hun vært ute i hagen alene å lekt siden hun var 4 år,men da vil hun alltid ha med seg hunden vår ut.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:27 pm (2 years ago)

      Å snu på situasjonen var et godt poeng! Hvordan ville det føltes om vi våknet og barnet var vekk?

      Reply
  41. Ingerla
    November 7, 2012 at 8:42 pm (2 years ago)

    Hei,
    Da datteren min lå i sprinkelseng gikk jeg
    ut i opp til 15 minutter. Det hadde nok
    sammenheng med at hun aldri hadde
    våknet tidlig på kvelden. Jeg tenkte at det
    værste som kunne skje var at hun gråt i
    15 minutter (men det skjedde aldri). Jeg
    tenker ikke på brann og sånne ting,
    synes der blir for ekstremt (vi bor i hus og
    vil selv være ansvarlige for ev branner). Nå
    når hun er tre år går jeg aldri ut så lenge,
    og aldri langt fra huset. Det ville vært
    uhyggelig for henne å stå opp å finne
    huset tomt. Jeg synes det er viktig ikke å
    være FOR engstelig!

    Reply
    • Chrstine
      November 8, 2012 at 9:41 pm (2 years ago)

      “Jeg tenkte at det verste som kunne skje var at hun gråt i 15 minutter.” Tenk deg selv hvis du hadde vært ordentlig redd, og grått/vært hysterisk. Da er 15 m inutter LENGE!

      Reply
      • Susanne Kaluza
        November 11, 2012 at 3:35 pm (2 years ago)

        Det er sant. Er du redd er bare fem
        minutter en evighet. Fem minutter med ungen borte i en park?

        Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:28 pm (2 years ago)

      Ja, det er jeg helt enig med deg i. Viktig å finne rett balanse. Derfor er jeg glad for så mange gode innspill fra dere!

      Reply
  42. Gunhild
    November 7, 2012 at 9:58 pm (2 years ago)

    Jeg syns det er vanskelig å svare enten eller, for det blir litt relativt for meg. Avhenger av alder på barna, bosituasjon osv. Slik vi bor nå, rekkehusleilighet, rolig område så går jeg fint ut med søpla eller er ute i hagen feks. KJelleren er jo også inne i selve huset vårt.
    Jeg holder meg innafor “husets sone”, det føles riktig for meg. Naboen bor vegg-i-vegg, men jeg ville ikke gått ut av huset og rett borti gata mens ungene var igjen alene og sov. Føler jeg må ha oversikt og kontroll.
    Tenker det er vanskelig å sammenligne en bygård med egen enebolig mer landlig til. Jeg ville nok ikke følt det på samme måte å være ute i en bakgård hvor ungene sov i en leilighet i 5. etasje, som feks å være ute her i hagen…
    Den der trygghetssonen og radiusen jeg har for hva som er akseptabelt og ansvarlig er nok muligens ganske mental- altså, det kommer an på barnas alder, beliggenhet, bosituasjon etc. 10 meter unna ungene i en blokkleilighet midt i byen ville av en eller annen grunn føltes mye mer enn 10 meter unna her vi bor nå.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:27 pm (2 years ago)

      Jepp. Det er de mentale grensene som avgjør. For å hente noe i kjellerboden må jeg f.eks gjennom tre låste dører. Da kunne jeg likegjerne vært på Rimi.

      Reply
  43. Bodil
    November 9, 2012 at 11:26 am (2 years ago)

    Jeg bor i en kjeda enebolig i boligfelt i et nokså landlig strøk. Min datter er 4. Stikker ut med søpla (ca 2 min borti veien) og kan ta en snartur innom garasjen eller låne egg av naboen (de er jo nesten vegg-i-vegg, bare garasje mellom). Hvis jeg skal mer enn bare hente eller låne noe (altså hvis det er fare for at jeg blir borte mer enn ca 5 min) så har jeg med baby call. Hadde jeg hatt pizzasjappa over gata hadde jeg ringt og bestilt og så løpt ut for å hente når den var klar.

    Men – hadde jeg bodd som deg så hadde jeg også følt at jeg hadde forlatt hjemmet om jeg gikk ut eller i kjelleren, og da hadde jeg ikke gjort det – så for meg kommer det an på hvor og hvordan man bor.

    Da mini var mindre tenkte jeg ofte sånne katastrofetanker som “hva hvis jeg faller og brekker noe og ikke kommer meg noen vei og ingen finner oss på flere timer” bare jeg gikk ned trappa ute for å hente posten mens han lå inne og sov. Eller enda verre – hva hvis jeg faller og slår hodet og ikke greier å gjøre rede for meg og så er det ingen som vet at babyen er alene før pappaen kommer hjem om timesvis. Som mamma er det visst mye man skal tenke på :)

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 13, 2012 at 10:26 pm (2 years ago)

      Hahaha, sånne katastrofetanker har jeg fortsatt. Dog ikke like ille som da de var helt nye ;-)

      Reply
  44. Vibeke
    November 9, 2012 at 11:57 pm (2 years ago)

    Jeg har vokst opp i et “møblert hjem” og kommer fra en helt normal familie, men opplevde som barn både å
    1: flere ganger våkne alene
    2: våkne av at en fremmed hadde tatt seg inn i huset (og inn på mitt rom!)
    så nei; jeg har ikke følt at det var ok å gå fra ungene når de sover.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 11, 2012 at 3:40 pm (2 years ago)

      Uff, det må ha vært ekle opplevelser å ta med seg! Skjønner godt du ikke ønsker det samme for barna dine!

      Reply
  45. Cathrine
    November 19, 2012 at 9:41 pm (2 years ago)

    Min datter er snart 5 og jeg har akkurat begynt å gå litt fra henne I våken tilstand, vel og merke. Vi bor og midt I byen så det har vært en kort tur I butikken som ligger I 1 etg I gården vår og en rask tur for å hente noe I bilen. Jeg satt på Skype mellom min Mac hjemme og telefonen min som var med I hånden. Så vi hadde hele tiden kontakt. Men jeg mener man må se an barna, min datter er veldig forsiktig og gjør fint lite uten å spørre først.

    Reply
    • Susanne Kaluza
      November 20, 2012 at 12:57 pm (2 years ago)

      En tur i butikken i undertasjen blir jo omtrent som å gå i kjellerboden for folk med hus :-) Som du sier :viktig å se an barna og å si ifra til dem når man kan.

      Reply
  46. Monica
    November 20, 2012 at 12:55 pm (2 years ago)

    Jeg går ut med søpla, den er jo rett utafor. Og jeg kan gå i posten, eller ut til garasjeanlegget å hente noe i bilen. Men er ikke ute mer enn maks 2-3 minutter.
    Vi kan også være hos naboen, men da må babycallen være med og jeg sjekker en gang i timen ca.
    Jeg hadde nok ikke gått over veien for å kjøpe pizza da, bare hvis babycallen rakk dit:)

    Reply
    • Monica
      November 20, 2012 at 12:56 pm (2 years ago)

      Også bor jeg i et rekkehusområdet med masse barnefamilier. Lite sentralt. Hadde tenkt litt annerledes om jeg bodde i en storby:)

      Reply
      • Susanne Kaluza
        November 20, 2012 at 12:58 pm (2 years ago)

        Varierer nok fra hvordan man bor til ja, og også f.eks noe så enkelt som hvordan nabohuset ligger ifht eget hus, og kanskje også hvor barnerommet er plassert i huset?

        Reply
  47. Silje
    December 18, 2012 at 7:54 pm (2 years ago)

    Jeg har ikke barn selv, men er ganske sikker på at jeg ville vært skeptisk til å forlate barna mine om jeg hadde det.
    Da snakker jeg ikke om å gå med søpla, eller være i hagen eller noe, men mye kan skje på 10 minutter. Det er det ingen tvil om.

    Ei venninne av moren min bodde i nord-norge med mannen og to barn på 3 og 5 år. Rett på andre siden av veien ( landevei, det er snakk om maks 30 meter ) bodde et vennepar. De hadde tenkt at det gikk greit å gå å ta en kaffe hos de en kveld etter at barna var lagt. De hadde babycall med, og gikk å sjekket barna annehver gang hvert kvarter. Moren skulle gå å sjekke og så at det veltet røyk ut av flere vinduer i boligen. De kom seg aldri inn for å redde barna, og da brannvesenet kom, var det for sent. Det tar faktisk bare ti minutt for at et hus skal bli overtent.

    Jeg sier meg enig i det en annen lenger opp sa, hvis du har kontakt og stoler på fks en nabo, kan de ha litt oversikt mens du hadde løpt ned for å få deg en bedre middag en nudler ;)

    Reply

1Pingbacks & Trackbacks on Går du ut av huset etter at barna har sovnet?

  1. [...] innenfor en ett minutts radius. I tillegg til en skredder, en skomaker, to sushi restauranter, en pizza takeaway, to barneskoler og  tre parker med lekeplass. Men enda viktigere: Innenfor den samme bittelille [...]

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *






Comment *